Tale: Skjetlein videregående skole

Verden står overfor to langsiktige kriser eller utfordringer om en vil – mangelen på mat og klimautfordringene.

Disse to utfordringene henger til dels sammen. I sommer har vi blitt minnet om det med voldsomme flommer i Kina og Pakistan – tørke og skogbranner i Russland og på Kontinentet med stigende matvarepriser som resultat – der de fattige er de store taperne – men også i det rike Norge vil vi merke det med høyere priser på de matvarene vi importerer og antagelig høyere gjødselpriser for matprodusentene.

I tillegg kommer befolkningsveksten. Både i verden og i Norge blir vi flere. Det betyr at det blir flere munner å mette – både i verden og i Norge.

Hva er vårt ansvar?

Ansvaret vårt er å øke matproduksjonen i Norge. Vi har lang politisk tradisjon for å dekke det norske marked med produkter det er naturlig å produsere i Norge.

• Melk – kjøtt – egg – poteter
• Korn – mat og fôrkorn
• Grønnsaker – frukt og bær

Dette vil Regjeringen fortsatt legge til grunn i sin meldning til Stortinget om norsk landbruks- og matpolitikk som vi vil legge fram til våren.

Norge trenger matprodusenter – derfor er jeg glad for å se så mange her i dag - der mange av dere har et ønske om å gå inn i landbruket.

Landbruket trenger;
Selvstendige næringsdrivende – jordbrukere – hagebrukere – skogbruker.
Fagarbeidere. Akademisk arbeidskraft – veterinærer – landbrukskandidater med kjennskap til biologiske produksjoner – for å arbeide innen forskning – undervisning – rådgivning - forvaltning.

Derfor blir rekrutteringen til landbruket og til landbruksutdanningen så viktig – spesielt er jeg bekymret for rekrutteringen til melkeproduksjonen – som er selve bærebjelken i norsk landbruk – ikke minst innen distriktsjordbruket

Landbruket er en krevende næring – en må være god;
Agronom – Teknolog – Økonom – Driftsleder – Arbeidsmann/kvinne

Det er uhyre krevende å beherske alle disse områdene. Gjør at det å være selvstendig næringsdrivende i landbruket er noen av de mest krevende yrkene i Norge i dag.

Det er sikkert noen som vil innvende – med rette – at lønnsevnen i landbruket er for lav - og ikke står i forhold til den arbeidsinnsats og krav som stilles

Til det vil jeg si at vi arbeider kontinuerlig med inntektsproblematikken i landbruket – og vi kan vise til betydelig resultats forbedringer i vår regjeringstid. Det viser de offisielle tallene fra NILF.

I avisene kan vi lese at det er gårdbrukere som ikke kjenner seg igjen i de tallene. Vi skal huske at gårdbrukerne er selvstedige næringsdrivende, og det er opp til den enkelte å lykkes i næringen.

I landbruket er det spesielt to nøkkelfaktorer som teller for å drive godt - nemlig:

• Kunnskap og kompetanse
• Hardt arbeid

Det er i landbruket som i idretten – bare hardt arbeid over tid som gir resultater. Verken Petter Northug eller Marit Bjørgen blir verdensmestre til vinteren uten hardtrening – sånn er det i landbruket også - uten sammenligning forøvrig.

Den andre nøkkelfaktoren for å lykkes i landbruket er kunnskap og kompetanse. Grunnlaget for kunnskap og kompetanse legges i utdanningssektoren – Ved å gå på Skjetlein legges et viktig fundament for å lykkes i landbruket.

Skjetlein har således vært – og er - og vil være en viktig institusjon i den kunnskap og kompetansebygging som landbruket trenger. For om lag 20 år siden ble det utdannet 100 agronomer i året ved Skjetlein. Nå utdannes det 10 til 15 stykker - dette er bekymringsfullt.

Vi trenger flere kompetente matprodusenter for å holde oppe en nasjonal matproduksjon og aktive skogeiere for å holde skogen i hevd – Det er ikke bare viktig å bevare regnskog rundt ekvator, men å ha skog i vekst i Norge – Skogen er ikke viktig bare i klimasammenheng – men også som en viktig tømmerprodusent - og framtidig energiprodusent.

Regjeringen vil ha et ressurs og miljømessig bærekraftig landbruk i hele landet med en variert bruksstruktur.

Jeg har dratt opp noen perspektiver og utfordringer norsk landbruk står overfor. Jeg har nå lyst til å drøfte nærmere med dere noen temaer – og jeg vet også at dere har noen spørsmål som dere ønsker å stille meg.

Mine temaer har vært:  

• Hvordan skal vi sikre rekrutteringen til landbruket?
• Hvordan skal vi sikre rekrutteringen til landbruksutdanningen?
• Hvordan skal vi sikre rekrutteringen til gartner og agronomutdanningen spesielt?
• Hvordan skal vi bedre omdømme til landbruket?