Framtida for norsk saue- og geitehold - utfordringer og muligheter

Godtfolk !

Først vil jeg benytte anledningen til å gratulere dere med Norsk Sau og Geit sitt 60-års jubileum. Jeg vil også takke for muligheten til å komme hit og snakke om regjeringens landbrukspolitikk, og da selvsagt med fokus på saue- og geite-næringa.

Den generelle landbrukspolitikken

Landbruksnæringa er avhengig av å ha troverdighet, legitimitet og støtte i samfunnet. Jeg mener derfor at norsk landbruk må bidra for å nå viktige mål for samfunnet, dette gjelder:

1. Trygg mat:
Dette er en forutsetning for å ha tillit hos forbrukerne i framtida. E-coli saken var en alvorlig vekker og medførte helt nødvendige endringer f.eks i slakterutinene på sau. Vi har også satt i gang med et banebrytende sporingsprosjekt. Det vil helt sikkert bli nødvendig med flere grep framover.

2. Aktivt landbruk over hele landet som grunnlag for levende bygder:
Saue- og geiteholdet i landet er svært viktig for at vi skal klare å nå målene våre om landbruk med variert bruksstruktur i alle deler av landet. Denne næringa er preget av småskala, og er en nøkkel for å opprettholde bosetting og drift på mange desentraliserte bruk, nettopp fordi det går an å kombinere denne produksjonen med andre produksjoner på bruket eller jobb utenfor bruket.

3. Bevare kulturlandskapet:
Jeg mener at det må være klart at det er sauen og geita som er de husdyra våre som ivaretar utmarka best. I Troms sa jeg at geita må være landskapspleiens Rolls Royce fordi den er så raffinert og effektiv. Og så vil jeg legge til at sauen må være kulturlandskapets Volvo; driftssikker, solid – også er det veldig mange av dem!

4. Bidra til næringsutvikling basert på miljø og bærekraft:
Her mener jeg at produktene fra norsk småfehold må stå fram som noe av det mest norske vi har, tenk på produkter som geitost, pinnekjøtt og fårikål! Sau og geit er også viktig i forhold til å utvikle reiselivsprodukter og tjenester både på gården og utmarksbaserte opplevelser.

Det viktigste regjeringen gjør for å oppfylle målet for landbrukssektoren er virkemidlene over jordbruksavtalen. Det er på denne måten vi legger grunnlaget for et aktivt landbruk i hele landet. 
 

Markedssituasjon

Vi må ha en klar målsetting om at vi klarer å forsyne det norske markedet med nok sau- og lammekjøtt, da selvsagt med forbehold om de internasjonale kvoteforpliktelsene vi har inngått. Noe annet vil være et nederlag. Jeg mener det egentlig er et spørsmål om troverdigheten og legitimiteten for norsk landbruk at vi klarer å produsere det sauekjøttet og den geitemelka vi trenger sjøl her i landet.

Sau/lam
Vi har nå en spesiell situasjon for lammekjøtt. Lagrene er nær helt tomme. Folk etterspør mer lammekjøtt enn det som blir produsert. Og kvaliteten på det som blir produsert har aldri vært bedre !Økt etterspørsel og produkter med bedre kvalitet er en utvikling jeg er veldig godt fornøyd med !

For 2007 forventes det en liten reduksjon i produksjon av sau/lam jamført med 2006. Prognosene tyder på at forbruket vil stige med 1,5 % i år. Det gir et markedsunderskudd for norsk sau/lam med ca. -1.400 tonn. Jeg er derfor klar på at norsk produksjon må øke. Jeg kommer tilbake til vurdering av virkemidler.

Ull
For å oppnå best mulig lønnsomhet i saueholdet, mener jeg det er viktig at bonden ikke bare fokuserer på inntekta fra kjøttproduksjonen, men at bonden også må tenke på bidraget fra ulla. Og da er det viktig å med ull av god kvalitet, noe jeg vektlegger gjennom utformingen av tilskuddsordninga for norsk ull.

Geit
I 2007 er det 481 geitmelkprodusenter med melkekvote. Vi har en tøff periode bak oss, med overproduksjon spesielt på 90-tallet, negativt forholdstall og inndragning av kvote. I perioden 1983 til 2006 er antall geitmelkprodusenter blitt redusert med 56 %, og den totale kvoterammen er redusert med 26 %! Nå må vi legge dette bak oss, og se framover!

Jeg er opptatt av at så mange som mulig av dagens geitmelkprodusenter må fortsette å produsere geitmelk også i framtida, og vil jobbe aktivt for at disse skal få gode rammebetingelser.

