Tale: Landsmøte norsk sau og geit

Innledningsvis vil takke for invitasjonen til dette landsmøtet til Norsk Sau og Geit.

Norsk landbruk skal vise at bønder er mer enn bønder: Dere er engasjerte, kreative og dyktige samfunnsborgere som ser dere selv og gårdens plass og muligheter i en større sammenheng. På den måten blir dere enda viktigere støttespillere og medspillere i lokalsamfunnet!

For å oppfylle våre intensjoner for gjennomføring av landbrukspolitikken er vi helt avhengige av engasjerte folkevalgte, en god forvaltning og en aktiv næring.

På dagsorden er det flere temaer.

Distriktspolitikken, inkl. landbrukets rolle 

Regjeringen legger stor vekt på en best mulig distrikts- og regionalpolitikk. Regjeringen har bl.a. tilført kommuneøkonomien mye midler og startet bl.a. småsamfunnssatsingen som går i fylkeskommunal regi.

Landbruket en bærebjelke i mange lokalsamfunn i distriktene, som ressurs for sysselsetting og bosetting og ved produksjon av fellesgoder knyttet til kulturlandskap, miljø og levende bygder. 

Sterkere vektlegging av distrikts- og strukturhensynene enn under forrige regjering. Eiendomsutvikling, -ikke nedlegging.

Arbeide for at avgangen av årsverk fra det tradisjonelle landbruket blir minst mulig. I tillegg ambisjoner om at omstillinga i det tradisjo-nelle landbruket skal fylles opp med arbeidsplasser i tilknyttede næringer f.eks. innenfor reiseliv, bioenergi, grønn omsorg, matspesialiteter m.fl.

Regjeringens mål for norsk landbruk

• Ha en landbrukspolitikk som sikrer et aktivt og variert landbruk over hele landet. 
• Selvforsynt med jordbruksvarer som vi har et naturlig grunnlag for å produsere i Norge, som grovfôrbaserte husdyrproduksjoner. 
• Aktivt landbruk over hele landet som grunnlag for levende bygder 
• Bevare kulturlandskapet 
• Bidra til næringsutvikling basert på miljø og bærekraft 
• Trygg mat 
• Satsing på økologisk produksjon 
• Tiltak for å redusere rovviltproblemene.

Finansmarkeder i krise

De internasjonale finansmarkedene er i krise, og verdensøkonomien står overfor et tilbakeslag som har blitt mer dramatisk enn noen kunne forutsi.
Den rød-grønne regjeringen har satt i verk mange tiltak for at vi nasjonalt skal klare å redusere problemene mest mulig, og bidra til at usikkerheten her hjemme ikke blir større enn det reelt er grunnlag for.
Året 2009 er et valgår, og jeg håper i den sammenheng at finanskrisa kan åpne øynene på noen. Finanskrisen er nemlig en kraftig vekker for dem som har trodd at markedet kan styre seg selv. Finanskrisen er en nyttig påminnelse om hva manglende politisk styring kan føre med seg. 

Matsikkerhet

Allerede i 2030 kan vi være en million flere nordmenn. Forutsatt samme gjennomsnitts¬forbruk som i dag, krever dette 20 prosent mer mat.

Vi må ikke produsere denne maten selv. Det blir stadig viktigere at alle land prioriterer en hensiktsmessig grad av egenforsyning av matvarer.

Regjeringens landbrukspolitikk er likevel ikke basert på øyeblikksbilder i markedene, men har som mål å bidra til stabile og forutsigbare rammebetingelser for landbruk, industri og forbruker. En positiv inntektsutvikling i landbruket er helt nødvendig for å opprettholde et landbruk i hele landet.

Matsikkerhet og jordvern

I det langsiktige arbeidet med matsikkerhet står jordvernet sentralt. Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen slått fast at norsk matjord er en begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på, og målet er å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen 2010.

Skal vi nå målsettingene på området, er det er viktig med en restriktiv linje i jordvernet.

Sau / geit og klima

Vi står overfor dramatiske klimaendringer. Matsikkerheten og klimaendringene henger sammen, og problemene forsterker hverandre. Felles for begge utfordringene er at det haster å handle og vi har et stort felles ansvar for å finne de riktige løsingene.
Når det gjelder temaet her i dag, norsk sau- og geitehold, så vil jeg vise til at sauens klima-påvirkning har vært mye omtalt de senere årene. Delvis fra personer og folk som har begrensede kunnskaper om biologiske prosesser. Å heve det generelle kunnskapsnivået om landbruk og klima er derfor en viktig del i mitt arbeid med en egen klimamelding som legges fram nå på våren 2009.

