Tale til årsmøte i Norges Bondelag

Gode årsmøte
Jeg vil berømme Norges Bondelag for en ryddig og ansvarlig opptreden i årets jordbruksforhandlinger. Jeg er glad for at det var mulig å komme fram til en forhandlingsløsning, og at begge organisasjonene inngikk avtalen. 

Et ryddig forhandlingsløp og det at alle parter tar ansvar og bidrar til at det blir en løsning, er viktig for styrken i forhandlingsinstituttet og for at resultatet blir best mulig.

Inngangen til årets forhandlinger var krevende: 

• Budsjettnemnda avga i år, som vanlig, en omforent innstilling til avtalepartene. 

I år var nemnda utfra en faglig vurdering enige om å innføre glatting av variasjon i realrentekostnaden mellom enkeltår i normaliserte regnskap. Slik glatting/normalisering skjer som kjent med mange poster.

Jeg mener nemnda med det gjorde noe som burde vært gjort tidligere: 

• For det er lite heldig å ha et grunnlagsmateriale som er ustabilt pga. store årlige svingninger. 
  - Jeg er derfor glad for at ei samlet nemnd konkluderte med at materialet slik det er framlagt, dannet det beste tall¬grunnlaget for årets forhandlinger.

 
Jordbruksavtalen 2007
Så over til forhandlingene, og den endelige sluttløsningen:

• Stor frustrasjon har bygd seg opp gjennom mange år pga. at landbruket har blitt hengende etter, som følge av en lav inntektsutvikling over tid.
• De siste årene har den årlige inntektsveksten i gjennomsnitt vært 2 ¾ pst i landbruket, mens andre grupper i gjennomsnitt har fått 4 pst. 
• Jeg forstår derfor at forventningene er høye til denne Regjeringen, og jeg mener også det er viktig at forventningene er høye! 
• Når det er sagt, vil jeg understreke at vi fikk på plass en meget god avtale for næringa.
• Den viderefører – og forsterker- den kursendringen i landbrukspolitikken som ble påbegynt i fjorårets avtale.
• Bondevik II reduserte budsjettoverføringene med over 600 millioner kroner i løpet av 4 år. Vi har økt dem med den samme summen i løpet av 2 år.
• Ser man på inntektsøkningen som følge av avtalen, sammenlignet med utviklingen hos andre grupper, må man antakelig tilbake til opptrappingen på 70-tallet for å finne et bedre jordbruksoppgjør.
  - 17.000 kr/årsverk (inkl effekt av jordbruksfradraget) – dette tilsvarer
     •  en økning på 10 %, dvs dobbelt så stor prosentvis økning som det som forutsettes for andre grupper, og
     •  omtrent samme kronemessige utvikling som andre grupper. 
• En slik inntektsøkning er også en oppfølging av Soria Moria-erklæringen som sier at Regjeringa vil sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper.

Ramma for årets jordbruksavtale er i all hovedsak finansiert med 400 mill. kroner i økte midler over statsbudsjettet og 545 mill. kroner i økte målpriser. 

• Realistiske – og ”trygge” inndekninger. Det har ikke alltid vært noen selvfølge!

Vi har også fordelt 173 millioner kroner, som ikke inngår som en del av rammen: 

• Tidligere har det vært praktisert at slike midler inngår i rammen for avtalen. 
• I år utbetales disse 173 mill kronene gjennom en engangsutbetaling til høsten.
• Det bidrar til at også 2007 bør gi en god inntektsutvikling for norske bønder.

Fordeling på årets jordbruksavtale
Viktig del av forhandlingene i år.
Jeg oppfattet forhandlingene slik at det var liten avstand mellom partene når det gjaldt fordeling i år, i forhold til under mange tidligere forhandlinger.
Vi har i år fått til en klar profil på oppgjøret:

Vi prioriterer det grasbaserte husdyrholdet:

• Tidenes saueoppgjør  (noe som også Team Sau i Nortura har understreket etter å ha sett nærmere på utslagene på dekningsbidrag)
• Vi har forsterket fjorårets ammekusatsing
• Og vi prioriterer melkesektoren fordi den er motoren i distriktsjordbruket
  - Oppgjøret har en forsterket struktur- og distriktsprofil.:
     • Vi prioriterer de viktigste produksjonene for distriktene dvs. melk og sau
     • Vi senker inngangsbilletten for å få tilskudd, bunnfradraget senkes og vi øker tilskuddene for de første dyrene.
  - Klar styrking av velferdsordningene,
• Øker bevilgningene betydelig til velferdsordningene generelt.
• Det etableres en ny nasjonal landbruksvikarordning: 
  - Ansvaret for landbruksvikarer flyttes fra kommunene til avløserlagene.
  - Den nye ordningen innebærer en betydelig utvidelse av tilbudet, slik at alle skal ha tilbud om landbruksvikar, i motsetning til i dag hvor mange kommuner ikke har noe tilbud. 
  - Endringen er et sterkt ønske ute på bygda

For å oppsummere : Jeg har forståelse for forventningene som har bygd seg opp i næringa etter mange svært dårlige jordbruksoppgjør. 

Årets- og fjorårets oppgjør viser at vi nå er inne i en helt annen – og mer positiv – bane for inntektsutviklingen i jordbruket.

Så bør partiene som nå er i opposisjon vurderes utfra hva de gjorde da de selv satt i Regjering – og ikke hva de i opposisjon sier. 

Det er – for å si det forsiktig – litt spesielt å oppleve særlig et parti med storfrimodighet kritisere meg og oss for at vi ikke har levert et historisk bra jordbruksoppgjør, når de selv i Regjering leverte noe i nærheten av historisk dårlige jordbruksoppgjør på rekke og rad. 
 
WTO
Selv om vi har avsluttet årets jordbruksforhandlinger, er vi slett ikke ferdige med jobben for i sommer.

Jeg har allerede bestilt hotellrom i Geneve siste uka i juli (og det er ikke med tanke på hyggelig familieferie)

For den aller viktigste saken jeg jobber med, er fortsatt WTO-forhandlingene og prosessen rundt forhandlingene. 

Ser jeg tilbake på de knappe to årene jeg har vært i Regjering, er det knapt en eneste arbeidsuke hvor WTO ikke har stått høyt – ja ofte øverst – på dagsorden. Seinest rett før helgen snakka jeg med EU-kommisær Fischer Boel om WTO.

Det er sjølsagt fordi det står store ting på spill:

• Vi jobber derfor hele tiden for å sikre oss et godt nok faglig grunnlag
• Vi jobber derfor kontinuerlig for hele tiden å være i inngrep med den løpende forhandlingsprosessen:
  - Oslo-prosessen har vært viktig i så måte. Den har vi brukt helt bevisst for å:
     • være i inngrep med diskusjonene og samtalene som går i andre fora,
     • og den har gitt oss en posisjon for å ha oversikt over forhandlingssituasjonen til enhver tid.  

G10 er sjølsagt den viktigste gruppen for Norge i landbruksforhandlingene. For vår del er det helt avgjørende at G10 holder en høy profil, er godt koordinert og operative i det løpende arbeidet. 

Derfor var det viktig for meg å få den sveitiske økonomiminister Doris Lauthard hit til Norge for politiske samtaler både med meg alene, og sammen med fiskeriministeren og utenriksministeren.

• Hun var her for to uker siden, og fra norsk side er vi tilfredse med at hun viderefører Sveits’ lederrolle i G10 og vi er enige om å mye kontakt og sterk prioritering av samarbeidet framover.

Formannen for jordbruksforhandlingene Crawford Falconer la i april/mai fram to papir angående de viktigste spørsmålene i landbruksforhandlingene. Disse er blitt diskutert i ulike møter i Geneve der også Norge har deltatt.

Parallelt fortsetter G 4, (EU, USA, Brasil og India) sine møter med sikte på en felles forståelse når det gjelder hovedspørsmålene i forhandlingene.

Til nå har det ikke vært noen tydelige tegn til bevegelse fra noen side. Men hvis det skjer noe, kan vi plutselig stå midt i avgjørende forhandlingssituasjon.

Nå venter vi alle på G4 ministermøtet neste uke og på hva som evt kommer ut av dette. MEN:

• Vi kan ikke akseptere at G4 skal kunne forhandle seg ferdig til et diktat for de andre 145 landene.
• Jeg forventer at det som kommer ut fra G4-møtet, ikke er en endelig løsning, men et eventuelt grunnlag for videre forhandlinger.

Våre hovedprioriteringer på landbruksområdet fra norsk side er

• motstanden mot taket på tollsatser og
• antallet og behandlingen av sensitive produkter. 
• I tillegg er kuttet i tollsatser for de høyeste tollsatsene, samt nivået for nasjonal støtte i gul og blå boks viktig for oss.

