Tale: Utfordrende muligheter i norsk sauehold

Jeg vil først takke for invitasjonen!

Jeg er glad for å kunne komme til Rogaland, som er et svært viktig landbruksfylke.
Og jeg setter pris på her å få møte produsenter og andre som er involvert i norsk sauehold, som er ei sentral landbruksnæring på mange måter:

• Produksjon av mat og ull
• Grunnlag for bosetting og sysselsetting 
• Bidrar til å bevare vårt kulturlandskap 
• En viktig kulturbærer - ikke bare når det gjelder matkultur.

Finansmarkeder i krise
Før jeg går inn på det nasjonale, vil jeg vil gjerne innledningsvis si noe knytta til internasjonale forhold. Vi opplever turbulente tider. De internasjonale finansmarkedene er i krise, og verdensøkonomien står overfor et tilbakeslag som har blitt mer dramatisk enn noen kunne forutsi.

Den rød-grønne regjeringen har satt i verk mange tiltak for at vi nasjonalt skal klare å redusere problemene mest mulig, og bidra til at usikkerheten her hjemme ikke blir større enn det reelt er grunnlag for. Og som dere alle sikkert er kjent med arbeider vi i disse dager med en bred tiltakspakke. Mitt, og Senterpartiets, utgangspunkt i dette arbeidet er at vi skal bruke denne krisen til å bygge landet.

Året 2009 er et valgår, og jeg håper i den sammenheng at finanskrisa kan åpne øynene på noen. Finanskrisen er nemlig en kraftig vekker for dem som har trodd at markedet kan styre seg selv. Finanskrisen er en nyttig påminnelse om hva manglende politisk styring kan føre med seg.
 
Matsikkerhet
Etter at matvareprisene internasjonalt nådde rekordnivå sist vinter, er prisene for mange varer mer enn halvert bare siden mars i fjor. Vi skal likevel være forsiktig med å tro at verden er på vei tilbake til en normalsituasjon med lave, stabilt fallende priser på matvarer.

Vi må være vårt ansvar bevisst, både nasjonalt og internasjonalt, dersom vi skal løse de utfordringene matvaremarkedene gir oss framover. Matvarekrisen er både en klimautfordring, en jordbruksutfordring og en fordelingsutfordring. Ikke minst er matvarekrisen en politisk utfordring, som krever handling nasjonalt, så vel som globalt. Det blir stadig viktigere at alle land prioriterer en hensiktsmessig grad av egenforsyning av matvarer.

Regjeringens landbrukspolitikk er likevel ikke basert på øyeblikksbilder i markedene, men har som mål å bidra til stabile og forutsigbare rammebetingelser for landbruk, industri og forbruker. En positiv inntektsutvikling i landbruket er helt nødvendig for å opprettholde et landbruk i hele landet.

Matsikkerhet og jordvern
I det langsiktige arbeidet med matsikkerhet står jordvernet sentralt. Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen slått fast at norsk matjord er en begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på, og målet er å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen 2010.

Jordvern Rogaland
Det er et betydelig press mot jordbruksarealene i store deler av Rogaland, og mange kommuner foreslår ofte å omdisponere dyrket mark, selv om dette er i strid med gjeldende fylkesdelplan.

Fylkesmannen i Rogaland har profilert seg som aktive jordvernforkjempere og følger opp nasjonal politikk knyttet til jordvern, og påklager i tråd med dette enkeltvedtak, og fremmer innsigelse mot plansaker som er i strid med fylkesdelplan og gjeldende nasjonal politikk.

Skal vi nå målsettingene på området, er det er viktig med en restriktiv linje i jordvernet.

Hjemmel for vern av dyrka jord
For å styrke jordvernet nasjonalt er det også nødvendig med nye virkemidler. Dersom man aktivt gjør et vedtak om å verne et viktig område med matjord, vil vernevedtaket gi en langt bedre beskyttelse av området enn det som i dag er mulig gjennom de generelle bestemmelsene i jordloven. En hjemmel for vern i jordloven, vil gjøre det mulig med en varig sikring av arealer med viktige jordressurser i områder hvor det er stort press på arealene. Det vil være en forsikring mot gjentatte forsøk på omdisponering, slik vi ser i dag.

