Spørsmål

Det snakkes så mye om nedbygging av dyrket areal, men svært lite om nydyrking. Norge har store områder med god jord som med fordel kunne vært dyrket opp som for eksempel i Hedmark fylke. Hvorfor legger ikke statsråden til rette for dette?

President,

Jeg vil først understreke at jeg er svært opptatt av å begrense nedbygging av dyrka jord vi har i dag. Nedbygd jordbruksjord er tapt for matproduksjon for alltid. Det er derfor spesielt viktig å unngå nedbygging i de områdene hvor vi har den beste jorda og de beste vekstforholdene.

Nydyringsarealer har sjelden tilsvarende kvalitet. Dette sier seg egentlig selv. Hadde disse arealene vært like gode som det som faktisk er oppdyrket areal i dag, så ville også disse arealene vært dyrket opp av våre forfedre. Men som sagt er det ingen regel uten unntak. Det finnes selvsagt potensielt dyrkbare arealer som har jord av høy kvalitet. Dette er altså unntaket og ikke regelen. Jeg er derfor stolt over at den rødgrønne regjeringen har bidratt til at nedbyggingen av jordbruksareal er redusert de siste årene. På den måten bidrar vi til å bevare produksjonspotensialet for framtida.

Så til nydyrking. Regjeringen stimulerer til nydyrking. I dag kan nydyrking utgiftsføres i sin helhet det året den gjennomføres, selv om verdien av nydyrkingen fordeler seg over mange år fram i tid. Dette gir altså en betydelig skattegevinst for den som nydyrker. Videre vil et hvert godkjent nydyrket areal motta areal- og kulturlandskapstilskudd, og dermed øker det bondens inntekter.

Nydyrkingen har også vært økende etter at den rødgrønne regjeringen kom til makten. Nydyrkingen var nede i 7.300 dekar i 2002, mens den i fjor var hele 20.000 dekar. Og Hedmark er av de fylkene hvor det nydyrkes mest. Dette viser at vi har greid å skape framtidstro i næringen gjennom å ha tilrettelagt for en bedre økonomi generelt. Jordbruksoppgjørene har gitt grunnlag for et inntektsløft på om lag 70 prosent eller vel 110 000 kroner per årsverk fra 2006 til 2011, med prognosegrunnlaget fra forhandlingene i 2011. En slik utvikling gir framtidstro. Den økte nydyrkingen er en god indikator på at politikken virker, og at vi på den måten legger til rette for økt matproduksjonen i framtiden.