Historisk arkiv

Tale: Åpning av Nortura Malvik

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Av: Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Kjære alle sammen

Takk for invitasjonen til å være med på åpningen av dette nye, flotte anlegget her i Malvik.

Dagen i dag er viktig. Dette er ikke bare en markering av et nytt anlegg, ett nytt slakteri. Ved å etablere dette nye fellesslakteriet tar Nortura og Spis Grillstad, et viktig grep for å sikre et robust og konkurransedyktig landbruk i Midt-Norge også i framtiden. Det er viktig, både for primærprodusentene, eierne, forbrukerne og for å sikre at vi er i stand til å møte en av vår tids største utfordringer; å mette en voksende og sulten befolkning.

For at vi globalt skal kunne sikre at flest mulig får muligheten til å gjøre det vi her i Norge tar for gitt, nemlig å være mette når vi legger oss, er vi nødt til å handle. Vi må produsere mer mat og vi må produsere enda mer norsk kjøtt. Det norske landbruket må ekspandere!

Nå vil noen sikkert forsøke å få det til å høres ut som om jeg mener at alle nordmenn bør doble kjøttforbruket sitt. At vi skal spise dobbelt så mange hamburgere, pølser eller biffer. Det mener jeg ikke, og det er heller ikke det dette handler om.

Dette handler om at det allerede er over en milliard sultne mennesker i verden i dag. Det er bare to år siden sist verden opplevde en matkrise. Nå får vi igjen daglig inn meldinger om kriser i kornmarkedet globalt, selv om vi heldigvis ikke har sett priser som nærmer seg 2008-nivået. Og befolkningen øker. Om 40 år trenger vi dobbelt så mye mat om alle skal få nok. Bare her i landet vil vi om 20 år være en million flere nordmenn. Og det er vår plikt å sikre at vi i dag - og i framtiden - tar ansvar for å produsere så mye av vår egen mat som mulig. Alternativet vil være å kjøpe maten på verdensmarkedet, i konkurranse med verdens fattigste.

Denne utfordringen må vi se i øynene. Og denne utfordringen skal vi møte. Svaret er at det norske landbruket må ekspandere. Vi er allerede i gang. Vi produserer heldigvis stadig mer av maten vi spiser. Den norske jordbruksproduksjonen har aldri vært høyere og de siste ti årene har selvforsyningsgraden økt fra 43% til 49%. Men vi blir stadig flere. Derfor må vi ta i bruk alle ressursene vi har for å produsere mat. Norge har ikke mye dyrkamark, langt under verdensgjennomsnittet. Men vi har gressressurser. Vi kan ikke spise dette gresset selv. Men det kan heldigvis både storfe og småfe. Derfor må vi øke den norske kjøttproduksjonen.

Men som jeg er helt sikker at alle dere som er knyttet til landbruksnæringen kjenner til; I landbruket er det ittnå som kjæm tå sæ sjøl.

I ett av verdens dyreste land er vår store og desentraliserte matproduksjonen ingen selvfølge. Ikke bare har vi i Norge et krevende terreng og et til tider røft klima. I Norge må landbruksnæringen leve med å konkurrere mot lønnsveksten i andre næringer. Mange vareproduserende næringer har flagget ut av Norge til land med lavere lønninger. Skal bare til Sverige før lønnsnivået ligger 1/3 under det norske. Derfor forsvinner blant annet klesproduksjon, skofabrikker og bygg-sektoren til land for arbeidskraften et betydelig billigere. Et par eksempler fra den siste tiden er: IDEAL-flatbrødfabrikk har flyttet fra Hamar og NOREMA-kjøkkenfabrikk som ikke lenger er på Jevnaker. Norsk jordbruk og næringsmiddelindustri er den største vareproduserende næring i fastlands-Norge. Det er i dag 48.000 bønder og 50.000 tilsatte i industrien. Og matproduksjonen kan aldri flagge ut.

Samtidig møter matprodusentene konkurranse utenfra. Norge er et skjermet marked gjennom tollvernet, men det er ikke lukket. Det skjer import av matvarer og den øker – til dels bekymringsfullt. Grensehandel er også et faktum som ikke kan overses.

Skal vi sikre - og øke - den norske matproduksjonen i denne krevende konteksten er vi avhengige av at alle drar i samme retning. Da må vi vise at vi vil, både politisk og i næringa.