Statens landbruksforvaltning har derfor fått i oppdrag om innen 15. mars 2009 å utrede et forslag til en ny hjemmel i jordloven for varig vern av matjord.

Befolkningsvekst
Betydningen av jordvern understrekes ikke minst ved at SSB har utarbeidet prognosene som viser at vi vil få en stor befolkningsvekst framover. I 2030 vil vi være 1 million nordmenn mer enn i dag. Både i relasjon til klimautfordringene og i forhold til matsikkerheten er dette en utfordring for landbruksnæringa og landbruksmyndighetene: Hvordan skal vi produsere nok mat til å dekke innenlandsk etterspørsel framover? Vi har derfor ikke råd til å miste mer dyrka jord!

Sau og klima
Vi står overfor dramatiske klimaendringer. Matsikkerheten og klimaendringene henger sammen, og problemene forsterker hverandre. Felles for begge utfordringene er at det haster å handle og vi har et stort felles ansvar for å finne de riktige løsingene.

Jeg har allerede vist til at vi framover vil ha en stor befolkningsvekst i Norge. Det vil være viktig at vi klarer å dekke innenlandsk etterspørsel av råvarer som kjøtt med norsk produksjon. Vi må derfor basere oss på å bruke gras-arealet vårt til produksjon med storfe og småfe. Det er solidaritet i praksis å bruke de ressursene vi har til å produsere maten vår selv, i stedet for å bruke kjøpekraften vår til importere mat fra et begrensa verdensmarked.

Når det gjelder temaet her i dag, norsk sauehold, så vil jeg vise til at sauens klima-påvirkning har vært mye omtalt de senere årene. Delvis fra personer og folk som har begrensede kunnskaper om biologiske prosesser.

Å heve det generelle kunnskapsnivået om landbruk og klima er derfor en viktig del i mitt arbeid med en egen klimamelding som legges fram nå på våren 2009.

Det som er en realitet, er at karbonkretsløpet i jordbruket i stor grad er et nullsumspill. Planteproduksjon binder like mye karbon som det slippes ut fra produksjonen og konsumet.

Det viktige poenget i karbonkretsløpet, er om vi øker eller minsker lageret av karbon i jord. Eller for å si det mer folkelig; Om vi bygger opp eller reduserer matjordlaget. Her viser forskningen at grasmark kan bygge opp karbon til et visst nivå, mens åkerdyrking kan redusere matjordlaget.

Å øke matjordlaget og redusere tap er av FNs klimapanel sett på som jordbrukets viktigste bidrag. I Norge har vi tall for reduksjonen av matjordlaget, men per i dag har vi ikke oversikt over lagring eller oppbygging. Det er synd for her bidrar husdyrproduksjonen positivt.

På den andre siden omdanner storfe og sau noe av karbonet til metan i fordøyelsen i vomma. Metan er en klimagass som er 21 ganger sterkere enn CO2 (beregnet ut fra et 100 års perspektiv).

Men samtidig må vi vektlegge at drøvtyggerne er de eneste dyra som kan omdanne gras til mat. Og med store arealer som ikke egner seg for annen produksjon, så er sauen viktig for å produsere mat fra ressurser vi ellers ikke kunne utnytte.

Derfor blir spørsmålet om vi kan gjøre ting smartere enn i dag. Kan vi redusere utslippene av metan fra sau uten å redusere produksjonen? Svaret er ja! Og her spiller agronomi og miljø sammen. En mer effektiv produksjon der vi kan produsere mer kjøtt i forhold til antall søyer vil redusere det totale utslippet. Samtidig skal vi hele tiden jobbe for å øke opptaket av klimagasser i matjordlageret.

Uansett vil det være avgjørende at alle ledd i verdikjeden for mat, fra jord til bord, - primærprodusenter, industri, dagligvarehandelen og forbrukere - alle må redusere utslippene og bli mer klimavennlig. Dette er ikke et ansvar som primærjordbruket skal ha alene.

