Historisk arkiv

Eplefest i Gvarv

Tale: Åpning - Norsk Eplefest

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Av: Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul

Eplefest i Gvarv

Ærede eplefolk!

Nyplukkede epler, vakre, skinnende og fristende, varm eplekake med krem, epleslang på mørke kvelder og eplejuice og –cider. Det er ikke rart vi nordmenn er glad i epler.

Det er en ære å få åpne festen for et av de beste produktene som produseres her i landet. Selv om høsten markerer slutten på sommeren, vil jeg påstå at de fleste nordmenn ser frem til høsten, når de norske eplene endelig er på plass i butikk. De har en smakspreferanse i forhold til importerte eple som er enorm. Dette skyldes flinke norske produsenter, og gode vekstvilkår for produksjon av epler i deler av landet – slik som her i Sauherad. De lyse varme somrene kombinert med kalde høstnetter, gjør at eplene her nettopp får den fortreffelige smaken de er kjent for.

Eple er en velkjent frukt allerede fra steinalderen, og er kjent som en myteomspunnet frukt. Kjærlighetsgudinnen Idunn, i norrøn mytelogi, hadde ansvar for eplene som sikret gudene evig ungdom. Om ikke eplene i dag gir oss evig ungdom (selv om det ser slik ut på dere i dag), er det mange gode grunner for å stappe i seg mye epler. Epler inneholder mye fiber, antioksidanter og andre viktige næringsstoffer som gjør de sunne i tillegg til velsmakende. ”An apple a day, keeps the doctor away” er et kjent ordtak som dermed er lett å følge.

Mye positivt har skjedd i fruktnæringa de siste 10-20 årene. Kvaliteten på frukta er blitt bedre, og dyrkerne er flinke til å følge med i det nye som skjer i næringen. Det er viktig at produsenter samarbeider og lærer fra hverandre, slik at vi sammen kan løfte norsk fruktnæring til et høyere nivå. Sortsutvikling er viktig for å sikre verdiskaping og produksjon tilpasset etterspørselen (smak, kvalitet, holdbarhet, videreforedling mm), sorter med resistens mot skadegjørere (bedre plantehelse og mindre bruk av plantevernmidler, produkter av høyere kvalitet), og sorter tilpasset klima og lokale forhold. Selv om vi har et importvern som sikrer salg av norske epler i sesong, møter de konkurranse fra utenlandske epler gjennom store deler av salgsperioden. Dette setter store krav til kvaliteten på den norske produksjonen.

Norsk epleproduksjon har hatt liten fornying av sortimentet de siste årene. Derfor er det viktig at det nå er blitt igangsatt et nasjonalt dugnadsprosjekt som har som formål å øke verdiskapningen hos norske fruktdyrkere gjennom intensiv dyrking av ti nye eplesorter i fire storskalaforsøk på Øst- og Vestlandet. Prosjektet er et samarbeid mellom dyrkere, Bioforsk, Graminor, Fjeld hagebruk, Norsk Landbruksrådgivning og Norges Frukt- og Grønnsaksgrossisters Forbund. Det blir spennende å følge resultatene fra dette viktige prosjektet.

Vi i landbruksdepartementet er som der vet også opptatt av økologisk produksjon. Statsråden hedret nettopp Øyafestivalen sitt engasjement for økologisk mat, med en egen økologisk eplesort oppkalt etter festivalen. Hensikten bak hedersprisen er å løfte fram de som har sett muligheter for økologisk mat i et marked der konkurransen om forbrukerne er hard. Det er generelt lave volumer av økologiske epler, men potesialet er stort. Jeg vil bruke denne anledningen til også å oppfordre dere til å satse økologisk!

Det er en kjent problematikk med skadegjørere i epleproduksjon. Derfor har vi fastsatt en egen tilskuddsordning for kvalitetstap i epler pga rognebærmøll. Rognebærmøll kan angripe epler og forårsake store avlingsskader i epleproduksjonen. Tilskuddet skal gi økonomisk sikkerhet til epleprodusenter inntil det er tilgjengelig metoder eller midler som kan gi en tilfredsstillende beskyttelse mot slike angrep.

Gjennom jordbruksavtalen mottar næringa støtte som er viktig for å opprettholde og videreutvikle produksjonen. Spesielt viktig er ordningen med distrikts- og kvalitetstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker. Derfor tok vi grep i årets jordbruksavtale, og økte dette tilskuddet med 10 %, som tilsvarer en samlet økning i bevilgningen til ordningen på 6,3 millioner kroner. Også arealtilskuddet ble økt for poteter, grønnsaker og frukt og bær.

Norske epler er også ettertraktet i industrien, blant annet til produksjon av ferskpresset eplejuice. Markedet for ferskpresset juice har økt kraftig de senere år, både gjennom de tradisjonelle kanalene (eksempelvis gjennom Tine sin Hardangerjuice) og gjennom mindre nisjepregede bedrifter (som i stor grad selger sine produkter gjennom andre kanaler enn dagligvarehandelen og oppnår en høyere pris). Det er økende interesse blant norske forbrukere for ferskprodusert eplesaft basert på norske epler. Derfor vil vi se på muligheten for produsentretta tiltak som kan stimulere til økt produksjon av eplesaft, og håper dermed at flere dyrkere også ser mulighetene som finnes i dette markedet.

Det er nå full markedsdekning med norske epler i butikkene med flere sorter i salg. Høsten er dermed sikret og ser ikke så mørk ut som kveldene tilsier. Epler gjør livet lettere og det er takket være fruktbøndene i landet og eple selv. Jeg vil ønske dere alle en flott og ellevill eplefest videre!

Takk for meg.