Norske matplanter ikke genmodifisert

Til alle som lurer på om det dyrkes genmodifiserte matvekster i Norge. Svaret er nei. GMO-planter er ikke å finne på norske åkre. Bønder og politikere er enige om å føre en restriktiv politikk på dette området.

Det er tydelig stor usikkerhet om dette. Så mange som 32 prosent av de spurte i en undersøkelse MMI utførte for LMD, tror det er tillatt å benyttet genmodifiserte organismer i Norge. Vi må bli flinkere til å få frem hva som er tilfelle.

Norske forbrukere er skeptiske. I Mattrygghetsundersøkelsen 2007 er for eksempel 36 prosent urolige for om maten var fremstilt av genmodifiserte råvarer. Også i andre europeiske land er forbrukerne skeptiske til genmodifisert mat. Trenden mange steder er mer fokus på ”det naturlige” og ”det rene”. Genmodifiserte matvarer oppfattes ikke slik.

Norske bønder ser ingen fordeler ved å bruke GMO-vekster. Derfor ønsker de en restriktiv linje. På verdensmarkedet er imidlertid 60 prosent av soyaproduksjonen og rundt 20-30 prosent av mais, bomull og raps genmodifiserte sorter. Kontroller utført av Mattilsynet bekrefter at det i økende grad er grunn til bekymring fordi man i mange tilfeller finner spor av GMO i produkter som importeres. Spesielt de økologiske produsentene er bekymret for å få sine avlinger ”forurenset” av genmodifisert materiale.

Jeg deler deres bekymring. Vi importerer landbruksvarer fra land som dyrker, eller kan komme til å dyrke slike vekster. Faren for innblanding i varer som blir solgt i Norge er dermed økende. I 2005 vokste det GMO-planter på 5 prosent av verdens jordbruksareal. Hele 95 prosent av dette arealet befant seg i de store eksportlandene USA, Canada, Argentina, Brasil og China. Det blir stadig vanskeligere å skaffe GMO-frie produkter.

Strenge regler: Kombinasjonen strenge regler og skeptiske produsenter og forbrukere gjør at det ikke er godkjent noen genmodifiserte planter eller dyr i norsk matproduksjon. Jeg ser ingen grunn til å benytte GMO-frø i Norge. Jeg ser ingen dokumenterte fordeler verken for produsenter eller forbrukere.

Selv om Norge har visse forpliktelser gjennom EØS-avtalen gir avtaler om GMO-regelverket Regjeringen rom for fortsatt å føre en restriktiv politikk. Vi ønsker at bønder og forbrukere skal kunne velge GMO-fritt også i framtida. En viktig strategi for å oppnå dette er å søke og stimulere potensielle samarbeidspartnere i aktuelle U-land til å dyrke GMO-frie varer som soya og mais mot en anstendig pris. Slik kan vi bistå U-land og samtidig sikre tilgang på produkter av ønsket kvalitet.

Tiltak for å hindre utilsiktet innblanding må derfor rettes mot hele produksjonskjeden. Første prioritet er å sørge for tilgang på såfrø uten innblanding av genmodifisert materiale. Jeg mener også at den som forurenser andres avlinger med GMO må kompensere eventuelle økonomiske tap.
Regjeringen har en målsetting om at 15 prosent av matproduksjon og matforbruket skal være økologisk i 2015. Tiltak for å hindre innblanding er derfor spesielt viktig i forhold til økologisk produksjon hvor det er et totalforbud mot bruk av GMO.

Sameksistens:
Det er viktig med klare regler om sameksistens mellom GMO-vekster på den ene siden og økologiske og konvensjonelle vekster på den annen side. Forslag til norsk regelverk om slik sameksistens, skal være ferdig i løpet av høsten. Regelverket vil omfatte hele produksjonskjeden og vil også berøre ansvar og erstatning.

For å kunne opprettholde det norske regelverket er det viktig å flagge norske synspunkter tidlig, og å skape gode allianser blant land som er enige med oss. Vi vil:

• arbeide for at de krav vår genteknologilov stiller, også på sikt skal inngå i EUs regelverk, 
• at det utarbeides gode europeiske regler for å hindre innblanding i hele
  matkjeden, 
• at den som «forurenser» andres avlinger må kompensere økonomisk tap.

Internasjonalt samarbeid: For å påvise GMO i for eksempel en matvare, kreves svært avanserte analysemetoder. Norske forskningsmiljøer er blant de beste til å avsløre ukjente, ulovlige GMO’er. Veterinærinstituttet leder blant annet et EU-prosjekt på dette området.

Samarbeidet mellom land i Europa er godt. Når ett land oppdager import av ulovlige produkter fra tredjeland, går det umiddelbart melding (”Rapid Alert”) til alle land i EØS-området. Det førte for eksempel til at ulovlig GMO-ris og fôrvarer forurenset med genmodifisert maisgluten raskt ble avslørt og trukket fra markedet i hele EØS-området.

Det norske regelverket er i en særstilling i Europa. Genteknologiloven stiller krav om at framstilling og bruk av genmodifiserte organismer skjer på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling. Vi forvalter loven ut fra føre var-prinsippet. De siste åra har EUs regelverk nærmet seg det norske, det viser at vi som EØS-land faktisk har mulighet til å påvirke.