Geitemelkproduksjonen er i stor grad sentrert til enkelte områder på Vestlandet og i Nord-Norge. Det er viktig å holde oppe det sterke geitemiljøet i disse områdene. En svekkelse av disse betyr svekking av fagmiljø, samarbeidsmuligheter og grunnlag for effektiv inntransport av melk.

I dag er den totale kvotemengden på 22,9 mill. liter geitmelk. Med satsing på produktutvikling, så kan det bli grunnlag for økt produksjonsomfang.

• Kvaliteten på melka blir bedre.
  Dette kan også gi konsekvenser i markedet gjennom nye produkter, og gi en voksende etterspørsel etter norsk geitmelk.
• Når det gjelder kjøtt av geit, så har det i hovedsak vært en satsing på kjekjøtt. Kvantumet blir realtivt lite, så dette vil trolig være mest egnet som en spesialproduksjon.

Økonomi – jordbruksoppgjøret 2007

Beitetilskudd: 
Jeg har allerede understreket betydningen av sau og geit som ”fjellets slåttekar”. 

Beitetilskuddet som ble etablert ved jordbruksoppgjøret i fjor, var et viktig tiltak for å fremme beitebruk.  Jeg kan love at det kommer mer. 

Dette er et viktig tiltak for hele småfeholdet. Og jeg vil si det så klart som at det skal merkes på pengeboka til de produsentene som ikke har dyra på beite !

Geit
Når det gjelder geit, vil jeg vise til at vi ved fjorårets jordbruksoppgjør hadde en strukturinnretning av virkemidlene som prioriterte mindre og mellomstore bruk hvor næringen var en viktig del av inntektsgrunnlaget. Dette mener jeg er en riktig politikk.

For geit har vi også gjennomført en innretning av de økonomiske virkemidlene ved å øke grunntilskuddet for geitmelk i stedet for å øke husdyrtilskuddet. Det er viktig å premiere god avdrått pr. dyr og rasjonell produksjon.

Vår satsing på geiteholdet vises også gjennom økningen av målprisen for geitmelk og av satsen for driftstilskudd melk ved jordbruksoppgjøret i 2006.

Sau/lam
Det har vært en nedgang i totalproduksjon av sau/lam. Jeg vil vise til at vi i fjor gjennomførte viktige forbedringer av de økonomiske virkemidlene retta mot sauenæringa som gir incentiv til økt lammeproduksjon.  Dette gjelder fokus på ordninger knytta til:

• Beiting
• Kulturlandskap
• Distriktsprofil
• Økologisk produksjon.

Jeg mener at disse tiltaka kan være for nær i tid til at aktørene har rukket å agere, og at vi derfor ikke har fått fullt utslag av disse tiltaka ennå.

I sauenæringa er det store variasjoner mellom besetningene. De 14 største besetningene har 1 prosent av totalvolumet, mens de nær 1.100 minste har 0,3 prosent. Dette forteller om noe om en ekstrem småskalastruktur i deler av næringa.

De minste bruka gir kanskje ikke så stort bidrag til totalproduksjonen av sau/lam. Men jeg vektlegger fortsatt sauehold også på disse bruka fordi de er viktige for at vi skal klare å bevare kulturlandskapet. Vi kan ikke kreve at drift i slik småskala skal gi stor lønnsomhet, men fordi de gir et viktig bidrag i den samla leveransen fra landbruket, mener jeg at det heller ikke er riktig at disse produsentene påføres et økonomisk tap.

Jeg har i media sett en del argumenter om hvorfor saueholdet har gått tilbake. Et argument har vært at det er innført krav til miljøplan og KSL.

Jeg ser det som en forutsetning for norsk småfehold at krav som miljøplan og KSL blir fulgt opp i næringa.

Norsk saue- og geitehold er et kvalitetsprosjekt, og det er en basis som videre-føres. Produksjon av kvalitetsvare, og som kan dokumenteres, er eneste mulige vei for å oppnå gode resultater innafor saue- og geiteholdet.

Kravet om satsing på kvalitet gjelder ikke bare for primærprodusentene, men for hele verdikjeden. Og dette er forutsetninger som gjelder for hele jordbrukssektoren. Jeg har sett en god utvikling her, og vilje til å ta i bruk nye metoder for å sikre god kvalitet (Styring av rett temperatur i melketanker over internett fra meieri).