Det som er en realitet, er at karbonkretsløpet i jordbruket i stor grad er et nullsumspill. Planteproduksjon binder like mye karbon som det slippes ut fra produksjonen og konsumet.

Det viktige poenget i karbonkretsløpet, er om vi øker eller minsker lageret av karbon i jord. Eller for å si det mer folkelig; Om vi bygger opp eller reduserer matjordlaget. Her viser forskningen at grasmark kan bygge opp karbon til et visst nivå, mens åkerdyrking kan redusere matjordlaget.

Vi må vektlegge at drøvtyggerne er de eneste dyra som kan omdanne gras til mat. Og med store arealer som ikke egner seg for annen produksjon, så er sauen viktig for å produsere mat fra ressurser vi ellers ikke kunne utnytte.

Derfor blir spørsmålet om vi kan gjøre ting smartere enn i dag. Kan vi redusere utslippene av metan fra sau uten å redusere produksjonen? Svaret er ja! Og her spiller agronomi og miljø sammen. En mer effektiv produksjon der vi kan produsere mer kjøtt i forhold til antall søyer vil redusere det totale utslippet. Samtidig skal vi hele tiden jobbe for å øke opptaket av klimagasser i matjordlageret.

Uansett vil det være avgjørende at alle ledd i verdikjeden for mat, fra jord til bord, - primærprodusenter, industri, dagligvarehandelen og forbrukere - alle må redusere utslippene og bli mer klimavennlige. Dette er ikke et ansvar som primærjordbruket skal ha alene.

Inntektsutvikling

Vi begynner nå å se resultatene av tre år med rød-grønn landbrukspolitikk. 2007 ble bra, og fjorårets jordbruksavtale legger grunnlaget for også 2008 og 2009 som gode år for økonomien i landbruket.

Jordbruksavtalene legger til rette for en inntektsvekst over 3 år på 60.000 kr/årsverk. Selv om utgangspunktet var lavt, innebærer dette tross alt en inntektsøkning på 40 prosent i løpet av 3 år. Vi må også huske på at dette skjer i en periode hvor kostnadene har økt kraftig. Kostnader som per definisjon er dekket inn.

I tillegg til at vi gjennom Jordbruksavtalene bidrar til sikre en god inntektsutvikling, har de siste avtalene også en god distrikts- og strukturprofil. Dette kommer bl.a. til uttrykk ved at regjeringa har prioritert det grasbaserte husdyrholdet. For eksempel har økonomien i saueholdet blitt forbedret over flere år. Jordbruksoppgjøret i 2008 gir en forventning for 3 års perioden fra 2007-2009 om et pluss i saueholdet på 83 000 kr. per årsverk.

Utviklingen før den rødgrønne-regjeringen tok over, var negativ. Vi har i løpet av tre år gjort mye, men det er fortsatt mye som gjenstår. I den sammenheng vil jeg igjen minne dere på Stortingsvalget i år. Da vil dere gjennom stemme-seddelen ha mulighet til å avgjøre hva slags landbrukspolitikk vi skal ha i landet framover.

Den rød-grønne regjeringa har satset på landbruket gjennom de jordbruksoppgjøra vi har hatt ansvar for de siste tre årene. Samtidig har både Høyre og Framskrittspartiet har lagt fram alternative budsjetter for 2009, med betydelige kutt i bevilgningene til landbruket.

Høyres budsjett er kalt ”Trygghet og optimisme” og omfatter et kutt på 1,8 milliarder kroner i overføringene til norsk landbruk. Jeg kan være frista til å stille spørsmålet ”Optimisme for hvem?” som et tilsvar til Høyres forslag. Dette spesielt når det i tillegg til budsjettkutt også foreslås reduksjoner i importvernet.

Justeringsforhandlingene - 500 millioner kroner mer til jordbruket

Ikke minst er de avslutta Justeringsforhandlingene mellom jordbruket og staten viktige. Partene er enige om en foreløpig kompensasjon på 500 millioner kroner for å dekke ekstrakostnadene til gjødsel og kraftfôr.

Med den ekstra økningen på 1,75 kr/kg fra Justeringsforhandlingene kommer målprisen for sau /lam opp i 56,75 kr/kg, som gir grunnlag for en inntektsøkning på 42 mill. kr i 2009.

Det er jordbrukets ansvar å oppnå de avtalte målprisene. I dag er det underskudd av kjøtt av sau/lam i markedet. Av den grunn bør det være et godt grunnlag for sauenæringa for å oppnå de fastsatte målprisene.

Det er viktig å sikre norsk landbruk og matindustri sin konkurranseevne. Det er behov for kostnadsreduksjoner i jordbruket. Prisnivået for mineralgjødsel er i dag over det som er akseptabelt ut fra utviklingen internasjonalt og kostnadene i norsk matproduksjon.

