Åpning av Smakens uke - Det norske teater, tirsdag 31 10.06
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 31.10.2006
Av: Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen
Åpning av Smakens uke - Det norske teater, tirsdag 31 10.06
Madame ambassadeur! Ærede gjester!
- Det er en glede for meg å være den som fra politisk norsk hold tar over stafettpinnen fra den franske ambassaden, for videreføringen av Smakens uke.
- Frankrike blir definitivt sett på som en stor matkulturnasjon. Det skal Norden som region, og Norge som land videreutvikle seg til å bli også.
- Det er artig for oss her i nord å få lov å ”lære” litt av måten franskmenn fokuserer på matglede, smak og også se nærmere på deres måte å se sammenhenger mellom produksjonssted og kvalitet. Begrepet ”terroir” er fransk. Vi skal nok finne et godt norsk ord også.
- Her i dag er det rundt 50 norske og franske barn som skal sette sammen retter med ulike råvarer, og bli bevisst på hva som gjør forskjellen. Jeg tror det er meningen at vi skal få smake.
- ( Senere i uka vil det være barn fra Trøndelag som skal lage mat.)
- I Frankrike er det vin vi først og fremst tenker på når druenes ”oppvekstvilkår” og tilgang på sol, vann og stoffer i jorda er tema. Her til lands forskes det aktivt på sammenheng mellom kjøttkvalitet og hva slags beitemark dyrene har gått på. og det undersøkes sammenhenger mellom smak av gulrøtter og jordets beskaffenhet.
- Når det er mulig for mange av oss å bli gode nok ”smakere” til å kjenne på oksekjøttet hva slags fôr dyrene har beitet på, blir det sammenheng mellom landbrukspolitikk og ønsker om både kulturlandskap, levende bygder og matglede.
- Vi har i Norge unike kvalitetsfortrinn som klima, topografi, genressurser, rent vann og store beiteområder som vi nå erkjenner har en større verdi enn vi tidligere var klar over. For eksempel eksporteres det fenalår fra Norge til Italia der det brukes som smakstilsetning.
- I vår landbrukspolitikk vil vi ha småskalaproduksjon over hele landet. Dette gir i tillegg til levende bygder og spredt bosetning også grunnlag for opprettholdelse av et mangfoldig spekter av matvarer og retter. Slike varer er en del av vår matkulturelle skattekiste.
- Vi har hatt besøk av franske smaksdommere i Norge. De forteller at vår pultost og vår gammelost er av ypperste klasse. Vi burde få økt bevissthet om slike spesialiteter frem i lyset og være stolte av den særegne smaken.
- Trendsforskere mener bestemt at smaken av det ekte, enkle, friske fra høye nord er i ferd med å bli sett på som eksotisk og ettertraktet. I denne sammenheng er det opplagt at SMAK er vesentlig.
- Jeg vil takke franskmennene for at dere på en så spennende måte setter fokus på smaksopplevelser, bevissthet om at det er ulike smaksegenskaper og matkvalitet. Jeg er blitt fortalt at det er flere tusen prosjekter og aktiviteter i Frankrike årlig som bidrar til økt kjennskap til smak av mat. Dette vil jeg lære mer om.
- Landbruks- og matdepartementet har i anledning åpningen av ”Smakens uke” fått Synovate MMI til å gjennomføre en spørreundersøkelse om det norske folks forhold til å beskrive smak.
- Den viser for det første at folk er opptatt av at maten både skal se god ut, lukte godt og smake godt. 87 prosent av de spurte er helt eller delvis enig i at norsk mat smaker meget godt. Dette er uavhengig av alder, inntekt og hvor i landet de bor.
- Det ser altså ut til at vi er et folk som skjønner betydningen av god mat. Men når vi skal beskrive hva vi smaker, får vi vanskeligheter.
- I undersøkelsen ble folk bedt om å beskrive. Hvilket ord ville de da bruke? De kunne velge fritt. Det kom opp rundt 30 ulike uttrykk. 87 prosent ville brukt begrepene ”smakte godt”, ”deilig”, ”nydelig”, ”kjempegodt”. Hele undersøkelsen legges inn på LMDs hjemmesider.
- Gjør det noe da?
- Som matminister ønsker jeg at vi alle skal bli mer bevisste spisende, oppleve matglede og kunne kjenne smaksforskjeller.
- Matkultur har også med mulighet for å kommunisere om mat, og da trenger vi ord og begreper som de fleste av oss er fortrolige med.
- Smakseksperter arbeider nettopp med å finne de gode ordene. Det høres spennende ut. Ikke minst når de vitenskapelig skal kunne beskrive smaksforskjellen mellom arktisk lam og annet lam.
- Når vi ser ungene her i dag, blir jeg optimistisk. Det ser ut til at de synes det er moro å bruke smak, lukt og kjenne på konsistensen av ulike mat.
- Alle husker vi følelsen av årets første softis, markjordbær eller smaken av nystekte boller. Vi har smaken på tunga. Men det vi strever med, er å sette ord på dette slik at andre kan ta del i opplevelsen. Kanskje det kan bli en smakens ordbok etter hvert.
- Det er ikke lett å skulle beskrive smaken av min mormors kjøttkaker, det må oppleves.
- MMI undersøkelsen viser at rundt regnet halvparten av oss – uavhengig av alder, bosted, utdanning eller inntekt – er helt eller delvis enig i påstanden om at mat som hevdes å smake spesielt godt, spiller på snobberi og status.
- Jeg ønsker at begrepet ”Matglede”, med elementer som smak, omgivelser, tradisjon, kvalitet og mangfold skal gi oss alle opplevelser ut over den rene måltidet. Det å snakke om mat er selvfølgelig noe alle bør kunne.
- Barna som er her i dag lager fruktsalat og smooties med ulik smak. Og de smaker på ulike oster (to typisk norske og to typisk franske). Men de skal også beskrive smaken. Det samme kan andre gjøre også.
- Vi etablerer nettstedet SmakAvMat.no. Planen er at vi så fort som mulig skal det være mulig å ta imot beskrivelser av mat. Kan hende kan dette brukes som et skritt på veien for å bli bedre til å snakke om mat, annet enn med ordene ”deilig og ”kjempegodt”.
- Vi vet også at forbrukere etterspør matmangfold og at betalingsvilligheten ser ut til å være god for skikkelig kvalitet. Vi må både produsere kvalitetsmat, få dette frem i butikker og i spisesteder, og bevisstgjøre forbrukere på hva smaksmangfold faktisk er.
- Jeg har en visjon om å få løfte folks kunnskap om og engasjement rundt matglede. Smakens uke er et lite skritt på veien.
- Takk for oppmerksomheten