Når det gjelder økonomien i sauenæringa, så vil jeg understreke at bidraget til bedring av lønnsomheten i næringa ikke bare kan skje gjennom tiltak ved jordbruksoppgjøret. Foretaksanalyser viser at det er meget stor forskjell på produksjonen, og dermed lønnsomheten, mellom store og små bruk.

NILF har foretatt sammenligninger mellom den svakeste 1/3 og den beste 1/3 av 49 saueprodusenter (bruksstørrelse 100-200 da). Vederlag til arbeid + egenkap. pr. årsverk for den svakeste 1/3 var på 30.500 kroner og for den beste 1/3 på173.100 kroner.

En slik variasjon i lønnsomhet viser at næringen har store utfordringer når det gjelder å heve kvaliteten på driften – og følgelig kvaliteten på produktet (lammekjøttet) som sendes på slakteriet og til forbrukerne. 

Jeg vil understreke at selv om produksjonsomfanget kan variere mye mellom saueholderne, må vi ha felles mål !

Vi som er her i dag må sammen arbeide mot bedre rammebetingelser for saue- og geitenæringa i landet, - jeg som politiker og dere som produsenter.

Jeg tar utfordringen og vil levere gjennom -

• å bidra til bedre økonomiske rammevilkår for norsk saue- og geitenæring
• en politikk på rovvilt-sektoren som på en best mulig avveier måla om en rovviltbestand og beitegrunnlag for saue- og geitenæringa
• sikre norsk landbruk en fortsatt handlefrihet innafor en ny WTO-avtale

Da må jeg samtidig kunne legge til grunn at dere som produsenter bidrar gjennom  tiltak som gir bedre lønnsomhet i næringa gjennom bl.a.:

• bedre avdrått
• bedre kvalitet på produktene
• mer kostnadseffektiv drift

Økt inntekt til næringa kan ikke bare omfatte tiltak ved jordbruksoppgjøra. Det må også satses på å øke salgsinntekten. Det bør være mulig å klare når vi ser at betalingsvilligheten er økende i markedet for kjøtt av sau/lam. Jeg vet at dere også er opptatt av dette, - det er grunnleggende at vi gjennom samlet satsing kan nå felles mål !

Rovvilt
Rovviltpolitikken er en utfordring både for politiske myndigheter, forvaltningen, lokalsamfunnene og særlig for berørte dyreeiere.

Soria Moria-erklæringen fastholder bestandsmålene i Stortingsforliket fra 2004 om at:

• Det skal legges til rette for vedtatte bestandsmål for de store rovdyrartene. Målene på dette området er en på god vei til å nå (oppfylt på jerv og gaupe).
• Samtidig opprettholdes målet om næringsdrift med småfe og beitebruk i hele landet.

Erstatningsstatistikken viser en sterk økning av antall erstatta sau/lam de siste 10-15 åra med en stabilisering på et alt for høyt nivå, med rekord i 2006 med over 37.000 dyr. Brutt ned på fylker, kommuner og beitelag må vi erkjenne at tapene i mange områder ikke er forenlig med levedyktig næringsdrift der utmarksbeite er en viktig ressurs.

Tap av sau pga. andre forhold
Jeg finner også grunn til å nevne at tapene som dyreeierne ikke søker erstatning for, ligger relativt konstant rundt 4 % av sluppet sau. Tap som ikke skyldes rovvilt har også store geografiske variasjoner og er altså ikke blitt redusert de siste 10-15 åra. Vi kan heller ikke være fornøyde med status for andre tapsårsaker.

Tiltak for å redusere rovvilt-problematikken:

Fellesbrevet MD/LMD
Fellesbrevet som miljøvernministeren og jeg sendte ut sist sommer presiserer hvordan Stortingets vedtatte rovviltpolitikk skal gjennomføres, og gir føringer på samarbeid mellom involverte forvaltningsetater. Det slår fast at det skal tas hensyn både til rovviltbestandene og reell mulighet til næringsdrift basert på beitebruk, herunder hensyn til lokalsamfunnene.

Regionale rovviltnemnder (Forvaltningsreformen)
Jeg mener delegeringen av forvaltningsansvar til regionale rovviltnemnder har vært vellykket. Forvaltningsplanene som nå foreligger i de fleste regioner er et viktig redskap. Prinsippet om differensiert forvaltning bidrar til økt forutsigbarhet og lang-siktighet for næringsdrift basert på beitebruk. Dette er viktig for næringen.

Det er viktig at næringen bidrar aktivt og konstruktivt i utarbeiding, gjennomføring og revidering av forvaltningsplanene.