Jeg er tilfreds med at partene i jordbruksforhandlingene står sammen om å legge press på markedsaktørene for mineralgjødsel i håp om å få redusert prisene ned til et mer rimelig nivå. Kostnadsøkningen som følge av økte gjødselpriser blir derfor ikke kompensert fullt ut nå. Det skal foretas en særskilt og samlet gjennomgang av gjødsels- og kraftfôrkostnadene som en del av jordbruksforhandlingene våren 2009.

Som avslutning på mine kommentarer om jordbruksoppgjørene, vil jeg gjerne vise til Bondebladet av 12. mars i år. Overskriften på en to-siders artikkel der var sitat fra en regnskapsfører i Rogaland om 2008 som et ”Kjempeår for sauebonden”, med en ”skikkelig framgang i økonomien i saueholdet” !

Gjennomgang av markedsordningene for kjøtt og egg

Ett av temaene ved årets jordbruksoppgjør er rapporten fra arbeidsgruppen som har gjennomgått markedsordningene for kjøtt og egg. Hensikten med gjennomgangen har verken vært å endre land¬brukspolitikken, eller å reformere for reformens skyld. Målene står fast. Men virkemidlene må være i tråd med de internasjonale forpliktelsene Norge har påtatt seg, og i denne sammenheng i WTO-avtalen fra 1995.

Arbeidsgruppen har hatt en bred sammensetning med deltakelse fra avtalepartene, markeds¬aktørene og detaljist-/grossistledd for å ta hensyn til mulige virkninger i alle deler av verdikjeden. Rapporten viser at det bare er ved endringer hvor målpriser fjernes, at vi i tilstrekkelig grad kan redusere AMS-støtten i forhold til WTO-avtalen (AMS-støtte per år beregnes i hovedsak ut fra forskjellen mellom norsk målpris og prisen i verdensmarkedet i en referanseperiode 1986-1988.) Et stort flertall i gruppen anbefaler en ny løsning uten målpris, men med en øvre prisgrense som grunnlag for forvaltning av tollvernet.

Rådene fra arbeidsgruppen gir grunnlag for å opprettholde vesentlige bærebjelker i gjeldende landbrukspolitikk. Forslagene i rapporten vil bli en del av jordbruksoppgjøret i vår, der det også vil bli vurdert hvor mange av de ulike markedsordningene for kjøtt og egg som skal legges om.

Geitmelkproduksjon og -kvoter

Jeg er fornøyd med den gode markedsbalansen for geitmelk og at vi kan øke produksjonen også i år. Videre er jeg spesielt tilfreds med at vi ser effekter av et målbevist arbeid som gjør at kvaliteten på geitmelka er blitt bedre.

Etter kvotedrøftingene i fjor høst kan vi altså øke produksjonen med 1 % også for 2009. Tines prognoser tilsier en god balanse mellom vurdert behov og antatt produksjon for geitmelk i 2009.

I 2009 er det 441 landbrukseiendommer med aktiv geitmelkproduksjon. Disse har fått beregnet en totalkvote på 22,9 mill liter for kvoteåret 2009. Kvotene tilhørende 44 av disse eiendommene eller drøye 10 % drives i til sammen 22 samdrifter, som utgjør i overkant av 2,5 mill. liter.

Kjøp og salg i 2008

Etter omsetningsrunden i fjor høst solgte 16 produsenter sin kvote på til sammen i underkant av 370 000 liter. Men 136 produsenter ønsket å kjøpe til sammen i overkant av 2,1 mill. liter. All solgt kvote til staten ble solgt videre. Dette viser en positivitet i næringa.

Kvoteleie

Ved fjorårets jordbruksoppgjør ble det åpnet for kvoteleie for enkeltbruk opp til 200 000 liter for geitmelkproduksjon. Kvoteleie innføres som et alternativ til samdrift, slik at melkeprodusentene nå har flere valgmuligheter.

Kvoteleie innebærer at fleksibiliteten i kvoteordningen øker, både ved at produksjonen bedre kan tilpasses kapasiteten på bruket og ved at kvoter fra ulike bruk kan leveres felles uten at dette må organiseres som en samdrift. Geitmelkprodusenter kan inngå leieforhold med virkning fra neste kvoteår. Ved fjorårets jordbruksoppgjør ble det også varslet en helhetlig gjenomgang av kvoteordningen for melk.

Lokal næringsutviking - melk og kjøtt

Lokale nisjeprodukter av både geitmelk og av kjekjøtt er viktig for å opprettholde produksjon, næringsutvikling og bosetting i bygdene.

