Nettmøte med Slagsvold Vedum om årets jordbruksavtale
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Artikkel | Sist oppdatert: 27.05.2013
Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum inviterer til nettmøte om årets jordbruksavtale.
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har inngått avtale med staten om jordbruksavtale for 2013-2014. Avtalen har en ramme som gir grunnlag for en inntektsøkning på 10½ prosent i 2014, eller vel 31.000 kroner per årsverk i forhold til 2013 før årets oppgjør. Noe av veksten kommer fra 1. juli i år.
Har du spørsmål eller kommentarer til jordbruksavtalen? Send det inn nå, så vil landbruks- og matministeren prøve å svare på flest mulig spørsmål 29. mai kl. 10.00 - 11.30.
Nettmøtet er nå avsluttet.
ambisjoner- inntekter
Ole fra Hallingdal, 28.05.2013, kl.14:00:
12000 mer enn andre sammenlignbare grupper- eller vekst i inntektene på 10,5 prosent begynner å ligne noe. Er dette en avtale som preges av valg eller er dette et avtalenivå denne regjeringen vil ligge på - hvis den får fortsette?
Hei! Jeg har en klar ambisjon om å øke norsk matproduksjon. Skal vi klare det må de som produserer mat kunne tjene på det. Nivået på årets oppgjør var nødvendig og målet mitt er selvfølgelig at vi også framover skal ha solide oppgjør.
Trygve
Du er min mann!
Lerka, 29.05.2013, kl.10:16:
Du virker alltid som en blid og trivelig fyr. Og jeg blir i så godt humør når jeg hører latteren din! :) Det var ikke noe særlig i oppgjøret i fjor. Men nå har jeg fått igjen trua på at dette helt sikkert er den beste regjeringa for bøndene. Bra jobba! Det blir neppe noe særlig dersom KrF skal samarbeide med Høyre og Frp, som vil legge ned landbruket i distriktene. Svææært skeptisk, for å si det sånn. Så jeg stemmer på deg og Senterpartiet i år, ja! Takk!!u
Takk for hyggelig kommentar. Sammen skal vi vinne dette valget.
Tidenes beste?
Oppgjørsbonden, 29.05.2013, kl.10:00:
Årets jordbruksoppgjør har blitt betegnet som historisk, fordi man tetter deler av inntektsgapet til andre grupper. Det er bra - vi trenger norsk matproduksjon, håper dere fortsetter på denne vegen, for det er fremdeles et langt stykke opp. Men er dette tidenes beste oppgjør?
Hei! Jeg har ikke behov for å gi terningkast på årets oppgjør. Synes selvfølgelig det er hyggelig at oppgjøret i stort har blitt tatt positivt imot. Har sett at flere kommentatorer har brukt ordet historisk og det kan jeg ikke nekte dem :).
Trygve
Bort med bøndene!
Heia Erna!, 29.05.2013, kl.10:23:
Gleder meg til Høyre og Frp tar over, på hue og ræva ut med de subsidierte bønden. Det er mye billigere å kjøpe maten vår fra utlande. Senterpartiet under sperregrensa, ordner dette på null komma nix!
Du har skjønt det. Får Høyre og FrP makta, vil matproduksjonen bli borte i store deler av landet og mange vil miste sine muligheter til å leve av matproduksjon. Mitt mål er selvfølgelig at det ikke skal skje. Det finnes ikke noe mer framtidsretta enn å produsere mat!
Trygve
kostnadsvekst/framtidsretta
Dag Fossen 3618 Skollenborg, 29.05.2013, kl.07:56:
Hva er solid og framtidsretta ved årets avtale? I grove trekk har vi fått 15oo mill kr i økte inntektsmuligheter, fordelt på om lag 50000 årsverk blir dette om lag 30000 kr pr årsverk, i tråd med de nevnte 31000 kr. Men hvem tar kostnadsveksten? Økt volum står for noe mens redusert arbeidsforbruk står for om lag 10000 kr. Når vi veit at svært få bruk endrer volum fra år til år blir denne gjennomsnittsbetraktningen nokså håpløs over tid. Disse bruka har ingen effektivitetsframgang grunnet økt volum, melkeprodusentene får redusert volum inneværende kvoteår. Denne underdekningen bidrar bare til ytterligere frafall av bruk som igjen holder tredemølla i gang og dermed vil gi underdekning også neste år. Er dette framtidsretta? De 12000 vi fikk mer enn andre er det samme som vi har fått mindre enn andre de 7 foregående år. Hva er solid ved dette? Dersom en hadde gitt 15000 mer hvert år i 8 år hadde en halvert gapet til andre. Da kunne en begynt å snakke om solid. Er dette starten på en opptrapping? Hvorfor er den i så fall ikke forankret i avtalen ? For oss som har fulgt jordbruket og forhandlingene i 40 år er de rødgrønnes tid blitt de tapte muligheters periode. Synes statsråden at 8 år har gitt framtidsretta optimisme og inntektsjavnstilling for jordbruket? Er det framtid for et melkebruk på 120.000 liter med et nedslitt fjøs?
