Historisk arkiv

Åpning av Iberiaskogsneglkonferanse i Bergen 24.april 2008

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Av: Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Kjære forsamling samlet her til ”årets treigeste konferanse”, eller sleipeste om dere vil.

Det er neppe hver dag en minister holder tale med snegle som tema, - men jeg er glad for at jeg har fått denne anledningen, for konferansen er unik ved at samler et så mange ildsjeler og kloke hoder fra både det offentlige og det private. Denne sneglen representerer et stort problem for enkelte produsenter og for en rekke hageeiere.

Det er en likhet mellom kaninene på New Zealand og iberiaskogsneglene i Norge. De er innførte arter som sprer seg uhemmet – og vi kjenner alle til mange av konsekvensene.

Fremmede arter, d.v.s. organismer som ved menneskets hjelp fraktes til steder der de ikke hører naturlig hjemme, er av FN regnet som en av de største truslene mot klodens biologiske mangfold. 

Det er viktig å huske på at det norske landbruket i stor grad er basert på dyrking av arter som ikke fantes her opprinnelig. Det er altså ikke fremmede arter som sådan som representerer er trussel.

Mange planter og dyr som vi har innført til Norge har vært uproblematiske og til stor nytte. Poteter, korn og mange grønnsaker er eksempler på det. 

Men, det finnes også eksempler på arter som forårsaker både sykdom, endringer i økolosystemer og andre problemer. Dette koster samfunnet store summer hver eneste år: 

  • For eksempel har lakseparasitten gyrodactylus salaris utryddet villaksen i ti elver, og ytterligere 20 stammer står i fare for å utryddes. Et grovt overslag tilsier at Norge er blitt påført kostnader i størrelsesorden tre til fire milliarder kroner etter at gyro ble innført for 30 år siden. 
  • Den sør-amerikanske minérflua Liromyza huidobrensis kostet gartnernæringen 40 – 50 millioner kroner i 2002. Arten kom til landet som blindpassasjer ved import av planter.
  • Bioforsk har etter oppdrag fra DN utarbeidet en rapport som viser de samfunnsøkonomiske kostnadene ved utilsiktet innførsel av skadegjørerne potettørråte Phytophtora infestans og amerikansk blomstertrips Frankliniella occidentalis. Rapporten viser at de årlige kostnadene ved potettørråte, inkludert både avlingstap og kostnader til bekjempelse og veiledning, utgjør mellom 55 og 65 millioner kroner. Når det gjelder amerikansk blomstertrips ligger de årlige samfunnsøkonomiske kostnadene på mellom 436 og 582 millioner kroner ved et avlingstap på 30 - 40 prosent.

Vi vet foreløpig ikke hva iberiaskogsneglen koster samfunnet i kroner og øre, men det er trolig betydelige summer. Samtidig vet jeg at sneglen er et stort problem er for mange som ikke kan glede seg over hagene sine, og det er ikke snakk om et luksusproblem.

Dette tar jeg på alvor.

For å samordne innsatsen mot skadelige introduserte artene la Regjeringen i fjor vår fram en ”Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter”.

Strategien, som 10 ministre står bak, er et av tiltakene Regjeringen har iverksatt som oppfølging av FNs milleniumsmål om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010.

Strategien er basert på at kampen mot fremmede skadelige arter kan bare lykkes gjennom tiltak i alle de sektorene som bidrar til innførsel og spredning gjennom å:

  • Forebygge introduksjon
  • Fjerne etablerte problemarter 
  • Begrense spredning og skade

Norge har også internasjonale forpliktelser. Under Konvensjonen om biologisk mangfold er det utviklet et sett med retningslinjer om fremmede arter. Samtidig er det nødvendig med et samspill med det internasjonale handelsregelverket for å aktivt kunne håndtere utfordringene. (WTO-avtalen om veterinære og plantesanitære tiltak (SPS) og Den internasjonale plantevernkonvensjonen (IPPC) er sentrale instrumenter, og regjeringen vil stimulere til økt samarbeid mellom avtalene).

Jeg er glad for at vi arrangerer denne konferanse, slik at vi kan dele kunnskap og få i gang samarbeid.

Kampen mot sneglen er et faktum, vi trenger bred mobilisering -

La oss ta sneglene før de tar oss! Dette er krig! 

For det skal sies: Få dyr har fått så mye oppmerksomhet som den lite attraktive og høyst uelskede iberiaskogsneglen

Den har blitt tema på folkemunne, og som vi med største selvfølgelighet snakker om været, snakker vi også gjerne (dog med misnøye) om iberiaskogsneglen.

Vi kan konstatere at interessen er stor. I løpet av juli 2007 til midten av mars i år registerte Bioforsk over 5000 besøkende på sin ”snegelside” på internett.  

Den er et problem av flere årsaker: 

  • Sneglene kan forårsake store skader blant annet på korn, poteter, grønnsaker jordbær, prydplanter, stauder og mange forskjellige sommerblomster.
  • Den forringer gleden over sommer og hagebruk på steder der den finnes i større antall. Mange mennesker har opplevd sommere da hagene har blitt ødelagt av sneglen, (sommere som ikke har innbydd til uteliv og det å kunne gå barbent i gresset - i vemmelse over å tråkke på disse tallrike inntrengerne).
  • Den kan være en trussel for dem som driver profesjonell planteproduksjon
  • Jeg er redd for at vi kan stå overfor et dyrehelseproblem dersom dyra spiser fôr med mengder av døde snegler  
  • Den er en invaderende art, hvilket betyr en trussel mot det biologiske mangfoldet.