Geitehold er også en av de viktigste faktorene for å opprettholde kulturlandskapet flere steder i landet også der annen produksjon ikke er mulig. Tilskudd til verdensarv¬områdene ble videreført med kr 3 mill. i 2009 ved fjorårets jordbruksoppgjør.

Framover

Den norske befolkningen øker og dermed vil det også bli et større markedsbehov for geitmelkprodukter. Vi må derfor også i framtiden kunne øke produksjonen av geitmelk. Vi er da avhengig av (flere og) gode geitmelkprodusenter.

Underskudd sau/lam

Nortura har nå nettopp kommet med justerte prognoser som viser et underskudd på 1.500 tonn sau/lam i 2009 i forhold til norskprodusert vare og fastlagt kvoteimport.. Denne mars-prognosen viser 900 tonn lavere salg og 400 tonn lavere tilførsler av slakt sau/lam jamført med foregående prognose.

Tilførslene av norsk vare i 2009 er prognosert til 97 prosent av 2008. Det er en utvikling vi i fellesskap, dere som produsenter og vi som myndigheter, må arbeide for å snu !

Men det viktigste disse tallene viser, er vi har store muligheter for å øke produksjonen og dermed øke salgsinntektene i sauenæringa !! Behovet for økt produksjon blir enda tydeligere når vi tar med prognosene for stor befolkningsøkningsøkning i Norge framover !

Med den markedssituasjon vi har nå, unngår vi også kostbar markedsregulering og prisfall som er tilfelle ved overproduksjon, som er viktig for økonomien i småfeholdet.

Jeg vil samtidig understreke at et svært viktig bidrag til endringer i markedsbalansen for kjøtt de siste åra, har vært et økt forbruk. Vi kan ikke vurdere produksjonen isolert fra omsetningen. Selv om salgsøkningen har vært større for andre kjøttslag enn sau/lam, har vi også her hatt økt forbruk.

Produksjonsstruktur - Jordbruksoppgjøret 2009

For å oppnå den nødvendige volum-økning i produksjonen, mener jeg det vil være nødvendig å gjennomføre tiltak for få flere bruk med midlere / større besetninger i saueholdet. Vi har bidratt til dette ved jordbruksoppgjøret 2008 ved å øke satsene for flere av intervallene i tilskudd husdyr for sau. Produsentene kan dermed få et mer betydelig tilskudd per dyr også ved noe større driftsomfang.

Samtidig har vi gjennomført tiltak for å styrke de mindre enhetene. Dette ved økt husdyrtilskudd i de laveste intervallene, redusert bunnfradrag og i 2007 reduksjon av kravet til omsetningsgrense per foretak for å få produksjonstilskudd. Det er viktig at også de mindre bruka fortsetter sitt sauehold, ikke bare ut fra bidraget til produksjon av sauekjøtt, men de er viktige for at vi skal klare å ivareta kulturlandskapet vårt.

Fylkesmannen i Rogaland og Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning har samarbeidet om en gjennomgang av økonomien i sauenæringa i Rogaland. Materialet er nytt av i år, og viser at økonomien er best for produsenter med over 200 vinterfôra sauer. Nest-best for gruppa med mellom 100-200 vinterfôra sauer, og dårligst for produsenter med færre enn 100 vinterfôra sauer.

Gjennomsnittlig sauebesetning er godt under 100 vinterfôra sauer. Tallene viser derfor at produsenter med mulighet til å øke sitt produksjonsomfang kan få et bedre driftsresultat regnet per dekar areal i drifta.

Dette er åpenbart forhold vi må vurdere inn mot årets jordbruksoppgjør. Det vil være viktig å få innspill fra næringa, ikke bare faglagene, men også fra Norsk Sau og Geit på hvilken strukturinnretning vi bør ha på virkemidlene framover for å oppnå markedsdekning med norsk vare.

Når jeg nå har nevnt årets jordbruksoppgjør, vil jeg ta opp noen momenter til:

• Vi vil selvsagt også i år arbeide for et godt resultat for norske bønder!
• Tiltak for det grovfôrbaserte er viktig, ut fra mål om egendekning av norsk sau/lam og storfe.
• Samtidig er det også er viktig å ha i minne at det vil ta noe tid før vi får en produksjonsøkning av de tiltakene vi allerede har satt i verk for disse produksjonene. Det er biologiske produksjoner, og det tar tid å øke antall mordyr og så økt antall dyr til slakt. 
• Vi må derfor vurdere om det i større grad er melkas ”tur” ved årets jordbruksoppgjør i forhold til kjøttproduksjon.