Tilsynsprosjekt
Tap som ikke skyldes rovvilt viser at næringa, uavhengig av rovviltkonflikten, bør dokumentere bedre kunnskap om utmarksbeiteperioden generelt og om tiltak som er satt i verk. Dette er i tråd med økte krav til kvalitetssikring og dokumentasjon generelt, og vil bidra til større aksept for rammebetingelsene saueproduksjonen må operere innenfor. Det kan her vises til arbeid som foregår gjennom KSL-arbeidet, sporingsprosjektet, osv.

Jeg har derfor bedt om en utredning av hvordan næringen selv kan skaffe bedre dokumentasjon på forhold knyttet til utmarksdelen av produksjonen. En arbeidsgruppe har fått i oppdrag å utarbeide forslag til et forsterket tilsynsopplegg og gjennomføre pilotprosjekter i to fylker i 2007.

Kompensasjon
Regjeringen vil i forslag til ny dyrevelferdslov tydeliggjøre både dyreeiers plikt til å beskytte dyr mot rovvilt, og hjemmelsgrunnlaget for beiterestriksjoner.

For meg er det også viktig å finne løsninger som gir dyreeierne trygghet for at storsamfunnet stiller opp med nødvendige midler når enkeltbrukere belastes urimelig for å nå bestandsmålene for rovvilt. Regjeringen vil derfor etablere en kompensasjonsordning med effekt allerede fra 2007, hvor det blir gitt kompensasjon til alle dyreeiere når det ut fra dyrevernhensyn må vedtas inngripende restriksjoner på bruk av beite pga. rovdyr.

Jeg legger til grunn at kompensasjonsordningen blir utformet slik at den ikke motvirker insentivene til frivillige forebyggende tiltak og dyreeiers ansvar for å beskytte husdyra mot rovvilt.

Forebyggende tiltak
Bevilgningen til satsing på forebyggende tiltak ble økt med 7 mill. til 44 mill. kroner i 2007. Jeg mener at produsentene må sikres en forutsigbarhet om både økonomisk ramme for tiltakene og om hvilke tiltak som bør prioriteres i de ulike områder.

Jeg er opptatt av å finne løsninger på rovdyrområdet. Dette kan være løsninger som også er krevende for næringa. Men jeg mener at vi har et ansvar overfor bygde-Norge til å finne løsninger som det går an å leve med.

Det må være praktiske løsninger som folk kan forholde seg til og planlegge ut i fra. Løsninger som er varige - også ut over neste beitesesong. Løsninger som faktisk bidrar til at færre sauer blir drept på beite.

Uttak av rovvilt
Uttak av rovvilt i viktige beiteområder har vist seg å være en stor utfordring. Dette må vi imidlertid lykkes med på en langt bedre måte enn til nå!

Dette arbeides det intenst med fra LMD og MD. Vi har åpnet for uttak selv om bestandsmålet ikke er nådd (forsinket bestandsmål) og at det skal tas hensyn til nødvendig tid til tilpasninger for beitebrukere og lokalsamfunn.

Den største utfordringen nå er jerv. I fjor hadde vi uakseptabelt høye tap av sau og rein fra jerv. Vi har så langt i år ikke tatt ut tilstrekkelig høyt antall jerv. Jeg forutsetter at det er gjort, når årets beitesesong starter.

Dyrevernloven

Jeg har allerede nevnt at vi jobber med endringer i dyrevernloven. Landbruks- og matdepartementet har i samarbeid med Fiskeri- og kystdepartementet arbeidet med å lage utkast til ny lov om dyrevelferd. Dette arbeidet har nå kommet langt, og utkastet vil trolig kunne sendes på offentlig høring i nær fremtid.

Dyrehelse
God dyrehelse er ikke bare en forutsetning for trygge animalske produkter av høy kvalitet, men også viktig for dyrenes velferd. Samtidig vet vi at god dyrevelferd bidrar til god dyrehelse. 

Øremerking er et viktig tiltak som bidrar til at overvåking og kontroll av dyrehelsa blir enklere å gjennomføre. Vi har hatt en debatt om hva slags merking som er nødvendig for å ivareta kravene til sporbarhet av dyrene. Jeg legger vekt på at vi nå har kommet fram til en løsning, og at gjennomføring av øremerking er et viktig bidrag til mattrygghet.

Småfenæringen har hatt noen utfordringer innen dyrehelse. Spesielt har innsatsen vært høy når det gjelder skrapesjuke. Den atypiske varianten kjent som NOR98 har vi hatt flere utbrudd av her i landet den senere tid. Det har vært en formidabel innsats fra både næring og det offentlige for å bekjempe sjukdommen.