Som tidligere sagt – det kan bli svært krevende forhandlinger ganske snart

Målet med vårt arbeid: Aktivt landbruk i hele landet – også etter en ny WTO-avtale.

Rovviltpolitikk
Soria Moria bygger på kompromisset i Stortinget ved behandlingen av St.meld.nr.15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur.

1. Det var krevende, men det gir samtidig noe handlingsrom.
2. Og det er innenfor det handlingsrommet det er politisk mulig å finne løsninger. 
3. Vi må derfor være opptatt av å finne vettuge, praktiske løsninger for de som lever med rovviltproblemene.
4. Det må være praktiske løsninger som folk kan forholde seg til og planlegge ut i fra. Løsninger som er varige - også ut over neste beitesesong. 

I vinter har hovedfokuset vært på jerv:

1. Det er totalt felt 61 voksen jerv og tatt ut 26 valper fra 11 hi (SNO har felt 23 voksne og foretatt hiuttakene). Det er aldri tidligere tatt ut så mange jerv med effektive tiltak. 
2. Det vil isolert sett bidra til reduserte tapstall i de områdene hvor jerven er tatt ut. 
3. I andre områder av landet er ikke målene for uttak nådd. Det gir grunn for bekymring foran denne beitesesongen som så vidt har startet opp. 

Det som i tillegg har skjedd av forbedringer siste året, er:

1. Fellingstillatelser blir gitt mye raskere enn før. Jeg er ikke i tvil om at det skyldes en langt bedre koordinering mellom de ulike etatene i forvaltningen. 
   • Problemet er at det ikke felles dyr som følge av de samme tillatelsene.
2. Det har blitt en helt annen giv for å bruke lokal kunnskap i bestandsregistreringen.
3. Vi er enige om å bruke lenger tid til å bygge opp bestandene.
4. Og vi har fått på plass en forskrift for beitesesongen 2007 som slår fast at det skal følge kompensasjon med i de tilfelle hvor beiterestriksjoner pålegges som absolutt siste utvei. 

Framtida for foredlingsindustrien – langsiktige løsninger
I et langsiktig perspektiv, er det avgjørende viktig å sikre rammebetingelsene og utviklingsmuligheter for samvirkebaserte organisasjonsformer.

Derfor la Regjeringen fram forslag til en ny samvirkelov som nettopp er vedtatt av Stortinget. Jeg er stolt av å ha bidratt til en lov som: 

• verdsetter samvirkeformen som eierform. Samvirkeloven legger til rette for at formen i større grad blir vurdert som interessant både av private og offentlige aktører.
• det var også svært viktig å få på plass en lov om samvirkeforetak, på samme måte som vi har lover for andre selskapsformer, og etter samme lest som for de andre selskapsformene.

En stor norskeid foredlingsindustri er svært viktig få avsetning for produktene fra norsk landbruk på lang sikt. Denne industrien representerer også mange viktige distriktsarbeids¬plasser. 

Det er et ønske for meg å føre en god politikk for næringsmiddelindustrien. Det er bra for samvirke, men det er også viktig for andre næringsmiddelbedrifter. Et eksempel på å tilrettelegge for langsiktige, forutsigbare rammebetingelser for næringsmiddelindustrien, er den nye melkeordningen: 

• Det stadige søkelyset på dårlige resultater hos Tines konkurrenter var en politisk verkebyll og en utfordring for Tines omdømme og handlingsrom. 
• Den nye ordningen gir ro og forutsigbarhet i melkemarkedet.

Dette var en stor sak, og det var slett ikke opplagt at vi fant noen løsning som alle parter kunne leve med.

Det er også viktig å unngå at fordelingsindustrien flagger produksjonen utenlands.

• Jeg er veldig glad for at vi har fått på plass en ny forskrift for utenlands bearbeiding av landbruksvarer.
• Den innebærer at omfanget av den utenlandske bearbeidingen av kjøtt og meierivarer reguleres gjennom kvoter.
• Dette hindrer en storstilt utflytting av industrien, men gir samtidig industrien muligheten til å benytte seg av ordningen som et fornuftig supplement til egen virksomhet. 