Når det gjelder bruksstruktur, vil jeg også nevne at i årets oppdragsbrev til Innovasjon Norge har departementet lagt til grunn at investeringsmidlene fordeles på en slik måte at de bidrar til en variert bruksstruktur. Dette er i samsvar med protokollen fra jordbruksoppgjøret 2008, der partene understreket at det ikke skal være noen nedre grense for størrelsen på støttebeløp for de fylkesvise BU-midlene. Det er særlig viktig at dette tas hensyn til når det gjelder saue¬holdet, der strukturen gjennomgående er slik at de fleste prosjekter vil kunne framstå som relativt små i arbeidsmessig sammenheng.

Samarbeid

Produsenter av ku- og geitmelk kan gå sammen i samdrifter etter bestemmelser fastsatt i kvoteregelverket. Departementet har fått mange spørsmål om det ikke også i saueholdet kan være ”lov å samarbeide”. Svaret er at det ikke er noe forbud mot samarbeid i saueholdet eller annen jordbruksproduksjon. Men dersom samarbeidet blir for omfattende, vil det kunne medføre redusert tilskuddsutbetaling. Når produksjonen skjer i store felles driftsbygninger, så har man ikke lenger kostnadsulempene ved småskalaproduksjon. Prinsippet er at tilskudds¬tildeling bør være lik for foretak med samme driftsomfang, uavhengig av om produksjonen skjer i en samdrift, to-familiebruk eller enkeltpersonforetak.
Jeg er kjent med at departementet har mottatt brev om endring av dette prinsippet, med grunnlag i at tilskudd til ”sauehoteller” er viktig for at det fortsatt skal skje sauehold og bruk av kulturlandskapet i en del områder. Vi vil vurdere dette inn mot årets jordbruksoppgjør, men det vil være vanskelig å endre på så viktige bestemmelser som jeg her har nevnt.

Kvalitet - Matspesialiteter

Norsk lammekjøtt fikk mye skryt på Bocuse d’ Or - kokkekonkurransen i Stavanger i fjor. Dette er et bevis på det som markedsaktørene sier, at kvaliteten på norsk lammekjøtt ble ennå bedre i 2008. Det norske lammekjøttet er et produkt norsk landbruk kan være svært stolt av! Kvalitet gir bedre pris til produsentene og sikrer avsetningen av kjøttet hos de norske forbrukerne.
Produksjon av matspesialiteter gir mulighet for å oppnå gode priser i markedet og til å ivareta norsk mattradisjon og matkultur! Det er de lokale produktene som gjør den nye matstrategien ”Smaken av Norge” mulig! Både dagligvarekjedene og matindustrien har tatt tak i disse mulighetene med redusert satsing på bulk og billig, med overgang til nisjemat og spesialiteter.

Satsing på økologisk sau

Skal vi klare målet om støtte og legitimitet i samfunnet, må vi ha et miljøvennlig norsk landbruk og produsere de varene som forbrukerne etterspør, ikke minst økologisk produserte matvarer.

Landbruks- og matdepartementet lanserte i januar handlingsplanen for å nå målsettingen om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk: ”Økonomi, agronomi – økologi!”  Satsingen på økologisk produksjon er viktig. Økologisk produksjon spiller en sentral rolle som et korrektiv og en spydspiss i vårt arbeid for å gjøre norsk landbruk mer miljøvennlig.

Markedet for økologisk mat er nær fordoblet siden 2006. Volumene begynner derfor nå å bli betydelige. Dette representerer et marked vi i størst mulig grad må fylle med norske produkter. Økologisk mat skal være en inntektskilde for norske bønder. For å følge etterspørselen må vi ha flere produsenter med økologisk drift.

Norsk lam og sau produseres i dag på en slik måte at steget over til økologisk produksjon ikke er så langt. Vi har også hatt en betydelig innsats for å øke økologisk saueproduksjon, blant annet gjennom gratis rådgivning og økte tilskudd til økologisk saueproduksjon. 

Jeg er klar over at økologisk sauehold kan gi redusert produksjonsomfang pga. krav til besetningstetthet og avlingsnedgang i grovfôrproduksjon. Det vil da være viktig å ta i bruk mulig ekstra-areal til fôrproduksjon. Jeg vil også vise til at høyere pris og tilskuddene til økologisk vare, vil bidra til å gjøre omlegging til økologisk drift mer lønnsomt. Dessuten er det gjennom investerings-virkemidlene en prioritering av økologiske produsenter som må gjennomføre nødvendige tilpasninger av husdyrbygningene.

Samtidig er det viktig å understreke at det fortsatt skal være legitimt å være konvensjonell sauebonde! Den økologiske satsingen må være en del av en strategi for en samlet sauenæring.

