Historisk arkiv

Tale: Myndighetenes perspektiver på innovasjonsbehovet og fremtiden for norsk skognæring – veien videre mot en biobasert økonomi

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Av: Statssekretær Harald Oskar Buttedahl

Workshop på Treteknisk.

Workshop på Treteknisk.

 

Tusen takk for invitasjonen hit til workshop.

Det er ingen liten oppgave å si noe fornuftig om både innovasjon – som er så mangfoldig – og om framtida, som jeg vet like lite om som de fleste andre.

En kan lure på om ”innovasjon” er vår tids oppskrift til suksess eller om det bare er blitt et rent honnørord – noe som tilsynelatende bare er godt og som man ikke kan få for mye av, men egentlig ikke helt vet hva er.

Finansminister Sigbjørn Johnsen opererer med noe han kaller de tre Å’er; - nemlig -
”Å er det vi lurer på? Åffer er dette viktig? Åssen skal vi løse det?” Svaret er ofte kreativitet og innovasjon.

Innovasjon betyr å skape noe nytt, men har etterhvert fått en videre betydning som fenomen. Det norske ordet Nyvinning er kanskje det som mest presist angir hva som menes med innovasjon.

De fleste teknologiske innovasjoner skjer visstnok ved tilfeldigheter, mens man egentlig forsøker å få til noe annet – så skjer det uventa – som kan ha betydelige verdiskapingsmuligheter. Det mest påfallende med innovasjon er derfor kanskje at noen finner på noe nytt som egentlig ingen hadde sett for seg – det dukker opp noe nytt som plutselig viser seg å være bra.  

Spørsmålet blir jo derfor om innovasjon er noe man kan planlegge eller noe som bare dukker opp om vi har flaks. Hvis det siste er korrekt blir utfordringen vår å passe på at vi klarer å fange øyeblikkene med flaks – klarer å ta tak i uventede løsninger og bruke dem til noe vi trenger.

Innovasjon er viktig i alle næringer – fordi det er konkurranse på mange fronter og det krever fornyelse og aktiv innsats for å henge med. 

For snart ett år siden la Regjeringa fram en ny landbruks- og matmelding. I ettertid har mye politisk oppmerksomhet vært rettet mot behovet for å øke matproduksjonen her i landet. Vi framhever behovet for et agronomiløft og vi ønsker å styrke konkurranse-evnen i næringsmiddelindustrien. 

Jeg vil understreke at økt ressursbruk for å styrke norsk matproduksjon ikke skal gå på bekostning av departementets engasjement og innsats for skogsektoren! La det være ett av mine viktigste budskap til dere i dag. 

Denne regjeringa har gjentatte ganger presentert tre overordna grunner til at den er opptatt av skog- og trenæringa i Norge:  

  • Tre er et klimavennlig og fornybart bygningsmateriale
  • Vi har en solid råstoffbase som kan utnyttes mer
  • Bruk av tre bidrar til lokal verdiskaping og sysselsetting gjennom hele verdikjeden veldig mange steder i landet 

Det er viktig for regjeringa å signalisere at de siste års engasjement fra regjeringas side om å satse på skog, bioenergi og ikke minst å bruke mer tre i varige konstruksjoner, rett og slett er å ta konsekvensen av meget klare budskap fra forskerhold både nasjonalt og internasjonalt. Sentralt her står selvsagt FNs klimapanel som slår fast at i det lange løp vil bærekraftig skogbruk, som tar sikte på å vedlikeholde eller øke skogens karbonlager, samtidig som det årlig produseres virke til tømmer, fiber og bioenergi, gi størst klimaeffekt.  

Landbruks- og matmeldinga er også en skogmelding med store ambisjoner for de mange skog- og trebaserte verdikjedene. Skal vi lykkes må vi sette av ressurser til kunnskapsutvikling, blant annet gjennom forskning. Derfor vil Landbruks- og matdepartementet fortsette å prioritere midler til forskning innen næringene som dere representerer. Vi vil støtte  kunnskapsutvikling og forskning som løser kortsiktige kunnskapsbehov, og vi vil også bidra til å videreutvikle de kunnskapsmiljøer sektoren har slik at de på en enda bedre måte kan støtte opp under dette næringslivet i framtida. 

Jeg har fått med meg at aktørene innenfor skog- og trebaserte verdikjeder allerede i 2007 utarbeidet en nasjonal forskningsagenda for skogsektoren, tett koblet opp mot EUs rammeprogram for forskning og utvikling. Dere var altså tidlig ute med å utarbeide strategier der næringenes prioriterte kunnskapsbehov ble synliggjort. All honnør til dere for dette arbeidet! Det er viktig at næringsaktørene setter seg i førersetet på forskningsområdet, definerer hvor det trengs ny kunnskap og spiller disse behovene inn til myndigheter og virkemiddelapparat.

