Landbruks- og matministerens svar på spørsmål nr. 11 til Stortingets spørretime 06.04.2011

 

Spørsmål

Mattilsynet vurderer å gi 400 sauebønder beitenekt for beitesesongen 2012 dersom tapstallene for 2011 ikke går ned. Synes statsråden det er riktig å ta beiteretten fra bønder som har sin inntekt enten helt eller delvis fra denne næringen på grunn av for høye tapstall som følge av dagens rovdyrpolitikk?"

President,

Mange dyr dør på beite av ulike årsaker, og det er viktig å se på tiltak for å redusere lidelse for dyr i denne sammenhengen. I enkelte områder er tapene så store at Mattilsynet vurderer det som uforsvarlig i forhold til dyrevelferden. Årsaken til tapene er mange. Men, det er riktig som stortingsrepresentanten påpeker at rovdyr står for en stor del av disse, men også sjukdom, skader og andre årsaker er med på å gjøre tapene så høye som de er.

Det er positivt at Mattilsynet har oppmerksomhet på dyrevelferd for dyr på beite. Jeg har tillit til at Mattilsynet utøver det nødvendige tilsynet og vurderer tilpassede tiltak i det enkelte tilfellet. Slik jeg oppfatter det er Mattilsynet primært opptatt av at de som har høye tap, må forsøke å finne ut av hva som kan gjøres for å få tapstallene ned, i tett dialog med berørte parter.

President, jeg vil understreke at Mattilsynet ikke har gjort vedtak om beitenekt. Men jeg mener likevel det var uklokt av Mattilsynet å rasle med det sterkeste virkemiddelet vi har, nemlig beitenekt, før det er gjort en grundig vurdering i de enkelte, konkrete sakene.

Daværende landbruks- og matminister og daværende miljøvernminister sendte 28.07.2006 et brev til de offentlige instansene som har ansvar for rovdyrforvaltningen. I dette brevet er det presisert hvordan myndighetenes oppgaver skal håndteres når det gjelder å utrede tapsårsaker og å foreslå relevante tiltak som kan bedre situasjonen for dyrene på beite i forbindelse med rovdyrfare.

Der står det: Mattilsynet og fylkesmennene må i områder med stor fare for rovdyrangrep arbeide for at det blir satt i verk effektive forebyggende tiltak. Dyreeier, fylkesmann, kommunene og Mattilsynet må sørge for at det blir funnet praktiske løsninger som kan hindr dyretragedier og som er akseptable for alle parter. Beitenekt skal være siste utvei etter at alle andre alternativer er vurdert.

Videre sier brevet at: Mattilsynet må derfor så raskt som mulig ta kontakt med fylkesmannen for å finne praktiske løsninger når en dyrevernsak er i ferd med å utvikle seg. Det er viktig at det er bred enighet om de løsninger som velges før Mattilsynet fatter et eventuelt vedtak. Utgiftene til slike tiltak skal så langt det er mulig prioriteres innenfor budsjettet til forebyggende tiltak i de enkelte fylker. Det forutsettes også at fylkesmannen fatter raske vedtak om kompensasjon, slik at tiltakene kan settes i verk før det.

President, jeg understreker altså at beitenekt er et svært inngripende tiltak som skal være siste utvei, etter at alle andre alternativer er vurdert.

Dersom forbud mot bruk av et aktuelt beiteområde vurderes som et forholdsmessig tiltak, antar departementet at vedtaket normalt må tidsavgrenses til den eller de delene av beitesesongen hvor det er grunn til å tro at faren er akutt. 

Jeg forutsetter også at dersom Mattilsynet vurderer å pålegge beiterestriksjoner, vil vedtakene fattes innen rammene av gjeldende lov og de føringer som er lagt i rettspraksis, herunder Høyesterettsdommen i Rendalen-saken