For landbruksdelen av møtet var hovedsaken reformen i EUs felles landbrukspolitikk (CAP-reformen). CAP-reformen omfatter fire hovedområder: Den fellesmarkedsordningen (CMO), bygdeutvikling (pilar2), direkte støtte og forordningen med «horisontale» regler (måling og rapportering mm).

Under rådsmøtet landbruk i mars ble det en generell enighet om veien videre og det irske presidentskapet fikk et mandat for trepartsforhandlingene med Europakommisjonen og Europaparlamentet om CAP reformen.

Formannskapet, ved den irske landbruksministeren Coveney, redegjorde for status for trepartsforhandlingene mellom Europaparlamentet, Rådet og Europakommisjonen. De store gjenstående spørsmålene i forhandlingene – bl.a. (gjennomføringen av) miljøkravene, graden av støtte koplet til produksjon og den felles markedsordningen - ble ikke tatt opp i rådsmøtet den 13.5. Grunnen var antakelig at formannskapet vurderte det som lite sannsynlig at landene ville endre sine posisjoner på disse områdene før de får presentert et forslag til en samlet pakke. Coveney varslet at et slikt helhetlig forslag vil bli presentert før rådsmøtet for landbruk i Luxembourg i juni.

Formannskapet forsøkte imidlertid å bringe arbeidet framover på områder som de vurderer som aktuelle for justeringer av landenes posisjoner. Det gjaldt tre konkrete spørsmål i trepartsforhandlingene; Definisjonen av en «aktivt landbruksvirksomhet», støtte til unge bønder og støtte til mindre gårdsbruk.  Hensikten var å rydde av veien noen konkrete uenighetspunkter for å øke muligheten for en enighet om hele reformen i juni. De tre sakene som ble trukket fram i rådsmøtet har konsekvenser for støtten og medlemslandenes fleksibilitet i gjennomføringen av landbrukspolitikken.

Definisjon av aktiv landbruksvirksomhet
For å sikre at landbruksstøtten (direkte støtte, pilar 1) treffer målgruppen som man ønsker å nå, nemlig aktive landbruksvirksomheter, arbeides det med en definisjon som avgrenser støtteberettigede til å være aktive landbrukseiendommer som primært drives med dette som formål. En rekke virksomheter i Europa med andre formål enn landbruk eier landbruksarealer og driver i noen grad også jordbruksproduksjon.  Alle land ønsker en målretting av støtten slik at denne går til aktive landbruksvirksomheter.

Forslaget som nå ligger på bordet er en obligatorisk «negativliste» med oversikt over virksomheter som ikke kvalifiserer til begrepet «aktive landbruksvirksomheter». En rekke land, herunder Tyskland, Finland, Estland og Danmark støtter irenes forslag om at dette skal være et obligatorisk system i EU. Andre mener dette opplegget kan være frivillig (Slovakia og Litauen) slik at medlemslandene kan legge til og trekke fra virksomheter på negativisten basert på nasjonale behov.

Landbrukskommissær Cioloş kommenterte diskusjonen bl.a ved å forklare at opplegget slik det nå var utformet ikke ekskluderte for eksempel et forsikringsselskap med landbrukseiendommer å få støtte, men selskapet må i så fall dokumentere at eiendommene drives med landbruk som formål.

Støtte til små landbrukseiendommer
En rekke land (Belgia, Tyskland, Storbritannia, m.fl) tok til orde for at ordningen med støtte til små landbrukseiendommer skal være en frivillig ordning for medlemslandene. Sverige la vekt på de administrative kostnadene ved en slik ordning.

Støtte til unge bønder (under pilar 1 i CAP)
Flertallet ønsker ordningen med støtte til unge bønder som en frivillig ordning og noen land ønsker dette bare skal gjelde for overdragelser som skjer etter at reformen er vedtatt. Tyskland og Finland er tilhengere av denne ordningen plasseres under bygdeutvikling (pilar 2) i CAP.

Rådsmøtet var i hovedsak en test av kompromissviljen i medlemslandene før innspurten i trepartsforhandlingene om reformen av CAP. Skillelinjene besto imidlertid nokså intakt etter at diskusjonen av avsluttet. Noen formuleringer kan imidlertid være til hjelp for formannskapet i forhandlingene om et samlet forslag til reform som etter planen skal presenteres i juni. Reformer i landbrukspolitikken i EU er ingen ny øvelse, men det er første gang den gjennomføres med 27, snart 28 medlemsland, der både rådet, Europakommisjonen og Europaparlamentet er deltakere.

Andre saker
Av andre saker som var oppe på rådsmøtet var nok et mislykket forsøk på å skape en felles EU posisjon i forkant av revisjonen av vinproduksjon i den internasjonale vinorganisasjonen. Landene som utgjør det blokkerende mindretallet i denne saken er tvilende til at det finnes et rettslig grunnlag for en felles EU posisjon på dette området.

Rådet behandlet rådskonklusjoner om vurdering av regelverket for økologisk jordbruk som et A-punkt. Matråden har sendt egen rapport på dette punktet.

Videre behandlet rådet mandatet for siste forhandlingsmøte i forhandlingene om en avtale om bærekraftig skogforvaltning i Europa. Dette gikk også som et A-punkt.