Skal vi lykkes med å øke økologisk produksjon enda mer, er det nødvendig med en dugnad mellom det offentlige, rådgivningsapparatet og hele verdikjeden fra produsent til butikk.

Dyrehelse

• Funnet av blåtungesmitte i Agder i februar er en krevende sak for berørte dyreeiere, næringen og forvaltningen,
• Vi har måttet samarbeide for å finne den beste måten å komme videre under norske forhold,
• Nytten av bekjempelsestiltakene veies opp mot ulempene det medfører, 
• Påkjenningen det er for den enkelte dyreeier er det som dere vet vanskelig å sette tall på, 
• Det er en stor utfordring å bekjempe sjukdommen på grunn av at den overføres med insekter (sviknott),
• Tidspunktet var imidlertid gunstig, når vi først skulle få smitten, ettersom sviknotten ikke er i aktivitet på denne tiden av året,
• Bekjempelsen av smittsom fotråte er kommet godt i gang,
• Også her har næringen vært aktiv og tatt initiativ i samarbeid med Mattilsynet og Veterinærinstituttet,
• Vi var med på å finne løsningen på finansieringen av prosjektet ”friske føtter” i samarbeid med avtalepartene i jordbruksavtalen,
• Flått og alveld er andre plager som rammer sauen i kystnære områder. Utbredelsen av disse sjukdommene øker, og en dialog om disse utfordringene har vi fått i gang.
• Jeg skal ikke gå mer inn på disse spesifikke temaene i denne sammenhengen.
• Det som vi ikke kommer utenom i fremtiden er å tenke mer på forebyggende tiltak. Hva kan vi i fellesskap gjøre for å redusere faren for angrep av smittsom sjukdom, parasittangrep eller andre plager som reduserer dyrevelferden og ressursene?
• Det er nærliggende å tro at klimaendringer kan ha en rolle for utbredelsen av de sjukdommene og plagene jeg har nevnt. Men vi må ha mer kunnskap om dette under norske forhold. Vi kan ikke bare overføre kunnskap fra andre land og klimasoner.

Dyrevelferdsloven

• Lov om dyrevelferd er til behandling i Næringskomiteen. Innstilling ventes 24. mars
• Loven er overordnet og prinsipiell. Generelle regler og overordnede prinsipper i loven. Hjemler for nærmere regulering i forskrift knyttet til ulike former for dyrehold og dyrearter
• Formålet med loven er at dyr skal ha det godt og behandles med respekt. 
• Dyreholder skal forebygge mot unødige påkjenninger og belastninger og har en plikt til å beskytte egne dyr mot farer (herunder rovdyr). Når det gjelder beskyttelse mot rovdyr, videreføres dagens rettstilstand.
• Ved inngripende vedtak om beiterestriksjoner gis det en lovfestet rett til kompensasjon for dyreholder
• Et viktig mål med loven har vært å forebygge mot dyretragedier. Slike hendelser er tragiske både for dyr og dyreeier. Det er viktig at situasjoner der en dyretragedie er i ferd med å utvikle seg kan fanges opp tidlig og dyreholder hjelpes. Det innføres en allmenn varslingsplikt for å bidra til dette 
• Kompetanse er grunnleggende for å kunne ivareta dyrs velferd. Det stilles derfor krav til reell eller formell kompetanse hos dyreholder og andre som har omsorg for dyr. Voksne må ha et hovedansvar.
• Dyrevernnemndene lovfestes og knyttes til Mattilsynet. Den kommunale forslagsretten til nemndene videreføres
• Det innføres mer effektive sanksjoner. Alvorlige brudd skal fortsatt straffes. I tillegg innføres det administrative sanksjoner som rettighetstap og overtredelsesgebyr. Det vil på en effektiv måte kunne bidra til å hindre dyrelidelser og oppfyllelse av loven.

Om rovviltpolitikken

Spørsmål omkring rovdyr og rovdyrpolitikk vekker nesten alltid – for ikke å si alltid - sterk debatt.  Det er da også en stor utfordring å skulle balansere to motstridende hensyn – opprettholde en levedyktig rovviltbestand samtidig som hensynet til beitenæringene ivaretas. Utfordringenes omfang kan også måles i at det neppe er noe annet sammenlignbart felt som er viet en politisk oppmerksomhet med tre stortingsmeldinger over en periode på vel ti år.

Rovvilt

Målet i rovviltpolitikken er nådd når det gjelder bestandsmålet for jerv og gaupe, men bjørn skal øke og ulven er en sak for seg (3 ynglinger i 2008 hvorav 1 utenfor forvatningssonen).

Målet er ikke nådd med hensyn til mulighet for næringsdrift basert på utmarksbeite. 