Inntektsutvikling
Vi begynner nå å se resultatene av tre år med rød-grønn landbrukspolitikk. 2007 ble bra, og årets jordbruksavtale legger grunnlaget for at også 2008 og 2009 bør bli gode år for økonomien i landbruket.

Jordbruksavtalene legger til rette for en inntektsvekst over 3 år på 60.000 kr/årsverk. Selv om utgangspunktet var lavt, innebærer dette tross alt en inntektsøkning på 40 prosent i løpet av 3 år. Vi må også huske på at dette skjer i en periode hvor kostnadene har økt kraftig. Kostnader som per definisjon er dekket inn.

I tillegg til at vi gjennom Jordbruksavtalene bidrar til sikre en god inntektsutvikling, har de siste avtalene også en god distrikts- og strukturprofil. Dette kommer bl.a. til uttrykk ved at regjeringa har prioritert det grasbaserte husdyrholdet. For eksempel har økonomien i saueholdet blitt forbedret over flere år. Jordbruksoppgjøret i 2008 gir en forventning for 3 års perioden fra 2007-2009 om et pluss i saueholdet på 83 000 kr. per årsverk.

Utviklingen før den rødgrønne-regjeringen tok over, var negativ. Vi har i løpet av tre år gjort mye, men det er fortsatt mye som gjenstår. I den sammenheng vil jeg igjen minne dere på Stortingsvalget i år. Da vil dere gjennom stemme-seddelen ha mulighet til å avgjøre hva slags landbrukspolitikk vi skal ha i landet framover.

Den rød-grønne regjeringa har satset på landbruket gjennom de jordbruksoppgjøra vi har hatt ansvar for de siste tre årene. Samtidig har både Høyre og Framskrittspartiet har lagt fram alternative budsjetter for 2009, med betydelige kutt i bevilgningene til landbruket.

Høyres budsjett er kalt ”Trygghet og optimisme” og omfatter et kutt på 1,8 milliarder kroner i overføringene til norsk landbruk. Jeg kan være frista til å stille spørsmålet ”Optimisme for hvem?” som et tilsvar til Høyres forslag. Dette spesielt når det i tillegg til budsjettkutt også foreslås reduksjoner i importvernet.

Justeringsforhandlingene - 500 millioner kroner mer til jordbruket
Ikke minst er de nylig avslutta Justeringsforhandlingene mellom jordbruket og staten viktige. Partene er enige om en foreløpig kompensasjon på 500 millioner kroner for å dekke ekstrakostnadene til gjødsel og kraftfôr.

Med den ekstra økningen på 1,75 kr/kg fra Justeringsforhandlingene kommer målprisen for sau /lam opp i 56,75 kr/kg, som gir grunnlag for en inntektsøkning på 42 mill. kr i 2009.

Det er jordbrukets ansvar å oppnå de avtalte målprisene. I dag er det underskudd av kjøtt av sau/lam i markedet. Av den grunn bør det være et godt grunnlag for sauenæringa for å oppnå de fastsatte målprisene.

Jeg er svært opptatt av å sikre norsk landbruk og matindustri sin konkurranseevne. Det er behov for kostnadsreduksjoner i jordbruket. Prisnivået for mineral¬gjødsel er i dag over det som er akseptabelt ut fra utviklingen internasjonalt og kostnadene i norsk matproduksjon.

Jeg er tilfreds med at partene i jordbruksforhandlingene står sammen om å legge press på markedsaktørene for mineralgjødsel i håp om å få redusert prisene ned til et mer rimelig nivå. Kostnadsøkningen som følge av økte gjødselpriser blir derfor ikke kompensert fullt ut nå. Det skal foretas en særskilt og samlet gjennomgang av gjødsels- og kraftfôrkostnadene som en del av jordbruksforhandlingene våren 2009.

Gjennomgang av markedsordningene for kjøtt og egg
Når det gjelder målpris, er det som forutsatt ved årets jordbruksoppgjør, etablert en arbeidsgruppe med bred representasjon, som nå er i gang med å utrede mulige endringer i markedsordningene for kjøtt og egg. Gruppa skal avgi rapport i februar.