I denne prosessen har både næringen, forskningsmiljøer og myndighetene bidratt positivt. Jeg vil nå sende på høring forslag om lemping i krava som stilles overfor næringen når det gjelder NOR98.

Et viktig aspekt ved dyrehelse er å ivareta en god dyrevelferd. Et tiltak for å sikre god dyrevelferd er brannvarslingsanlegg. Slike tiltak er med på å ivareta det gode ryktet som norske bønder har når det gjelder å ta godt vare på dyra sine, og er derfor viktige elementer i landbrukets legitimitet i befolkningen. Jeg vet at tiltakene kan være kostnadskrevende for enkelte produsenter, men det finnes også unntak fra det generelle kravet om varslingsanlegg; Blant annet gjelder ikke kravene for besetningene med færre en 30 vinterfôra sauer og det gjelder ikke for bygninger uten elektrisk strøm, hvor det ikke lagres brannfarlige væsker eller parkeres motorkjøretøy.

Satsingen ”Prosjekt Friskere Geiter”
Målsetningen om å sanere for tre av de viktigste sjukdommene (CAE, byllesyke og paratuberkolose) i norsk geitepopulasjon i 200 besetninger innen 2010 og alle norske geitebesetninger på sikt, er et ambisiøst mål. Vi ser nå gode resultater i form av friske dyr, økt produksjon, økt dyrevelferd og økt trivsel for røkteren.

Ved jordbruksoppgjøret i 2006 styrket Regjeringen arbeidet med å bekjempe sykdommer i geitebesetningene med å øke bevilgning til prosjekt ”Friskere geiter” med 3 mill. kroner til 11 mill. kroner. Jeg vil også vise til at vi vedtok støtte til ny seminstasjon for geit, som er nødvendig for at prosjektet skal lykkes.

Jeg vil vise til at mange av de som deltar i prosjektet ikke har tilskuddsberettigede melkegeiter ved søknad om produksjonstilskudd ved januar-omgangen. Det har etter regelverket derfor ikke vært hjemmel for å utbetale produksjonstilskudd og avløsertilskudd til produsentene. Dette tok vi tak i ved jordbruksoppgjøret i 2006 og fastsatte at deltakerne i prosjektet skal få utbetalt en særskilt kompensasjon for bortfall av alle aktuelle produksjonstilskudd. Denne kompensasjonen kommer i tillegg til kompensasjonen som gis til produsentene knytta til arbeidet med smittesaneringen.

Jeg vet at mange i næringa mener at det også bør gis kompensasjon for bortfall av avløsertilskudd ved ferie og fritid. Dette er et av de forholda som kan bli tatt opp ved årets jordbruksoppgjør.

WTO
For denne næringa som er så avhengig av gode støtteordninger, og et solid tollvern, er resultatet i WTO-forhandlingene av avgjørende betydning.

• Sommerens suspensasjon ble opphevet like før jul
• Nå pågår det møter mange steder i verden
• Vanskelig å vite hva som skjer, men klare ambisjoner om å ferdigstille i denne omgang
• USA er en nøkkelfaktor, landbrukspolitiske forhold innenriks vil avgjøre
  Viktig for oss:
  - Unngå tolltak
  - Generelle tollkutt
  - Antall sensitive varer og tilhørende kvoteforpliktelser
• Ikke motsetning mellom norsk landbruk og landbruket i u-land
• Samarbeidet i G10 avgjørende viktig
• Oslo-prosessen

Næringsutvikling
På Senterpartiets landsmøte i helgen var landbruket en viktig sak. Der presenterte jeg mine tanker om Framtidslandbruket.
Sentralt i denne tenkingen, er at omstilling skal bidra til utvikling, ikke avvikling. Og mulighetene er mange.

Ta landet i bruk! 
I Landbruks- og matdepartementet har vi nylig laget en ny strategi for næringsutvikling med tittelen ”Ta landet i bruk!” Nettopp på grunn av småskala-nivået innen store deler av småfeholdet, vil det være viktig for næringa med tiltak for næringsutvikling.

Mitt ønske er at alle landbrukseiendommenes ressurser skal utnyttes for å skape lønnsom næringsaktivitet. De mange gårdsbrukene er ”nav” for verdiskaping, og ved å utnytte mulighetene som ligger i gårdens samlede ressurser, kan det skapes nye arbeidsplasser.

Strategien tar utgangspunkt i de unike kvalitetene norsk landbruk representerer. Vi vil legge til rette for at det blir viktige konkurransefortrinn framover !