I Norge avvirkes bare 35-40 prosent av den årlige tilveksten. I kystskogbruket er andelen stedvis atskillig mindre. De fleste skogland har en langt høyere utnyttelse av denne ressursen. Norge importerer en betydelig andel tømmer og trevirke. Det er i klimasammenheng vanskelig å forsvare at Norge skal legge opp til redusert avvirkning og derved en betydelig karbonlekkasje gjennom økt import av trevirke og andre byggematerialer. Vi kan ikke legge opp til en politikk som underutnytter nasjonale, fornybare ressurser, samtidig som vi godtar import av ressurser som kan ligge nær en overutnytting. 

Norge kan øke avvirkningen betydelig og samtidig bygge opp skogens karbonlager. På den måten kan vi i framtida bygge enda mer i tre og fyre enda mer med ved, flis og pellets i stedet for fossil energi. Begge deler er bra for klimaet.  

Forskning innen primærskogbruket og tilhørende industri er høyt prioritert av Landbruks- og matdepartementet. I første rekke disponeres midlene gjennom programmet Bionær i Norges forskningsråd. Men vi yter også basisfinansiering til Skog og landskap og vi bidrar til instituttet med midler til kunnskapsstøtte for forvaltningen.

I alt 10 forskningsprosjekter innenfor verdikjeden skog – tre – marked ble avsluttet i 2011, hvorav 8 prosjekter innenfor området bruk av tre som byggemateriale. Spennende resultater er oppnådd innen for eksempel flybåren laserscanning for skoglige registreringer. Vi har også fått ny kunnskap som kan bidra til økt holdbarhet og levetid for trefasader.

Mange spennende prosjekter pågår. Særlig synes jeg det har vært en positiv utvikling gjennom forskning som ser hele verdikjeden under ett; fra etablering, skjøtsel og avvirkning til tremekanisk industri, papirindustri og bioenergi. På denne måten kan vi få fram kunnskap som balanserer økt innsats for klimatiltak i skog, økonomisk avkastning i skogbruket og samtidig tar hensyn til miljøverdier og biologisk mangfold. Jeg vil også trekke fram forskning på området skog og klima som høyt prioritert. I 2012 bruker Landbruks- og matdepartementet om lag 25 millioner kroner til prosjekter som sorterer under temaet skog og klima.

Vi bidrar også med rundt regna 40 millioner kroner i inneværende år til forskning på fornybar energi, som biovarme, biogass og biodrivstoff. Utvikling av energibærere med utgangspunkt i råstoff fra skog står selvsagt sentralt i denne satsingen.

Landbruks- og matdepartementet satser også på forskning innenfor næringene som dere representerer. Sammen med midler fra Nærings- og handelsdepartementet er det i år lyst ut ca. 55 millioner kroner til nye prosjekter med oppstart i 2013. 

Skogbruk og trebasert industri har omtrent 25 000 sysselsatte i Norge. Disse arbeidsplassene ønsker Regjeringa å ta vare på! Treforedlingsindustrien har slitt med lav lønnsomhet gjennom flere år, og har opplevd flere nedleggelser og permitteringer i 2012. Med det som utgangspunkt ble det i årets reviderte nasjonalbudsjett lagt frem en tiltakspakke på 100 millioner kroner til treforedlingsindustrien. I dette ligger det en stor anerkjennelse av skog­- og tresektorens betydning for verdiskaping og sysselsetting.

Regjeringas tiltakspakke er nå i ferd med å bli fordelt til tiltak for økt forsknings- og utviklingsaktivitet i treforedlingsindustrien og bedre forsyning av trevirke til norske bedrifter. Tiltakene fordeles mellom Innovasjon Norge, SIVA, Norges forskningsråd og Landbruks- og matdepartementet.

Landbruks- og matdepartementet disponerer den ene halvparten av Regjeringas tiltakspakke, til sammen 50 millioner kroner. Tiltakene skal forbedre tilgjengeligheten til skogressursene, redusere drifts- og transportkostnadene og dermed sikre industriens tilgang til råstoff. Vi har bestemt at:

  • 25 millioner kroner bevilges til tømmerkaier.
  • 10 millioner kroner går til taubanedrifter for uttak av virke i bratt terreng. Bevilgningen bidrar også til å opprettholde og videreutvikle et kompetent taubane-miljø i Norge.
  • 10 millioner kroner er bevilget til vedlikehold av eksisterende skogsbilveier.
  • 5 millioner kroner går til utviklingstiltak for å styrke aktiviteten i skogbruket. 

Den andre halvdelen av tiltakspakka - 50 millioner kroner – disponeres over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Midlene er i første rekke innrettet for å mobilisere næringen til en videre satsing på forskning og utvikling. 

  • Det settes av 10 millioner kroner  for å styrke forskningsprogrammet BIONÆR. 10 millioner kroner settes også av til programmet Brukerstyrt innovasjonsarena.
  • Innovasjon Norge får 15 millioner kroner til landsdekkende innovasjonstilskudd og tapsfond for innovasjonslån. Dette skal bidra til flere innovasjons- og utviklingsprosjekter blant treforedlingsbedrifter.
  • 5 millioner kroner bevilges til nettverksaktiviteter med utgangspunkt i det nasjonale treforedlingsmiljøet.

SIVA vil motta 10 millioner kroner for å opprette inntil to inkubatorer med base i lokale treforedlingsmiljøer. Inkubatorene skal stimulere til utvikling av vekst-bedrifter rundt større industribedrifter og kompetansemiljøer.  

