Spørsmål

"Nationen har mandag 9. november 2009 et oppslag på at miljøtrusselen fra økende nitrogen- og fosforutslipp kan minskes kraftig dersom jordbruket i framtida tar i bruk urin fra mennesker som gjødsel. Hver voksen person produserer 400-500 liter urin pr. år. Det er nok gjødsel til å produsere 200 kilo hvete, som igjen gir 350 brød. Thomas Cottis, høgskolelektor ved Høgskolen i Hedmark, uttaler: "Urin fra det norske folk er nok til å gjødsle hele det norske kornarealet hvert år." 

Hva mener statsråden om dette forslaget?"

President,

Jeg må jo innrømme at jeg i de siste dagene har gjort meg noen strøtanker om bakgrunnen for dette spørmålet, og jeg ser av dagens utgave av Aftenposten at representanten Trældal har utdypet bakgrunnen for sitt spørsmål, og jeg skjønner av avisen at representanten kan føle seg trengt til et oppfølgingsspørsmål om det kan være riktig å bruke midler på forskning på det aktuelle temaet.

Når representanten Trældal også mener det er nødvendig å få spørsmålet belyst fra Stortingets talerstol, er min første reaksjon er at dette spørsmålet burde vært rettet til miljøvernministeren.

Det er naturligvis avløpssystemer og infrastruktur, og ikke minst kostnader knyttet til dette, som først og fremst gjør at det aktuelle forslaget etter all sannsynlighet ville bli helt uforholdsmessig kostbart som miljøtiltak i stor skala.

Når det gjelder jordbruket, president, har vi i stor grad den teknologien som er nødvendig for å håndtere et helt naturlig avfallsprodukt som urin fra mennesker. Teknologien som brukes til husdyrgjødsel er helt overførbar, og metodene sørger for at næringsstoffene ikke går tapt og ikke skaper stor fare for forurensing. Det viktigste politiske budskapet her er at jordbruket på denne måten i mange tilfeller nøkkelen til et mer bærekraftig samfunn hvor det meste av næringsstoffer resirkuleres. Representanten Trældal kan ikke ha skjønt kretsløpet i landbruket når han mener at avfallsprodukter som steril urin ikke kan brukes som gjødsel for å produsere rene og flotte landbruksvarer.  

President,

Dersom representantens eventuelle oppfølgingsspørsmål handler om forskning, er mitt svar at vi har og bør ha akademisk frihet i Norge. Det er også viktig at det er stor takhøyde for at forskere tar opp spørsmål til diskusjon, selv om noen ideer og forslag som kommer kan virke mindre realistiske i dag, og ut fra en samlet vurdering. President, det er ingen grunn til å skylle ned ideer som i fremtiden kan vise seg å bli strålende løsninger.