Et siste eksempel på Regjeringas arbeid for å tilrettelegge for framtidsrettede løsninger innenfor den norske næringsmiddelindustrien, mener jeg er vår vurdering av Gilde-Prior fusjonen. 

Nortura er et viktig grep for å styrke norsk konkurransekraft innenfor næringsmiddelsektoren. 

Skogbruk og bioenergi
Klimaspørsmålet er vår tids viktigste sak. Det berører landbruket slik det berører alle andre områder i samfunnet. 

Jeg mener at det er bare en mulig vei framover for norsk landbruk, nemlig å gjøre en grønn næring enda grønnere.

Norges Bondelag har en tradisjon for å ta lederskap når det trengs.

Nå er det viktig at Norges Bondelag tar ansvar i klimaspørsmålet slik at gode miljø- og klimaløsninger også blir gode løsninger for de praktiske næringsutøverne. 

Da gjelder det å være i forkant.

Men det viktigste klimatiltaket, er skogen. 

Forrige uke var jeg på årsmøtet i Norges Skogeierforbund om snakket om skogbruk og bioenergi.

Budskapet var at nå må skogeierne hugge mer – og plante mer. Økt produksjon av biomasse i skogen vil nemlig være et svært effektivt og godt klimatiltak fordi:

• Hvert år binder skogen i Norge CO2 tilsvarende omtrent halvparten av våre totale klimagassutslipp.
• Økt trebruk forlenger bindingen og tre er derfor et miljøvennlig bygningsmateriale
• Skogråstoff kan erstatte olje i til oppvarming og drivstoff og det vil i seg selv ha store klima- og energigevinster.

Regjeringen har gjeninnført skogpolitikken og bedret rammevilkårene i skogbruket betraktelig. Vi har gjeninnført mulighet for tilskudd til planting, fått til påplussinger i statsbudsjettet til ulike skogtiltak og forbedret skogfondsordningen vesentlig.

På denne måten ligger det til rette for at skogbruket kan spille en viktig rolle i klimasammenheng, samtidig med at det vil bidra til næringsutvikling og nye arbeidsplasser på bygdene.

Men for å klare dette, er det ikke bare skogeierne som må plante skog framover. Det blir en oppgave som hele landbruket må delta i.

Bioenergi
Jeg prioriterer bioenergi svært høyt, og er glad for at Norges Bondelag og landbruket også engasjerer seg på dette området. . 

I februar var jeg på studietur til Sverige for å lære av svenskene når det gjelder oppbygging av infrastruktur og produksjon av biovarme. 

De svenske skogeierne sa at det bare var en ting de ville gjort annerledes da dette tok av på 70- og 80-tallet; De ville ha sørget for eierskap lengre fram i verdikjeden. Nå er de primært leverandører av råvarer og hogstavfall. 

Jeg mener norsk landbruk står foran de samme strategiske valgene i dag. Da er det viktig å sørge for at de rette beslutningene blir tatt.  

Jeg har uttrykt et klart ønske om at næringa må sette i gang en tung satsing – ut i fra at bioenergi vil være en lønnsom investering på lang sikt.

Avslutning
Vi er inne i en tid med svært høy omstillingstakt i landbruket.

Det gir oss store utfordringer i forhold til sysselsetting, arealbruk og muligheter for et landbruk i hele landet.

Det som er viktig for meg, er at omstillingen skjer på en slik måte og i et slikt tempo som gjør at vi klarer å erstatte arbeidsplassene i det tradisjonelle landbruket, med nye årsverk, på eller omkring gården. Omstilling skal bli utvikling – ikke avvikling. 

Så er det ikke slik at reiseliv, Inn på tunet, småskala matproduksjon, økologisk landbruk, innlandsfiske, bioenergi eller småkraftverk kan redde bygde-Norge alene.

Men til sammen utgjør de et betydelig verdiskapingspotensiale som vi gi mange arbeidsplasser på bygdene i framtida.

Anslag for 2007 fra Innovasjon Norge tyder på at vi i år vil klare å skape i overkant av 1500 nye arbeidsplasser tilknyttet norske gårdsbruk. Det gir muligheter. 

Mitt mål er å skape flere nye arbeidsplasser årlig enn de som blir borte som følge av effektivisering og ny teknologi.

Det er ingen enkel jobb.

Men det er en jobb som er for viktig til ikke å bli gjort.

Med det vil jeg ønske Norges Bondelag lykke til med resten av årsmøteforhandlingene videre.