Regjeringa satser på forskning på ny teknologi for grønn omstilling for at Norge skal kunne hevde seg i internasjonal konkurranse. Vi trenger ei robust skog- og trenæring som bygger på kunnskap og teknologi. Norsk skogbasert industri er en teknologisk og kunnskapsbasert bransje – men det er ikke noe man bare er, det må utvikles hele tida.

Det er det heller ingen som behøver å fortelle næringa – vi ser en økende endringsvilje som blant annet viser seg gjennom

  • Skognæringas egen foresight prosess som pågår
  • Det er en stor interesse for virkemidler fra Norges forskningsråd og Innovasjon Norge til utvikling av skogbasert råstoff. Trebasert Innovasjonsprogram har aldri hatt så stor etterspørsel som i 2012
  • Og vi ser en stor etterspørsel etter ekstraordinær utlysning til treforedlingsindustrien gjennom Forskningsrådet, SIVA og Innovasjon Norge. I Innovasjon Norge er det kommet inn søknader for over 50 millioner til potten på 15 millioner. 

Skogsektoren skal og vil spille en viktig rolle i en framtidig bærekraftig bioøkonomi. Alle mulighetene som råstoff fra skog gir, vil spille en nøkkelrolle i overgangen fra en olje og gassdrevet økonomi til en bærekraftig bioøkonomi. I dag er samfunnet vårt gjennomsyret av produkter basert på ikke fornybare ressurser. Selv om nye og store oljefunn den senere tiden forlenger Norges oljealder – og det skal vi glede oss over – må vi allerede nå forberede oss på et samfunn basert på fornybare ressurser. Vi må bli mye flinkere til å gjenbruke ressurser og legge til grunn en kretsløpstenking der avfall helst blir et fremmedord.

Regjeringa vil derfor støtte kunnskapsutvikling som fremmer industri som satser på bioraffinering. Dette handler om utnyttelse av biomasse så fullstendig og bærekraftig som mulig. Ved hjelp av ulike teknologier splittes tømmerstokken i mange ulike stoffer som hver går inn i ulike verdikjeder og blir til verdifulle produkter. Vi beveger oss her inn på forskningsintensive områder der stikkord er bioteknologi og nanoteknologi. Bioraffinering er fortsatt en ung industri i Norge, men jeg er ikke i tvil om at råstoff fra skog vil finne mange nye og spennende anvendelsesområder innen bioraffinering. 

Regjeringa har utarbeidet en strategi for bioteknologi der landbruksbasert mat- og biomasseproduksjon er et av fire satsingsområder. Skogsektoren inngår som en naturlig og viktig del av denne satsinga. Med midler fra ulike departement, disponert gjennom flere program i Forskningsrådet, ønsker vi å fremme forskning som fremmer ny anvendelse av råstoff fra skog. Jeg tenker her på drivstoff, gjødsel, medisinske formål, fiske- og husdyrfor, næringsmidler, tekstiler og en lang rekke kjemikalier. Fremtiden vil vise at treet er som poteten – det kan brukes til alt!

Hva er så de store utfordringene for skognæringa? Jeg ser at dere har identifisert noen områder i forskningsagendaen deres – en agenda som dere også oppdaterer gjennom blant annet workshop som i dag. Jeg vil også peke på noen av de oppgavene som må løses framover, og noen bør vi ikke vente for lenge med å løse – jeg tenker på rekruttering.

Det er konkurranse om både flinke hender og hoder, og det er krevende for skognæringa å være attraktiv nok til at ungdom søker seg dit. Det er mange som vil ha ungdommene. Og har man først fått tak i noen, krever det ytterligere innsats å ta vare på dem slik at de blir i næringa.

Jeg vil trekke fram skognæringas prosjekt VELG SKOG, ikke bare fordi også LMD bidrar til arbeidet, men fordi det er en viktig og riktig satsing. Rekruttering til skogbruket må engasjere oss alle, og det nasjonale prosjektet VELG SKOG skal møte rekrutterings- og kompetanseutfordringer i skogbruket. Målet er å få flere ungdommer til å satse på skogbruk.

Like viktig er det å utvikle bransjen til en god arena for livslang læring – dette vil styrke næringas omdømme som attraktiv arbeidsplass.

Ei rekke Stortingsmeldinger og andre dokumenter fra regjeringa tar derfor til orde for økt satsing på skogbruk og produkter fra skogen. En sterkt forbedra skogfondsordning, økte tilskudd til skogbruket, ei offensiv satsing på treprogrammet og Bioenergiprogrammet i regi av Innovasjon Norge og som sagt en solid omstillingspakke til treforedlingsindustrien er bare eksempler. 

En viktig del av framtida ligger i skognæringa. Vi snakker om fornybare produkter og fornybar energi, og skogen bidrar samtidig til å løse klimautfordringene – Jeg kan nesten ikke skjønne at man kan ønske seg mer!

Lykke til med workshopen som jeg håper vil bringe denne kreative næringa enda lenger inn i framtida.