Bred representasjon er viktig for å bidra til best mulig forankring og stabilitet rundt et eventuelt nytt system. Fra jordbrukets side deltar Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. I tillegg er Nortura og Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund viktige deltakere i dette arbeidet.

Utredningen skal vurdere en mer fleksibel prisdannelse for jordbruksråvarer, samt det viktigste; hvordan vi skal kunne oppfylle våre forpliktelser i den allerede eksisterende WTO-avtalen. I denne avtalen er det ei øvre grense for hvor mye vi kan ha av den mest handelsvridende støtten, som kalles AMS eller såkalt ”gul boks” i WTO-sammenheng.  Dette gjelder i all hovedsak den pris-forskjellen vi har hatt gjennom høyere pris på jordbruksråvarer i Norge sammenliknet med verdensmarkedet. Prinsippet for dette ble faktisk vedtatt i den forrige WTO-runden.

Vi er nådd taket på hvor mye slik AMS-støtte vi kan ha. Endringer i markedsordningene må derfor kunne gjennomføres fra 1. juli 2009, slik at Norges forpliktelser etter gjeldene WTO-avtale overholdes.

I gjennomgangen av markedsordningene skal det også gjøres en nøye vurdering av mulighetene for tiltak som kan bidra til stabilitet i prisdannelsen for jordbruks-produktene. Det er viktig for næringa å ha forutsigbare rammevilkår. Arbeidsgruppa skal også vurd¬ere hvordan ulike løsninger vil påvirke forutsetningene for jordbruksforhandlingene.

Å videreføre målpriser i sin fulle bredde som i dag, med tilhørende markedsregulering vil være vanskelig. En større grad av markedsbasert prisdannelse vil derfor være alternativet. Dette er selvsagt et arbeid vi vil komme tilbake til når forslagene foreligger.

Jeg legger uansett vekt på at forslagene må bidra til at vi fortsatt kan gjennomføre landbruks-politikken i tråd med vedtatte mål og retningslinjer.

Importvernet
Vi må hele tida være oppmerksomme på at økning i målprisene kan redusere effekten av tollvernet vårt. Vi må unngå at det blir lønnsomt å importere til full toll. Jeg tror imidlertid at selv om matvareprisene på verdensmarkedet har falt mye, så vil de fortsatt holde seg høyere enn tidligere.

Den norske modellen i landbrukspolitikken er basert på samhandling og stabilitet. Markedsordningene og tollvernet gjør at vi har hatt relativt stabile priser. Importvernet og markedsordningene våre med landbrukssamvirkets ansvar for å balansere matvaremarkedene nasjonalt, er derfor svært viktig i denne sammenheng. Jeg vil samtidig forsikre dere om at vi har stort fokus på at vi klarer å videreføre et effektivt importvern i samsvar med målsettingene.

Lønnsomhet
I dagens møte er jeg særskilt bedt om å snakke om lønnsomhet i sauenæringa. Det er svært mange forhold som innvirker på lønnsomhet. Jeg har allerede nevnt avgjørende forhold som importvernet og jordbruksoppgjørene. Jeg vil nå ta for meg en del andre viktige faktorer:
Før det vil jeg imidlertid understreke at bonden er selvstendig næringsdrivende, med selvstendig ansvar for drift og resultat. Bonden verken er, eller bør bli, en lønnsmottaker.

Det første punktet jeg vil fokusere på er sammenhengen mellom:

a) Underskudd sau/lam - Befolkningsvekst
Nortura kom i november i fjor med prognoser som viser et underskudd på 2.900 tonn sau/lam i 2009 i forhold til norskprodusert vare og allerede fastsatt kvoteimport.
(Norsk vare = 23.300 tonn, kvoter=800 tonn. Forbruk =27.000 tonn.)
 
Dette viser at vi har store muligheter for økt produksjon og dermed økte salgsinntekter i sauenæringa. Vi unngår også kostbar markedsregulering og prisfall som er tilfelle ved overproduksjon.