Den beryktede og forhatte sneglen kan kanskje ikke lenger betegnes som en nykommer her til lands; Vi tror at den kom som blindpassasjer med planter eller jord opprinnelig fra sørligere strøk i Europa, og ble oppdaget her på slutten av 1980-tallet. Den har likt sitt nye hjemland med få naturlige fiender, et gunstig klima og med relativ liten motstand fra oss tobente. 

Jeg har lyst til å gi dere en illustrasjon på betydningen av at vi sprer sneglen:
”Hvis vi satte iberiaskogsneglen på svenskegrensen i 1988 og den måtte gå selv, hadde den kommet seg til Halden i dag. Med vår hjelp har den kommet helt til Bodø”.

Tiden er nå inne for å ta et ekstra løft for både å begrense og å stanse sneglenes inntog på nye marker.

Nå er det slutt på de gode tider for sneglen - vi tar affære -:

Jeg erklærer herved året 2008 til; ”Det nasjonale dugnadsåret for bekjempelse av iberiaskogsnegl”

Dugnaden skal bestå av informasjonsformidling, forskning, forebygging og bekjempelse. 

Alle må bidra med det de kan: forskere, myndigheter (både sentralt, regionalt og lokalt), interesseorganisasjoner, næringsdrivende, private hageeiere og gode naboer.  

Jeg mener det er verd å gjøre et krafttak og samle alle gode krefter for å begrense sneglens utberedelse. Jeg har stilt 3 millioner kroner til rådighet for formålet. Jeg har fått laget en handlingsplan og vi styrker forskningen.  

For forskningen står helt sentralt - både for å avhjelpe på kort og lenger sikt. 

- og det er positivt at kompetanse som er bygget opp over flere år i landbruket, kan ha praktisk anvendelse for folk flest.

Det er Mattilsynet og Bioforsk, i samarbeid med Norsk hageselskap og Norsk Gartnerforbund, som har fått ansvaret for å lage en handlingsplan. Handlingsplanen innholder en rekke tiltak for å forhindre spredning, og bekjempe sneglen der den allerede finnes. Planen er tenkt å være til hjelp på både på lokalt- og regionalt plan. Jeg vil ikke røpe for mye av innholdet, fordi Bioforsk vil presentere den senere i dag, men det kan jeg si; det finnes mange råd både om forebyggende tiltak og hvordan vi skal forhindre at sneglene ”tar overhånd” dvs hvordan vi kan fange og avlive dem.

Vi har fått laget en kortversjon som deles ut her i dag. For øvrig vil begge versjonene kunne leses på nettsidene til Landbruks- og matdepartementet.

God kjennskap til sneglens biologi er også nyttig, slik at vi vet mer om hvem vi sloss mot. Jeg har selv lært en hel del om sneglens liv og lagnad. Jeg vet at snegler er nattaktive dyr som tilbringer det meste av dagen skjult nede i jorda eller under steiner og om kvelden kommer de fram for å spise. Det er da vi skal slå til!

Og i tillegg til å fange dem, skal vi være i forkant, ved å planlegge / lage hagene våre lite innbydende for sneglen.

Jeg vet også at det finnes mange gode ideer blant folk og gode ideer bør (i god gammeldags dugnadsånd) deles. Bioforsk stiller sin kompetanse til rådighet og kan teste ut nye metoder.

Kunnskap skal utvikles og formidles. Som et ledd i dette vil Bioforsk holde kurs slik at det ”utdannes” kompetansepersoner i lokale hagelag og kommuner som kan bringe kunnskapen ut til folket og være lokale kontakter for Bioforsk.

En egen snegleportal vil også fra i dag finnes på internett.

Kunnskapen skal tas i bruk -

For å lykkes i med bekjempning av sneglen trengs samarbeid og mange medspillere /soldater.

Å rydde sin egen hage er vel og bra, men det er viktig at naboen gjør det samme og kanskje man i fellesskap gjør noe med fellesområdet utenfor hagegjerdet? Sneglen byr seg ikke om eierskap og tomtegrenser - her må en massiv opprydding til og en innsats som gjør det vanskelig for sneglen å fortsette å ture frem slik den har gjort.

Et enkelt og billig tiltak er rett og slett å plukke sneglene. Forskning har vist at populasjonen er redusert med så mye som 70-80 prosent  i hager der eierne har plukket iberiaskogsnegl. 

Det nytter - La oss gå til motangrep! 

Selv om 2008 skal være et merkeår for bekjempelse, er det viktig at det lokale bekjempelsesarbeidet gjennomføres over flere år. 

Jeg vil følge med, og jeg vil følge opp i den videre kampen og inviterer herved til internasjonal konkurranse om beste tiltak i bekjempelse av iberiaskogsnegl. 

Konkurransen går ut på å komme opp med praktiske forslag til å bekjempe utbredelsen av sneglen, og vil håndteres av Hageselskapets landsomfattende nettverk bestående av ca 400 lokallag. Hvert fylke vil kåre sin fylkesvinner som går videre til en landsfinale.

Jeg utlover premie til beste forslag og gleder meg til å følge med på konkurransen.

Jeg håper dette vil være en ekstra inspirasjon til å at enda flere bidrar til å hindre at egg og snegler sprer seg videre.

 - og jeg har troen på at kampen nytter og at det er stor optimisme og kampvilje bevises jo ved at så mange er her i dag!

Det lover godt!

Jeg bretter opp skjorteermene - sneglesesongen har startet, og vi er klare til motangrep.

Takk for meg og lykke til med konferansen, med sneglekampen, og dugnaden!