Landbruks- og matministerens svar på spørsmål nr. 10 i Stortingets spørretime 21.03.2012
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Fra representant Per Roar Bredvold (FrP)
Svar til Stortinget | Dato: 21.03.2012
Spørsmål
Brannstatistikken for 2011 når det gjelder antall fjøsbranner er tragisk lesning. Det ble ny rekord, og mest brant det i Hedmark og Oppland med til sammen over 25 pst. av totalt antall branner i landet. Dette er et tema som har vært tatt opp i spørretimen tidligere med lovnad om tiltak for å redusere antall branner og dermed dyretragedier og materielle skader.
Hva har statsråden gjort siden det har blitt en forverring i stedet for en forbedring?
President,
Brann i husdyrrom fører til lidelse for mange dyr, og det er en ulykke ikke minst for eierne. Jeg er ening med representant Brevold at dette er trist. Det er alltid trist å høre om slike saker. På tross av at det er gjort en rekke tiltak, var det dessverre rekordmange branner i driftsbygninger i 2011. Det er særlig branner i svinefjøs og gartnerier som har økt.
I følge Landbrukets brannvernkomité er elektriske installasjoner og utstyr årsak til om lag to- tredeler av brannene i driftsbygninger i landbruket. For å avverge branner i husdyrrom er det derfor viktig at dyreeier sørger for at slike installasjoner regelmessig blir undersøkt og vedlikeholdt. Det er også svært viktig at den enkelte gårdbruker/dyreeier holder orden i og rundt husdyrrom gjennom fjerning av lett brennbare gjenstander.
Dyrevelferdsregelverket har en rekke bygningsmessige krav som skal bidra til å forhindre brann og spredning av brann til dyrerom. Det er krav om brannvarslingsanlegg når dyreholdet er over en viss størrelse. Det skal også være nødvendige rømningsveier og brannslukningsutstyr i bygninger med husdyr.
Forskrifter etter plan- og bygningsloven inneholder også krav til husdyrbygg, blant annet krav om branncellebegrensning. Både Mattilsynet og Brannetaten har tilsyn med forebyggende krav i husdyrbygg. Flere steder i Norge er det innledet et samarbeid om tilsyn mellom Mattilsynet, brannvesenet og el-tilsynet.
President, brann i en driftsbygning kan fort utvikle seg til en katastrofe for både dyr og mennesker. Det kan være vanskelig eller nesten umulig å evakuere dyr som har panikk. Brannsikring og forebygging er derfor helt avgjørende betydning, og viktig i framtiden.
Jeg tok i 2009 initiativ til å nedsette en arbeidsgruppe som skulle foreta en bred gjennomgang av helse, miljø og sikkerhet i landbruket. Et nasjonalt samarbeidsforum for HMS i landbruket ble etablert høsten 2010 under min ledelse.
Branner i landbruket er et av de viktigste diskusjons- og rapporteringstema i forumet, der Landbrukets brannvernkomité også har vært representert.
Landbrukets brannvernkomité har laget mye veiledningsmateriell om forebygging av brann i driftsbygninger. De tilbyr også i samarbeid med lokalt brannvesen og et forsikringsselskap kursing om forebygging og slukking av brann for elever på retning naturbruk i videregående skoler.
Landbrukets brannvernkomité vil i år fokusere på tiltak som kan redusere antall feil i nye el-anlegg, avdekke brannfarlige feil i gamle el-anlegg samt heve bevissthet rundt risikoområder og styrke egenkontroll og vedlikehold.
Selv om tallet på branner i husdyrbygg har økt, har tidligere etablerte tiltak likevel hatt effekt. En brukerundersøkelse i regi av Landbrukets brannvernkomité har vist at bruk av brannvarslingsanlegg i landbruket har ført til at 85 prosent av alle branntilløp ble slukket før større skade oppsto. Der brannvarslingsanlegg var installert, var faren for totalskade halvert. Gjensidige har gjort beregninger som tyder på at dette tilsvarer reduserte tap i størrelsesorden 2 mrd kroner, 15000 bufe og 30000 fjørfe og trolig også menneskeliv.
President, jeg ser med stort alvor på den beklagelige utviklingen på dette saksfeltet. Jeg vil fortsatt følge situasjonen nøye, og jeg vil bidra til en oppfølging innenfor rammen av de muligheter som står til disposisjon for meg og mitt departement.