Når vi vurderer markedsbalansen, vil jeg gjerne også tilføye at Nortura som markedsregulator regner med at norsk produksjonsomfang vil holde seg like høyt i 2009 som i 2008. Det er med andre ord ikke forventet en produksjonsnedgang. Jeg vil også understreke at et svært viktig bidrag til endringer i markedsbalansen for kjøtt de siste åra, har vært et økt forbruk. Vi kan ikke vurdere produksjonen isolert fra omsetningen. Selv om salgsøkningen har vært større for andre kjøttslag enn sau/lam, har vi også her hatt økt forbruk.

Jeg har allerede nevnt at SSB har gjennomført en framskriving av folketallet i Norge. Konklusjonen er at befolkningsveksten fortsetter. Særlig med grunnlag i fortsatt høy innvandring vil folketallet i 2030 som nevnt tidligere trolig ha økt med 1 million innbyggere i Norge.

Tallene kan være noe usikre, men de viser at norsk landbruk, både næringa og myndighetene, må tenke gjennom hvordan vi skal møte denne muligheten.

Det andre punktet jeg vil nevne er:

b) Produksjonsstruktur
For å oppnå den nødvendige volum-økning i produksjonen, mener jeg det vil være nødvendig å gjennomføre tiltak for få flere bruk med midlere / større besetninger i saueholdet. Vi har bidratt til dette ved jordbruksoppgjøret 2008 ved å øke satsene for flere av intervallene i tilskudd husdyr for sau. Produsentene kan dermed få et mer betydelig tilskudd per dyr også ved noe større driftsomfang.

Samtidig gjennomfører vi tiltak for å styrke de mindre enhetene. Dette ved økt husdyrtilskudd i de laveste intervallene, redusert bunnfradrag og i 2007 reduksjon av kravet til omsetningsgrense per foretak for å få produksjonstilskudd.

Fylkesmannen i Rogaland og Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning har samarbeidet om en gjennomgang av økonomien i sauenæringa i Rogaland. Materialet er helt nytt, og viser at økonomien er best for produsenter med over 200 vinterfôra sauer. Nest-best for gruppa med mellom 100-200 vinterfôra sauer, og dårligst for produsenter med færre enn 100 vinterfôra sauer.

Gjennomsnittlig sauebesetning i Rogaland er godt under 100 vinterfôra sauer. Tallene viser derfor at produsenter med mulighet til å øke sitt produksjonsomfang kan få et bedre driftsresultat regnet per dekar areal i drifta.

Samtidig vil jeg understreke at det er viktig at også de mindre bruka fortsetter sitt sauehold, ikke bare ut fra bidraget til produksjon av sauekjøtt, men de er også viktig for at vi skal klare å ivareta kulturlandskapet vårt.

I programmet for dette møtet her i dag, var det stilt spørsmål om det vil være lønnsomt å investere i nybygg og teknologiske hjelpemidler. Jeg vil mene at med de tiltaka og mulighetene som jeg allerede har nevnt, - og med de forhold som jeg vil ta opp videre i innlegget mitt, - så er det grunnlag for bedre lønnsomhet i saueholdet. Det bør igjen tilsi at norske sauebønder bør kunne satse på å utvikle drifta si, slik at vi igjen kan oppnå egendekning av kjøtt av sau/lam i Norge.

Det tredje punktet jeg vil nevne er:

c) Kvalitet - Matspesialiteter
Norsk lammekjøtt fikk mye skryt på Bocuse d’ Or - kokkekonkurransen i Stavanger i fjor. Jeg har fått opplyst at lamma kom fra ti gårder i Hjelmeland! Dette er et bevis på det som markedsaktørene sier, at kvaliteten på norsk lammekjøtt ble ennå bedre i 2008.
Det norske lammekjøttet er et produkt norsk landbruk kan være svært stolt av! Kvalitet gir bedre pris til produsentene og sikrer avsetningen av kjøttet hos de norske forbrukerne.

Produksjon av matspesialiteter gir mulighet for å oppnå gode priser i markedet og til å ivareta norsk mattradisjon og matkultur! Det er de lokale produktene som gjør den nye matstrategien ”Smaken av Norge” mulig! Både dagligvarekjedene og matindustrien har tatt tak i disse mulighetene med redusert satsing på bulk og billig, med overgang til nisjemat og spesialiteter.

