Hjelper ikke å frede rypa

• Les hele saken hos Newswire

– I områder uten jakt ser vi at rypesvingningene er omtrent like store som der det jaktes. I områder av Jämtland har det for eksempel ikke vært rypejakt siden 1996, uten at det er blitt flere ryper der, sier Maria Hörnell-Willebrand, en av Sveriges fremste rypeforskere.

Rypetellinger, jaktstatistikk og radiomerking brukes når rypeforskerne skal finne ut av rypenes dødsårsaker, spredningsmønster og formering.

– Rypene sprer seg over for store områder under høst- og vårtrekket. Det spiller derfor liten rolle at du stenger dine ti kvadratkilometer for jakt hvis grunneierne i nærheten gjør noe helt annet, sier Hörnell-Willebrand.

De nordligste fylkene i Skandinavia har helt ulike forvaltningssystemer for rype, men opplever de samme opp- og nedturene for rypebestanden.

Jakt på statsgrunn
Rundt halvparten av Norges i 55 000 rypejegere jakter på statsgrunn, der jakta bestyres av Statskog og lokale fjellstyrer.

Statskog er enig i at lokal fredning sjelden løser problemet.

– Det er mange eksempler på at et område ble fredet, men så ble det ikke flere ryper der likevel. Skal fredning ha noen effekt, må det gjøres i stor skala, sier Jo Inge Breisjøberget, fagsjef for jakt og fiske i Statskog.

– Et av problemene med å frede et område, er at man får et høyere antall jegere på områdene i nærheten, sier Breisjøberget, som holder på med en doktorgrad om rypeforvaltning.

Statskog prøver ut effekten av forskjellige forvaltningsmodeller i flere områder i Nordland. Kvotejakt og jakttrykksbegrensing prøves ut. Det gjør også refugier, som betyr at et område stenges for jakt.

Landets største grunneier
Statskog er landets største grunneier. Statens grunn utgjør 60.000 km2, det vil si 1/5 av fastlands-Norge. Staten er 100 prosent eier av Statskog SF. Eierskapet utøves av landbruks- og matministeren.

• Les mer om jakt på Statskogs grunn