Landbruks- og matministerens svar i Stortinget på spørsmål nr. 10 til Stortingets spørretime 13.04.2011

Spørsmål

Siden 2004 har vi sett en forvaltning av rovvilt som ikke har forholdt seg til noen av forutsetningene Stortinget la til grunn for forliket. Politisk har ingen statsråd informert Stortinget om dette. Resultatet er at alle andre interesser enn rovvilt fortrenges i bl.a. Østre Hedmark. Nå øker også presset på resten av fylket, og Mattilsynet har meldt seg på med å varsle beitenekt dersom ikke tapsprosentene går ned. Til sammen en meget effektiv fortrengingspolitikk. Hvordan kunne statsråden la dette skje?

President,

Mange dyr dør på beite av ulike årsaker og det er viktig å se på tiltak for å redusere lidelsen for dyr. Årsaken til tapene er mange, men rovvilt står for en stor andel av tapene. Sykdom, skader og andre årsaker er med på å gjøre tapene så høye som de er for tida. Det er positivt at Mattilsynet har oppmerksomhet på dyrevelferd for dyr på beite. Jeg vil imidlertid understreke at Mattilsynet ikke har gjort vedtak om beitenekt i beitesesongen 2012. Jeg mener likevel det var uklokt av Mattilsynet å rasle med det sterkeste virkemiddelet vi har, før det er gjort en grundig vurdering i de enkelte konkrete sakene.

Rovviltforvaltningen er basert på rovviltforliket i 2004, som også Høyre stilte seg bak. Målsettingen er todelt, det skal legges til rette for bestander av rovvilt og for levedyktig beitenæring. Dagens situasjon er at vi har oppfylt, i mange tilfeller overoppfylt, målsetningene om å bygge opp rovdyrstammene. I mange områder er det flere rovdyr enn det bestandsmålene tilsier. Men på det andre området, å sikre en levedyktig beitenæring er vi ikke i mål. Tap av beitedyr viser at konfliktnivået fortsatt er for høyt. I 2010 ble det erstattet 2000 flere sauer og 9000 flere rein enn i 2004. Dette er etter min mening en svært alvorlig situasjon.

På bakgrunn av at konflikten har vært vedvarende over en årrekke før regjeringen tiltrådte i 2005 ble det både Soria Moria I og II nedfelt tiltak med sikte på å redusere konflikten. Men tapene er ikke redusert og det er ingen grunn til å være tilfreds med situasjonen.

Gaupe og jerv står til sammen for 65-70 prosent av erstattet sau og enda mer for rein. Kvoter på gaupe og lisenser på jerv har økt de siste årene. Likevel viser bestandsutviklingen at det bør tas ut større andel av bestanden for å komme ned på bestandsmålet. Forutsigbarhet er avgjørende for at vi skal kunne bruke utmarka til verdifull matproduksjon, da må bestandene ned til de bestandsmålene som rovdyrforliket bygger på. Målretting av uttak til viktige beiteområder vil ha stor tapsreduserende effekt.

Dette skal, president, skje samtidig med en rekke andre tiltak. Med midler over jordbruksavtalen arbeides det kontinuerlig med å forbedre beitebruken gjennom å stimulere til hensiktsmessig organisering og samarbeid mellom dyreeiere. Det pågår et nasjonalt beiteprosjekt med målsetting om et bedre sauehold og mindre tap på beite.

Regjeringen har økt avsetning til forebyggende tiltak fra 32 millioner kroner i 2005 til 80 millioner kroner i 2009 og 68 millioner kroner i 2011. Dette gir berørte dyreeiere større mulighet til å søke om støtte til tiltak for å forebygge rovviltskader.

Regjeringen videreførte erstatningsordningen som sikrer den enkelte dyreeier erstatning for dokumenterte og sannsynlige rovvilttap. På bakgrunn av stort sprik mellom dyreeiers og forvaltningens oppfatning av faktisk tap pga rovvilt arbeider nå et ekspertutvalg med forbedringer av erstatningsordningen for husdyr. Dette ble også nedfelt i Soria Moria. Utvalget som arbeider med dette skal avgi rapport i juni.

Statens Naturoppsyn er styrket og har større kapasitet på skadefellingsoppdrag og opplæring av lokale fellingslag. Antall skadefellingstillatelser har økt fra 68 i 2005 til 192 i 2010 og faktiske fellinger var økt fra 24 til 93. Regjeringen legger også opp til at deltakere i kommunale fellingslag skal få kompensasjon fra første dag.

Dyreeiere som får pålegg fra Mattilsynet om midlertidig nedsanking av sau fra beite har rett til kompensasjon for de kostnadene dette eventuelt medfører.

Med oppretting av Rovdata i 2010 er det lagt opp til økt lokal medvirkning i bestandsregistreringen. Dette vil øke kvaliteten av og tilliten til offisielle bestandsestimater.

Så president, har regjeringen gjennom dette tatt en rekke grep for å sikre økt forutsigbarhet og fortsatt levedyktig næringsdrift basert på landbrukets ressurser i områder med rovvilt.

Nå har jeg store forventninger til at Stortinget på samme måte tar ansvar og sikrer en videre, bredt politisk forankret forlik om ulv og bjørn. Dere har fått muligheten til å være med på å avgjøre veien videre i den norske rovdyrpolitikken, jeg forventer at dere griper denne muligheten. Ikke minst fordi mange i landbruket investerer et helt livsverk når de velger å gå inn i matproduksjonen. De fortjener en langsiktig og forutsigbar rovdyrpolitikk som står seg over tid og er forankret i bredden av norsk politikk.