Dette er forhold som jeg er svært opptatt av. I slutten av forrige uke var jeg på den store mat- og landbruksmessen ”Grüne Woche” i Tyskland, hvor satsing på lokal matproduksjon og –tradisjon var et hovedtema.

Det fjerde punktet jeg vil nevne er:

d) Satsing på økologisk sau
Skal vi klare målet om støtte og legitimitet i samfunnet, må vi ha et miljøvennlig norsk landbruk og produsere de varene som forbrukerne etterspør, ikke minst økologisk produserte matvarer.

Tidligere i dag lanserte jeg handlingsplanen for å nå målsettingen om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk: ”Økonomi, agronomi – økologi!”  Satsingen på økologisk produksjon er viktig. Økologisk produksjon spiller en sentral rolle som et korrektiv og en spydspiss i vårt arbeid for å gjøre norsk landbruk mer miljøvennlig.

Markedet for økologisk mat er nær fordoblet siden 2006. Volumene begynner derfor nå å bli betydelige. Dette representerer et marked vi i størst mulig grad må fylle med norske produkter. Økologisk mat skal være en inntektskilde for norske bønder.

For å følge etterspørselen må vi ha flere produsenter med økologisk drift. Vi ser at det er store forskjeller mellom fylker i omlagt areal. Også innad i fylkene er det store forskjeller.

Dessverre må jeg si at Rogaland plasserer seg på klar jumboplass. Bare 0,77 % av arealet her drives økologisk. Det er heller ingen av Rogalandskommunene som utmerker seg. Ingen av de 61 kommunene som har mer enn 10 % økologisk jordbruksareal finnes i Rogaland, heller ingen av de 155 kommunene som har over 5 %. 

Ser vi nærmere på de kommunene som har mye økologisk areal og de som ikke har det, klarer vi ikke å forklare disse variasjonene ved hjelp av de generelle ramme-vilkårene for økologisk drift. Mye tyder på at naboeffekten er svært viktig. Når den første, andre og tredje bonden i en bygd legger om til økologisk, så kommer også den fjerde, femte og sjette. Denne naboeffekten vil vi støtte opp under. Vi vil øke innsatsen i de områdene som får til og kan dokumentere økt økologisk produksjon.

Norsk lam og sau produseres i dag på en slik måte at steget over til økologisk produksjon ikke er så langt. Vi har også hatt en betydelig innsats for å øke økologisk saueproduksjon, blant annet gjennom gratis rådgivning og økte tilskudd til økologisk saueproduksjon. 

Jeg mener at det er grunnlag for en større satsing på økologisk produksjon av sau og lam i Norge. Det er viktig for meg å understreke at satsingen på økologisk saueproduksjon ikke alene er et tiltak for å nå målsettingene innenfor økologi-området. Snarere er det slik at jeg mener dette er en god strategi for sauenæringa generelt. En økologisk saueproduksjon vil videreutvikle den positive og miljøvennlige profilen norsk sauenæring allerede har.

Jeg er klar over at økologisk sauehold kan gi redusert produksjonsomfang pga. krav til besetningstetthet og avlingsnedgang i grovfôrproduksjon. Det vil da være viktig å ta i bruk mulig ekstra-areal til fôrproduksjon. Jeg vil også vise til at høyere pris og tilskuddene til økologisk vare, vil bidra til å gjøre omlegging til økologisk drift mer lønnsomt. Dessuten er det gjennom investerings-virkemidlene en prioritering av økologiske produsenter som må gjennomføre nødvendige tilpasninger av husdyrbygningene.

Samtidig er det viktig for meg å understreke at det fortsatt skal være legitimt å være konvensjonell sauebonde! Den økologiske satsingen må være en del av en strategi for en samlet sauenæring.

Skal vi lykkes med å øke økologisk produksjon enda mer, er det nødvendig med en dugnad mellom det offentlige, rådgivningsapparatet og hele verdikjeden fra produsent til butikk. 

Det femte punktet er:

e) Ull
Ulla utgjør omlag 20% av den totale verdien på sauen, og er derfor en viktig del av økonomien til sauebonden. Ulla gir grunnlag for viktig produksjon av klær mm. av ull, og ulla er en viktig del av det kulturgrunnlaget sauen har betydd og fortsatt betyr i Norge.

