Skogforskningens gull
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Nyhet | Dato: 16.05.2012
De faste, langsiktige forsøksfeltene er gull verdt for skogforskningen. I økosystemer der endringer skjer sakte er det verdifullt å følge opp samme sted med målinger i lange tidsserier.
De faste, langsiktige forsøksfeltene er gull verdt for skogforskningen. I økosystemer der endringer skjer sakte er det verdifullt å følge opp samme sted med målinger i lange tidsserier.
Noen kaller de langsiktige forsøksfeltene gull, andre kaller dem skogforskningens arvesølv. I dag har forskningen mer enn 1000 langsiktige forsøksfelt over hele landet. De første forsøksfeltene i skog ble anlagt tidlig på 1900-tallet (Kiær), og pionerene i skogforskningen etablerte en stor mengde forsøk, med meget begrensede ressurser mellom 1917 og 1930.
Verdien av de langsiktige forsøksfeltene er fremdeles meget stor, blant annet i forhold til forventede endringer i klima. Tidvis var formålet med anlegget et annet enn det kan være i dag. Studier av gjødslingsforsøk, kalking, ungskogpleie og tynninger i skog krever et langt tidsperspektiv og gjentatte revisjoner.
Landbruks og matdepartementet gir årlig en bevilgning for å understøtte vedlikehold og oppmåling i forsøksfeltene.
Om Skog og landskap
Norsk institutt for skog og landskap er et nasjonalt institutt for kunnskap om arealressurser. Instituttet formidler kunnskap til myndigheter, næringsliv og allmennhet for å sikre bærekraftig forvaltning og verdiskapning knyttet til arealressursene. Skog og landskap er organisert under Landbruks- og matdepartementet.
De faste, langsiktige forsøksfeltene er gull verdt for skogforskningen. I økosystemer der endringer skjer sakte er det verdifullt å følge opp samme sted med målinger i lange tidsserier. (Foto: Bård Løken/ Samfoto)