Suksessen framover ligger i at vi klarer å forene bevaring av våre unike særpreg, med muligheten for å utvikle interessante, lønnsomme og konkurransedyktige næringer. Det må skje både innenfor de tradisjonelle næringene, og gjennom å utvikle nye næringer basert på lokale ressurser. 

De viktigste områdene er:

• Bioenergi
• Grønt reiseliv
• Inn på tunet
• Matmangfold  - lokale spesialiteter

Matspesialiteter

Aldri før har vi sett en tilsvarende småskala næringsutvikling innen landbrukssektoren, enten det dreier seg om produksjon av lokale oster, ulike tilbud innen reiseliv, grønn energiproduksjon eller grønn omsorg.
Og potensialet for vekst er stort, både i omsetning, fortjeneste og i antall arbeidsplasser i Bygde-Norge.

Geitmelk - lokal foredling
Innenfor geiteholdet ser vi at stadig nye foretak satser på lokal foredling av geitmelk. Her har vi en egen ordning, hvor det gis fritak fra overproduksjonsavgift for melk som foredles lokalt. Det er per i dag 113 ku- eller geitmelkforetak innenfor denne ordningen.

Ost kan på mange måter sammenlignes med vin. Jo rikere vi blir, jo mer kvalitetsbevisste blir vi. Vi ser at ostemarkedet stadig vokser og vi kjøper både mer ost, og dyrere ost. Vi kjøper ikke lenger ost bare for å bli mette. Vi kjøper en ost ut fra helhetsinntrykket av emballasje og produkt. Og vi kjøper historien bak produktet.

At vi har et mangfold av norske oster tror jeg er viktig for den nasjonale stoltheten rundt norsk matkultur. Mangfoldet av nasjonale oster er muligens måleindikatoren på om man er en nasjon med god matkultur. 90 % av osteforbruket dekkes per i dag av norsk ost, og 10 % av import. Til tross for at ostemarkedet er stadig voksende, har importen tatt en stadig større markedsandel. Det er derfor flott å se at vi får stadig nye osteprodusenter og nye norske oster på markedet. Vi er i ferd med å lykkes. Men fortsatt er det plass til mange flere i et voksende og spennende marked!

Snøfrisk er et godt eksempel på produktutvikling. Samtidig kommer det mange lokale produsenter, som Fjellgeit BA som nå har fullført utviklingen av ”Dovreost” basert på geitmelk.

Satsing på kjøtt - sau og geit
Vi har også en stor satsing på utvikling av matspesialiteter på kjøtt av småfe. Vi har mange som satser på spesialproduksjon med sauekjøtt f.eks. gjennom Hallingskarvet lam.  110 bønder fra Oppdal er med på nisjematbedriften "Henriettes" lammeprosjekt med eksport av kvalitetsprodukter til Japan.

Når jeg var i Finnmark i januar i år, hørte jeg om Varangerlam. De driver lokal foredling og salg av det beste lammekjøttet i regionen. Varangerlam er helt i oppstartfasen. Driftige bønder og en dyktig kokk produserer boknalam, fylt bog og lavorøkt lår.    De solgte alt i dagligvarebutikker, hoteller og restauranter i Finnmark. Bøndene sitter igjen med verdiskaping per kilo på 20 til 30 kroner. En suksess etter bare få måneder i virksomhet!

Vi har også satsing, om enn i mye mindre skala, på produkter av geitkjøtt. Et tiltak her er produksjon av kjekjøtt.

Når jeg reiser rundt i landet, er det mange som viser til at det er økende etterspørsel etter det spesielle. Kunden har mye penger og høy betalingsvillighet for produktene som kan gis en historie / en tilleggsopplevelse. Det viktige for meg som landbruks- og matminister i denne sammenheng er at:

• Det skapes nye markeder for lokale matspesialiteter
• At produsentene får en god pris for sine produkter.
• Økt mangfold synliggjør noe av det flotte norsk landbruk har å bidra med.
• Vi skal bidra med virkemidler slik at foretak både i primærproduksjon og foredlingssida skal kunne utvikle nye spesialiteter.

Kulturlandskap

Vedlikehold av kulturlandskapet er helt avhengig av beitende dyr.

Måten Norge utnytter utmarksbeitet på er spesielt sammenligna med andre europeiske land som har et visst omfang på småfeholdet. Bruk av utmarksbeitet som en ressurs er et viktig bidrag for å oppfylle den samfunnskontrakten som landbruket har.
Jeg vet at Norsk Sau og Geit (NSG) har brukt mye ressurser opp gjennom sitt 60-årige liv på å sikre og utvikle bruken av utmarksbeitene.