Norsk ull er et unikt materiale som er spesielt kjent for god styrke, glans og spenst, med en ren og god farge. Derfor foretrekker ullvarefabrikkene våre norsk ull, når de skal lage kvalitetsplagg, framfor importert ull.

Flere og flere blir heldigvis klar over den gode kvaliteten vi har på norsk ull. Det produseres et økende antall klær i ull, ofte med god og nyskapende design. Økt tilbud av gode klær av ull i butikkene, gjør at vi forbrukere kjøper mer ullplagg. Jeg vil derfor gi en honnør til verdikjeden for ull!

Ulltilskuddet over Jordbruksavtalen, på omlag 153 mill. kroner, er viktig for å bidra til økonomien til saueholdet og for å gi bonden et incitament til å vektlegge ullkvalitet i produksjonen og ikke minst i avlsarbeidet. Dette bidrar samlet sett til at vi kan ta ut høyere pris på verdensmarkedet.

Det sjette punktet jeg vil nevne er:

f) Rovvilt
Regjeringen tar på alvor at tap som skyldes rovvilt ligger på et uakseptabelt høyt nivå i mange områder, også i områder som er prioritert for beitebruk.

Men det er positivt at tapene gikk noe ned fra 2007 til 2008. Vi har nå fått en begynnende effekt av regjeringens satsing på økte rammer til forebyggende og konfliktdempende tiltak, forvaltning ned mot bestandsmålene for gaupe og jerv, målrettet ekstra uttak av jerv v/SNO og mulighet for godtgjøring til lokale jegere.

Det ble i 2008 erstattet ca 31.500 sau/lam (39.600 i 2007), dvs. en reduksjon på ca 20%. Omsøkt erstatning ble redusert med 11%. I Rogaland ble det erstattet 263 sau i 2008 (jerv 191, gaupe 47, ørn 25) mot 59 i 2007. Dette viser hvor stor kapasitet særlig jerven har når den kommer inn i saue-tette områder.

Regjeringens satsing omfatter:

• økt ramme til forebyggende og konfliktdempende tiltak med til sammen 40 mill. i 2008 og 2009.
• prøveordning med godtgjøring til lokale fellingslag, 
• styrket overvåking av rovviltbestandene, 
• aktiv forvaltning for å holde bestandene rundt bestandsmålene, 
• raskere behandling av skadefellingssøknader 
• effektivt uttak av rovdyr som gjør skade på beitedyr.

Forvaltningen/rovviltnemndene gis med denne satsingen bedre muligheter til å gjennomføre sine regionale forvaltningsplaner, som innebærer måloppnåelse både for rovviltbestandene og for mulighet til næringsmessig beitebruk i sine regioner.

For å redusere tapene og konflikten må det legges vekt på tiltak som virker. Dette går både på aktiv forvaltning av rovviltet, målretta uttak i prioriterte beiteområder, effektiv skadefelling og kanskje også tilpasninger av saueholdet i viktige rovviltområder.

Miljøverndepartementet arbeider nå med et forslag til oppmykning av nødvergeretten som har vært på høring, og har styrket SNO for å i større grad kunne engasjere lokale jegere ved gjennomføring av ekstraordinære fellingsoppdrag.

En forutsetning for å nå målene om både beitebruk og rovvilt, er at dyreeierne kan ha tillit til at politikk og forvaltningspraksis gir en forutsigbarhet og langsiktighet for å kunne drive en levedyktig næring basert på beitedyr. Satsingen bidrar til dette.

Saueholdet har utfordringer med områdevise store tap av andre årsaker enn rovvilt og har et klart ansvar for å holde oversikt over dyra gjennom beitesesongen, sikre forsvarlig dyrevelferd og iverksette nødvendige tiltak for å sikre dyrevelferden og avverge tap.

I den sammenheng vil jeg vise til at over jordbruksavtalen er det satt av 5,5 millioner kroner til et beiteprosjekt, blant annet med satsing på radiobjeller, som har som mål å utvikle et bedre sauehold med generelt mindre tap av dyr på beite. En partssammensatt gruppe er nå i gang med å utforme et opplegg for bruk av midlene i 2009.