• Det er en utfordring å få forutsigbarhet for uttak av jerv og gaupe i prioriterte beiteområder.
• Bjørnerapporter basert på DNA-analyser viser at det er mer bjørn enn hva tidligere estimater har vist, noe som samsvarer mer med lokale erfaringer. Dette bør etter mitt skjønn gi rom for mer fleksibel forvaltning av hannbjørn i prioriterte beiteområder. 
• Tapssituasjonen for sau og tamrein pga rovvilt er uholdbar i mange områder.
• Dyrevelferden er utilfredsstillende i mange områder.

Nedgang i tapene i 2008 tar jeg som et tegn på at politikken til denne Regjeringen virker - også på dette området.

Jeg legger imidlertid større vekt på at omsøkt erstatning er redusert med 11 % enn at erstattet antall sau ble redusert med 20 %. (Jf. uro etter erstatningsoppgjøret 2008.)

Tapene på grunn av rovvilt er i mange områder likevel uforsvarlig høye og det er for liten forutsigbarhet for levedyktig næringsdrift basert på utmarksbeite.

Men Regjeringen tar situasjonen på alvor og har satset sterkt på å øke rammene for tiltak som virker.

Senterpartiet mener at vi har oppnådd mye gjennom å ha ei hånd på rattet - også når det gjelder rovdyrpolitikken

Regjeringens satsing omfatter:

• økt ramme til forebyggende og konfliktdempende tiltak med til sammen 40 mill. i 2008 og 2009. 
• prøveordning med godtgjøring til lokale fellingslag (2008 og 2009),  
• styrket overvåking av rovviltbestandene,  
• aktiv forvaltning for å holde bestandene rundt bestandsmålene,  
• raskere behandling av skadefellingssøknader  
• effektivt uttak av rovdyr som gjør skade på beitedyr
• rett til kompensasjon ved pålegg om nedsanking pga rovvilt, (jf. forslag til lovfesting av dette i ny dyrevelferdslov).

Forvaltningen/rovviltnemndene gis med denne satsingen bedre muligheter til å gjennomføre sine regionale forvaltningsplaner. Dette innebærer økt mulighet til måloppnåelse både for rovviltbestandene og for næringsmessig beitebruk.

For å redusere tapene og konflikten må det satses på tiltak som virker. Dette gjelder tiltak både i forhold til rovviltet og beitedyra.

Mål om både rovvilt og beitebruk i hele landet innebærer utfordringer knyttet både til

• presis og effektiv rovviltforvaltning og 
• tilpasninger i tradisjonell utmarksbeitedrift.

Rovviltforvaltningen må bidra til størst mulig effekt av jakt og skademotivert felling i viktige beiteområder.

Jerv og gaupe må aktivt forvaltes ned mot bestandsmålet. Her gjør SNO nå en god innsats i ekstra uttak av jerv, men konflikten i noen områder viser at det er mer å gjøre.

Bjørnerapporter basert på DNA-analyser viser at det er mer bjørn enn hva tidligere estimater har vist, noe som samsvarer mer med lokale erfaringer. Dette bør etter mitt skjønn gi rom for mer fleksibel forvaltning av hannbjørn i prioriterte beiteområder.

Landbruket og særlig dere lammekjøttprodusenter (sammen med reindriften) har hatt utfordringer, og vil også framover måtte gjøre tilpasninger. Rovvilt og forebyggende tiltak vil være en permanent del av rammebetingelsene i mange områder. Regjeringens satsing bidrar til at produsentene gis handlingsrom til å tilpasse seg gjennom valg av driftsopplegg og gjennomføring av forebyggende tiltak.

Tiltak som har effekt kan være flytting til andre beiteområder, bedre utnytting av bygdenære kulturlandskap, rovviltsikre gjerder, og som siste utvei – omlegging av driften.

Omlegging av driften vil også framover være aktuell løsning i de tyngste rovviltområdene.

Omstilling på grunn av rovvilt er ikke et brudd på vedtatt politikk. Men jeg vil understreke at det må være en siste utvei i områder hvor andre tiltak ikke gir forsvarlig resultat.

Hensikten med omlegging er å opprettholde næringsgrunnlaget på bruket gjennom annen produksjon. Det kan vises til omfattende omstillinger i Nord-Trøndelag, noen besetninger i Hedmark og Troms.

Andre tapsårsaker. Saueholdet har utfordringer med områdevis store tap som ikke skyldes rovvilt. Tap pga alveld, flått-bårne sjukdommer og mangelfull oppfølging av buskapen vinter og vår er dyrevernmessig minst like problematiske som tap pga. rovvilt og dette er bakgrunnen for Tilsynsprosjektet som har gått i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal i 2007 og 2008, og som i 2009 videreføres i et utvidet Beiteprosjekt som vil omfatte noen flere fylker. Prosjektet ledes av en egen gruppe der forvaltningen og partene i jordbruket (og NSG) er med. For 2009 er det satt av 5,5 mill. på LUF til formålnet.