I store deler av landet har saueholderne gått sammen i beitelag. Dette arbeidet blir støtta av myndighetene gjennom tilskudd til organisert beitebruk, som nå er en del av de regionale miljøprogrammene.

Organisert beitebruk
Over 12 mill. utbetales til ordningen Organisert beitebruk gjennom de regionale miljøprogrammene, og har som siktemål bl.a. å effektivisere beitebruken og redusere tapene på utmarksbeite. Samarbeid er en forutsetning for effektiv utnytting av utmarksressursene. Og jeg er sikker på at næringen har mer å hente på å videreutvikle fellesløsninger.

For Regjeringen er beiting og kulturlandskap en helt sentral del av en god landbrukspolitikk som skal bidra til å gi landbruket legitimitet framover.

Reiseliv

Reiselivet blir i stadig større grad klar over verdien av et vakkert, unikt og velpleid landskap. Det er ikke uten grunn at reiselivets organisasjoner nå har blitt de sterkeste støttespillerne for en landbrukspolitikk som sikrer et aktivt landbruk over hele landet - ikke minst i distriktene!  Nå har også NHO sett sammenhengen, og vil at mer av jordbruksavtalemidlene skal stimulere til beiting.

Vi får etterhvert flere eksempler på samarbeid, hvor lokale reiselivsaktører betaler for å sikre beiting av utvalgte områder. Et eksempel på det er næringsutviklingsselskapet i Flåm som betalte for å ivareta landskapet ved Flåmsbanen.

Jeg vil også vise til at svært mange er opptatte av de setermiljøene som finnes, også reiselivet. Setermiljøene i andre deler av Europa er stort sett borte. Dette er noe spesielt for Norge, og det gir ansvar, men også muligheter. Det er derfor viktig at næringa klarer å bevare geitesetrene.

Satsing på økologisk sau
Skal vi klare målet om støtte og legitimitet i samfunnet, må vi ha et miljøvennlig norsk landbruk og produsere de varene som forbrukerne etterspør. Ved å slå fast at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i Norge skal være økologisk i 2015, har Regjeringen satt seg svært ambisiøse mål på dette området. 

Jeg mener økologisk produksjon har en særlig viktig rolle å spille som et korrektiv og en spydspiss i vårt arbeid for å gjøre norsk landbruk mer miljøvennlig. Også når det gjelder dyrevelferd kan og bør den økologiske produksjonen gå foran og framskaffe kunnskap om atferd, utvikling av raser og praktiske løsninger som også det konvensjonelle landbruket kan benytte seg av.

Markedet for økologisk mat er i rask utvikling. Situasjonen er per i dag slik at mens etterspørselen etter økologiske produkter øker, har omleggingen til økologisk drift stagnert. Tall for utviklingen i 2006 viser en netto vekst på kun 6 økologiske produsenter. Dette er en alt for lav tilvekst sett i forhold til målsettingene på området. Men ikke minst er det kritisk i forhold til å holde tritt med markedsutviklingen.

Vi mener det er viktig at markedspotensialet i størst mulig grad skal kunne fylles med norske produkter og slik være en inntekstkilde for norske bønder. Skal vi klare dette, er det nå viktig at flere produsenter legger om til økologisk drift.

Med utgangspunkt i produksjonsforholdene i Norge, er det klart at det er innenfor de grovfôrbaserte husdyrproduksjonene hvor grunnlaget for økt økologisk produksjon er størst. Derfor er både sau og geit viktige dyreslag i denne sammenheng.

Når det gjelder geit, har det vært gjennomført et nasjonalt pilotprosjekt i Nordland, som nå er i ferd med å avsluttes. Flere fylker har vært med på å bidra i prosjektet, der sentrale elementer blant annet har vært å:

• undersøke fast liggeunderlag,
• fôrsammensetning og melkekvalitet
• utvikling og profilering av økologiske produkter av geit
  Resultatene fra dette prosjektet vil være viktige for videre utvikling av økologisk geitehold.

Skal vi nå målsettingen om 15 % økologisk produksjon, har vi behov for å gjøre noen større, synlige grep. Norsk lam og sau produseres i dag på en slik måte at steget over til økologisk produksjon ikke er så langt. Jeg mener ut fra dette at det er grunnlag for en større satsing på økologisk produksjon av sau og lam i Norge.