Hei! Jeg mener årets oppgjør er framtidsretta. Bondelaget sa at med dette oppgjøret er en viktig barriere brutt. Hovedgrunnen til at årets oppgjør er framtidsretta er at dette opplegget gir økte inntektsmuligheter. Trygve
Kronene teller
Per, 29.05.2013, kl.10:34:
Har det vært kronemessig bedre oppgjør enn i år?
Hei! Totalregnskapet viser at dette oppgjøret står seg meget godt, og at det er en barriere som er brutt når vi har mer enn kronemessig lik utvikling. I kroner per årsverk er dette et opplegg som tåler sammenligning med oppgjørene på 70-tallet.
Trygve
Per Steinskog
Per Steinskog, 28.05.2013, kl.14:24:
Hei Dere fant ikke interesse av å endre på skatteregel vedr. salg av areal når en driver gardsbruk? Slik at reglel med at en må beskatte intil 47% når en selger areal mens en fortsatt er aktiv jordbukar, og 28% om en legger ned driften og selger senere, fortsatt gjelder? Og det er ikke tvil om at dette verktøyet stimulere til nedleggelse av bruk, og i svært liten grad verdikspende.
Hei, skatt er ikke en del av jordbruksavtalen, og derfor behandles ikke slike saker der.
Trygve.
Ut på tur - aldri sur
Klara Q. Oksefjell, 29.05.2013, kl.10:50:
Vi har hørt at du er en av de landbruksministrene som har vært mest ute og snakket med bønder, og håper du fortsetter med det så vi får et enda bedre jordbruksoppgjør neste år. Hvor får vi se deg i sommer?
Hei! Det er viktig for meg å møte så mange som mulig. Jeg møter utrolig mange hyggelige og dyktige folk i hele sektoren når jeg er på reiser rundt om i landet. Jeg har en rekke reiser planlagt i tida framover. Sjekk hjemmesiden til LMD for å følge mine reiseplaner. God sommer!
Trygve.
Bønda fra nord
Lars Willfred M. Olsen, 29.05.2013, kl.10:40:
Jeg er opptatt av at norske bygder ikke skal bli som de svenske i løpet av få år, uten "folk i husan". Hvordan bidrar årets jordbruksoppgjør til å sikre at vi fortsatt kan satse der gras- og mjølkeproduksjon er alternativet – midt, nord og vest, på steder som Hitra, Sortland og Jølster?
Dette årets jordbruksavtale legger til rette for en god inntektsvekst for norske bønder. Dette nyter bønder over hele landet godt av. En stor del av budsjettmidlene i årets oppgjør blir brukt for å styrke jordbruket i distriktene og de mindre enhetene.
Trygve.
bytteverdi
nitram, 29.05.2013, kl.08:37:
det snakkes stadig om priser og overføringer.hvorfor blir aldri bytteforholdet nevnt?det bonden produserer og leverer til samfunnet blir hele tiden mindre værdt i forhold til det vi må kjøpe igjen av varer og tjenester....
Jeg skjønner veldig godt at kostnadsveksten oppleves som et problem. De siste årene har vi lagt til rette for større vekst i priser på bondens produkter enn prisen på driftsmidler. Og husk at netto inntekstsveksten på 31.000 kroner pr årsverk i år er etter at kostnadsveksten er dekket inn.
Trygve
Jordbruksavtalen
Knut Brustad, 28.05.2013, kl.21:00:
Hvorfor skal bønder fortsatt arbeide for halv lønn ? Det er overflod av penger over alt, men ikke i jordbruksoppgjøret. Er dere politikkere udugelige, eller er det virkelig dette dere mener? Når en ser at bistanden til uland er på 27 milliarder, så er vel denne jordbruksavtalen velegnet til å kverke enda flere bønder !
Jeg er enig i at bøndenes unntekter må øke. Det er grunnen til at vi legger til rette for at bøndene får 12.000 kroner mer i økte inntektsmuligheter enn andre grupper. Jeg har ambisjoner om å legge til rette for enda bedre inntektsmuligheter for bøndene.
Trygve
Mjølk i Distrikts-Noreg?
Bjørn Sølsnæs, 29.05.2013, kl.10:56:
Du har vist deg som ein handlekraftig landbruksminister. Eg ser dette oppgjeret som eit viktig steg i rett retning. Men for mjølkeproduksjonen i distrikta er det ikkje nok med auka inntekt så lenge lausdriftskravet står ved lag. For bruk under 15-20 kyr er det berre med båsfjøs det er mogeleg å driva lønsamt. Eg er samd i at det kan vera naudsynt å innføra lausdrift på store gardsbruk, men eg tykkjer ikkje det er rett at dette skal råka dei minste gardane. Er det aktuelt for Sp og regjeringa å innføra eit varig unntak frå kravet (både ved nybygg og vidare drift) for gardsbruk med mindre enn 20-25 dyr?
Takk for hyggeleg attendemelding. Eg er klar over at kravet om lausdrift kan vere krevjande for enkelte. Det er lagt opp til ein lang overgangsperiode for tilpassing til dei nye krava. Vi må prøve å lage eit regelverk som på beste vis tek omsyn til ulike typer bruk. Omsyn til dyrevelferd er alltid viktig uansett storleiken på bruket.
Trygve