Næringsaktørene må ta hensyn til kostnader og konkurransekraft, både for jordbruket og matindustrien. Utvikling, nyskaping og effektivitet i alle ledd i verdikjeden er viktige for å få et godt samlet resultat. Det er umulig - og heller ikke ønskelig - å bevare norsk landbruk uendret. Derfor er jeg glad for at Nortura og Spis Grilstad, som til daglig er sterke konkurrenter både mot bønder og forbrukere, viser gjennom dette samarbeidet hvordan industrien kan sarbeide for å overleve i et høykostnadsland. Ved Norturas leieslakting for Spis Grilstad økes volumet og enhetskostnadene senkes - fornuftig for samfunnet, riktig for industrien og lønnsomt for bøndene! Samtidig kan konkurransen fortsette i begge ender av verdikjeden.

Det er dere som må drive fornuftig og gjøre god butikk. Det vi kan bidra med fra politisk hold er å legge rammebetingelsene på plass. Og i arbeidet med å sikre et aktivt landbruk over hele landet er inntektsmulighetene det uovertruffent viktigste. Da den rødgrønne-regjeringen tok over i 2005 var landbruksnæringa prega av det hadde vært en dårlig inntektsutvikling over lang tid. Det har vi gjort noe med.

I totalkalkylen for jordbruket er inntektsøkningen i jordbruket 2006 til 2011, 93 000 kroner per årsverk, mens den for andre grupper i samfunnet er 86 500. Vi har særlig prioritert grasbaserte husdyrproduksjoner. Jeg vil også vise til at vi ved siste jordbruksoppgjør fikk på plass en ny innfraktordning for slakt.

Men. Jeg sier ikke at alt er såre vel. I går fikk stortinget overlevert Riksrevisjonens gjennomgang av måloppnåelsen i landbrukspolitikken. Riksrevisjonen er urolig for vår mulighet til å oppfylle vårt aller viktigste mål, nemlig et aktivt landbruk over hele landet. Som jeg har vært inne på, så er det slett ingen selvfølge at vi har så stor matproduksjon i alle deler av landet og på så ulike typer gardsbruk som det vi faktisk har. Når blant annet kostnadsvekst og økt import begrenser næringens handlingsrom er vi er avhengige av politisk vilje og tiltak for å gi næringen muligheter.

Riksrevisjonen har utarbeidet en grundig rapport som vil være viktig for meg under utarbeidelsen av en ny stortingsmelding om landbrukspolitikken. Jeg vil gjøre mitt beste for å ta de grep som er nødvendig for at vi skal oppfylle målene våre. 

Jeg er glad for at dere viser at også dere tar nødvendige grep. For å sikre full utnyttelse av de norske grasressursene og et aktivt landbruk i hele landet er det avgjørende å sikre en robust og konkurransedyktig næring fra primærprodusent til ferdigforedla vare. Etableringen av fellesslakteriet her i Malvik er et viktig skritt i riktig retning.

For at myndighetene skal kunne levere bedre rammevilkår til landbruket, er vi avhengig av at landbrukssamvirket klarer å oppnå gode resultater. Jeg er derfor glad for at Nortura kan vise til positive effekter fra sitt arbeid med å forbedre økonomien i konsernet. Rasjonalisering er et av flere nødvendige tiltak for at økonomien i Nortura skal komme opp igjen på et tilfredsstillende nivå.

Samtidig gir rasjonalisering av anlegg grunnlag for debatt knytta til tema som arbeidsplasser og dyrevelferd. I den sammenheng er jeg glad for Norturas innsats for at de ansatte ved tidligere anlegg, skal kunne få nye tilbud om arbeid.

Og, med et nytt anlegg som her i Malvik, får en muligheter til å ivareta dyrevelferden gjennom god planløsning med moderne utstyr til å oppnå en god slakteprosess. Samtidig skaper større avstander utfordringer når det gjelder dyretransport. Jeg forventer, og er overbevist om, at Nortura på en god måte tar sitt ansvar for de dyr som skal ende sine dager her i Malvik.

Som dere alle forstår er jeg glad for at Nortura har fått til et moderne anlegg her i Malvik. Dette er et viktig grunnlag for landbruket her i Trøndelag i åra som kommer.

Derfor vil jeg avslutte med å gratulere Nortura, bøndene som eiere og leverandører til kjøttsamvirket og de ansatte med et flott, nytt anlegg !

Lykke til med driften videre!