Den såkalte ”Jordbruks-gruppa” har utredet tiltak for å få økt primærproduksjon  av økologisk vare. Jeg er enig i deres målsetting om at 60 % av norsk saueproduksjon etter hvert skal være økologisk. Dette må være et utgangspunkt for vårt videre arbeid i satsingen på økologisk vare. Samtidig må vi også legge til rette for de som fortsatt vil drive konvensjonell drift innafor saueholdet.

Ved Jordbruksforhandlingene 2006 etablerte jeg derfor et eget satsingsprogram for økologisk saueproduksjon:

• fordobling av økologisk husdyrtilskudd til sau fra og med 2007, 
• et ekstra lammetilskudd på 9 kroner pr. økolam
• etablering av særskilt veiledningsprogram for sauebruk i regi av Landbrukets Forsøksringer.

Det er viktig for meg å understreke at satsingen på økologisk saueproduksjon ikke alene er et tiltak for å nå målsettingene innenfor økologiområdet. Snarere er det slik at jeg mener dette er en god strategi for sauenæringen generelt. En økologisk saueproduksjon vil gi en tydeliggjøring og videreutvikling av den positive og miljøvennlige profilen norsk sauenæring allerede har.

Ettersom forbrukerne etterspør og er villig til å betale mer for økologisk merkede produkter, vil det også kunne gi en mulighet for å ta ut en pris i markedet som i større grad enn i dag reflekterer den unike kvaliteten norsk sau og lammekjøtt faktisk har. 

Med de ekstra tilskudd som i dag gis til økologisk sau, kan dessuten en omlegging til økologisk produksjon være økonomisk gunstig. Dette gjelder spesielt for produsenter som har tilgang til ekstra areal. Gjennom investeringsvirkemidlene er det en prioritering av økologiske produsenter som må gjennomføre nødvendige tilpasninger av husdyrbugningene.

Samtidig er det viktig for meg å understreke at det fortsatt skal være legitimt å være konvensjonell sauebonde! Den økologiske satsingen må være en del av en strategi for en samlet sauenæring, og vi må unngå en diskusjon om et A og B-lag for norsk saueproduksjon.

Skal vi lykkes, er det nødvendig med en dugnad mellom det offentlige, rådgivningsapparatet og hele verdikjeden fra produsent til butikk.

Norsk Sau og Geit

Avslutningsvis vil jeg gjerne komme inn på jubileet deres.

Avlsarbeid
Hovedsatsingsområdet for organisasjonen har vært avlsarbeidet. Avlsarbeidet på både sau og geit har gjennomgått store omveltninger de siste 10-15 årene. Organisasjonen og næringa har tatt i bruk moderne verktøy innen avlsarbeidet og NSG ligger langt fremme internasjonalt på kompetanse og teknologi innenfor semin på småfe. Dette åpner muligheter for sikrere seleksjon og effektiv og helsemessig trygg spredning av topp avlsmateriale til hele populasjonen. Dette kommer både næringen og samfunnet til gode! Jeg ønsker lykke til med videre utvikling på dette området.

Jeg vil vise til at myndighetene legger til rette for dette arbeidet. I 2007 får Norsk Sau og Geit hele 9,5 mill. kroner til sitt arbeid med saueavl, geiteavl og utvikling av beitebruken. Jeg vil understreke at det størrelsen på bevilgningen også er en anerkjennelse av det arbeidet som organisasjonen utfører. Den beste måten å sikre slik støtte framover er å levere resultater av høy kvalitet på alle nevnte områder !

Når det gjelder satsing på produktkvalitet, vil jeg gjerne vise til et gårdsbesøk jeg nylig hadde på Jæren. Bonden undersøkte med ultralyd hvor mange fostre de drektige søyene bar. Med det kunne han tilpasse fôringa, og oppnå et best mulig resultat.

Andre satsingsområder
Jeg vil også berømme NSG for organisasjonens innsats også på andre viktige felt. Satsing på bruk av utmarksbeite er et område, hvor NSG har bidratt gjennom organisering av fellessetrer for geit og organisering av beitelag for sau.

Helsearbeidet i NSGs regi er blitt stadig viktigere. Fellesinnsatsen fra myndigheter og næringa over årene gjør at vi etter smittesaneringa i prosjektet ”Friskere geiter” vil være et land med en svært god helsetilstand i småfeholdet.

Jeg vil også nevne informasjonstiltak, bl.a. gjennom eget medlemsblad, og den kursvirksomhet som NSG driver.

Jeg legger til grunn at vi får et godt samarbeid også i åra som kommer, og ønske dere lykke til med 60-års jubileet !

Takk for oppmerksomheten !