Det syvende punktet er:

g) Dyrevelferd / dyrehelse
Næringa har en fundamental utfordring i å ivareta et godt omdømme hos forbrukerne. Lammekjøtt skal være et rent naturprodukt produsert i en ren natur- og i en produksjonsform med god dyrevelferd.

Saueholdet, må som andre husdyrproduksjoner, fylle de etiske krav som til enhver tid gjelder for et aktivt dyrehold. Dyrevelferd har generelt større plass i folks bevissthet enn tidligere. Forslag til ny lov om dyrevelferd behandles nå i Stortinget.  I forslaget understrekes det at det er dyreeiers ansvar å sørge for god dyrevelferd i fjøset, på hjemmebeite og på utmarksbeite.

Ondartet fotråte har gjort sitt inntog på arenaen igjen etter et fravær på 60 år. Til nå er det registrert ca. 300 besetninger med fotråte. Stadig nye tilfeller avdekkes. Det ble i høst igangsatt et prosjektarbeid for å finne ut av årsakene til sjukdomsutbruddene, kartlegging av problemet og satt i gang bekjempelse. Det er enighet mellom partene i Jordbruksforhandlingene om en del-finansiering av dette prosjektsamarbeidet fram til sommeren 2009.

Hvordan det er riktig å gå videre i bekjempelsen, vil i stor grad være avhengig av erfaringene fra den første fasen fram til sommeren 2009. Det var ekstra fint at næringa var med og dro dette i gang, og at sommerens kritikere ga sin støtte til tiltaket.

Jeg vil understreke at god dyrehelse og dyrevelferd er viktig ikke bare for produksjons-resultatet fra fjøset, men også avgjørende for at forbrukerne fortsatt vil oppfatte sau/lam som et naturprodukt med svært høy kvalitet.

Så, før jeg avslutter, vil jeg også innom:

WTO-forhandlingene
WTO-forhandlingene kom ikke i mål i fjor sommer, og det ble som kjent ikke noe nytt forsøk i desember. Det er svært usikkert når forhandlingene kan komme ordentlig i gang igjen. Men det har ofte vært holdt WTO-forhandlinger i juli måned. Det er nært opp til valget. Jeg vil derfor be dere tenke gjennom situasjonen vi kan står midt oppe i til sommeren. Vi risikerer en full ny WTO-runde bare uker før det norske stortingsvalget….

For å gjøre en lang historie kort, så mener jeg at WTO ikke vil forandre på det faktum at næringas framtid står og faller på det vi gjør her hjemme. WTO legger noen av rammene, men det er de nasjonale valgene som til syvende og sist er avgjørende.

Vi legger til grunn at Norge i en ny WTO-avtale får anledning til å skjerme sauenæringa som sensitivt produkt. Det betyr tollkutt på 23 prosent, men tollsatsene kan opprettholdes på over 300 prosent etter en WTO-avtale. Motytelsen for fortsatt å kunne skjerme sauenæringa vil kunne være å åpne for importkvoter på ca 800 tonn.

Gitt at det er politisk vilje vil vi fortsatt kunne støtte næringa og legge på plass rammevilkår som er liv laga. Det vil ikke være begrensninger for hvor mye budsjettstøtte vi kan gi i grønn boks etter en WTO-avtale.

Men det er jo viktig å huske på; Dette kan selvsagt bli annerledes hvis andre partier skal representere Norge i forhandlingene…

Avslutning
Jeg ville gjerne ha nevnt mer om viktige forhold som: -sauens betydning for kulturlandskapet, både innmark og utmark; -avlsarbeidet og andre viktige tema. Tida blir for knapp.

Men jeg vil understreke at de forholda jeg har gått gjennom i foredraget, viser at norsk sauenæring har mange muligheter til økt produksjon og bedre inntektsmuligheter. Med fortsatt rød-grønn regjering vil vi jobbe videre for at dere fortsatt skal ha et godt importvern og satsing på gode resultater ved jordbruksforhandlingene!

Takk for meg!