Jeg har forventninger til dette prosjektet. Beitebruk i utmark står overfor utfordringer i forhold til tap pga. rovvilt og sjukdom, men også i forhold til økt bevissthet hos forbrukerne om hva som er etisk forsvarlig og naturvennlig produksjon. Her må næringa levere og dokumentere, også for den utmarksbaserte delen av produksjonen.

Utfordringer er å utvikle tilsynsmetoder som tidlig avdekker farer og tapsårsaker og gir grunnlag for målretta tiltak.

Radiobjeller

Alle venter på gjennombrudd for radiobjeller. Det er over en årrekke gjort erfaringer med bruk av elektronisk overvåkingsutstyr på sau i utmarksbeite, også i nevnte Tilsynsprosjekt. Det gjenstår mange utfordringer å løse på pris, funksjonalitet og bruksegenskaper, men jeg er ikke i tvil om at dette blir et viktig redskap for utvikling og modernisering av beitebruken framover.

Modernisering av en tradisjonell næring - utmarksbeitebruken.

Sauenæringa er befolket med mange slags typer mennesker som har sauen som hovedgeskjeft, bigeskjeft eller som hobby. Alle sauene bidrar uansett som produsent av lammekjøtt, ull og kulturlandskap og gir grunnlag for bosetting i ellers marginale jordbruksområder. Sauen er den desidert største høster av utmarksressurser og kan ikke erstattes av andre.

Lammekjøttproduksjonen har et godt omdømme og det må næringa kontinuerlig sørge for at den fortjener. Den som står stille blir forbigått.

Forbrukerne stiller i dag spørsmål om dyrevelferd både på fjøs og i utmark, om produksjonen er miljøvennlig og krever selvsagt at produktet skal være førsteklasses. 

Spørsmål som kan stilles:

• Hvordan utnyttes kunnskapen om beitearealene og beitekvaliteten i saueholdet?
• Er det mer effektive måter å organisere beitebruken på? 
• Finner sauen selv fram til de beste beitene eller er det noe å hente på mer vegetasjonskartlegging og økt styring av beitebruken? 
• Hvordan vitalisere beitelag med frafall av medlemmer?  
• Er egne/tradisjonelle beiteområder det beste grunnlag for fremtidig satsing?
• Når blir elektronisk overvåkingsutstyr (radiobjeller) et vanlig hjelpemiddel?

Avlsarbeidet på sau og geit

• Avlsarbeidet legger grunnlaget for en effektiv produksjon, samtidig som det skal bidra til velfungerende dyr tilpasset det aktuelle miljøet. 
• Sauen skal være en effektiv produsent av lammekjøtt av høy kvalitet og samtidig kulturlandskapsarbeider.
• Tilslutningen til sauekontrollen ligger under 30% og i geitekontrollen på ??. 
• Økt bruk av semin som i dag ligger på et ca 3% for sau og knapt 5 % for geit.
• Utvikling av semin både på sau og geit er avgjørende viktig for et effektivt utvalg av avlsdyr og god spredning av de beste genene. 
• Like viktig som avlsmessig framgang er å redusere mulighetene for sjukdommer. 
• Jeg vet at effektiviteten i avlsarbeidet diskuteres og om de egenskapene dyra har i dag er optimale for den måten produksjonen drives på. NSGs utfordring er å stadig søke å gjøre ting bedre enn før, med den beste kunnskap og de til enhver tid beste redskaper. 
• Staten/jordbruksavtalen bidrar årlig med over 9,5 mill. til avlsarbeidet på semin for sau og geit, med formål å sette organisasjonen i stand til å drive et moderne effektivt avlsarbeid. 
• Det er videre gitt støtte til oppbygging av seminstasjoner og til utviklingsarbeid. 
• Næringa har utfordringer i forhold til videre utvikling av og bruk av semin i småfeholdet. Arbeidet som er gjort er et godt grunnlag for videre utvikling og praktisk bruk i avlsarbeidet.

Avslutning

Jeg ville gjerne ha nevnt mer om viktige forhold som: -sauens betydning for kulturlandskapet, ull produksjon andre viktige tema, men tida blir for kort.
Men jeg vil understreke at de forholda jeg har gått gjennom i talen, viser at norsk sauenæring og geitenæring har mange muligheter til økt produksjon og bedre inntektsmuligheter.
Takk for meg!