Rapport om landbrukshelsa

9. februar 2000

Rapport fra Landbrukshelsen i samarbeid med Norges Bondelag/Norsk Bonde- og Småbrukarlag på oppdrag fra Landbruksdeparementet.

Sammendrag

Mandat
Ved jordbruksoppgjøret i 1998 (jf St.prp nr 67 (1997-98)) ble det bestemt at Landbrukshelsen skal evalueres i 1999 og resultatet legges fram til jordbruksforhandlingene i år 2000. Landbruksdepartementet har gitt følgende mandat for evalueringen: "Målsettingen med evalueringen er å få en uavhengig vurdering av Landbrukshelsen både med hensyn på organisering, ressursbruk og samfunnsmessig nytte og som skal gi grunnlag for eventuelle endringer/forbedringer i det videre arbeidet".

Faglig tilnærming
Østlandsforskning har valgt en faglig tilnærming som ser måloppnåelse i sammenheng med et helhetlig vurdering av Landbrukshelsen som tiltak. I dette ligger at det kan være grunn til å betrakte effektivitet til å være for snevert som kriterie når en skal vurdere organisasjoner og den nytten de har. Andre vurderingskriterier kan være i om organisasjonen følger samfunnsmessig verdifulle prosedyrer, om organisasjonen framstår som moderne, om organisasjonen spiller en viktig rolle i lokalsamfunnet, om organisasjonens arbeid må betraktes som verdifullt, osv..

Datagrunnlag
Evalueringens empiri er basert på gjennomgang av målsettinger, medlemsutvikling, organisasjonsstruktur og tjenesteproduksjon (dokumentanalyse, kap.2), samtaler, intervjuer og spørreundersøkelse til medarbeidere (kap.3), og en omfattende spørreundersøkelse (telefonintervjuer) av 602 medlemmer av Landbrukshelsen (kap.4). Samtaler med nøkkelinformanter, inkludert ledelsen på Kongsberg, i ulike ledd i Landbrukshelsen kommer som et viktig supplement.

Funn
Evalueringen viser at Landbrukshelsen er en ryddig og godt strukturert organisasjon som langt på veg har lykkes i å organisere et effektivt og godt helse- og arbeidsmiljø i landbruket, og med medlemmer som er jevnt over er godt fornøyd med det tilbudet organisasjonen gir dem. Undersøkelsen har også vist at Landbrukshelsen har bidratt til at en stor andel av medlemmene har iverksatt forebyggende tiltak på gården og har blitt mer bevisst angående helse og sikkerhet på gården. De samfunnsmessige effektene av Landbrukshelsen virke er ikke eksplisitt undersøkt, men erfaringer fra annet hold viser at samfunnet taper til dels store beløp på hvert dødsfall og hver skade som skjer i et samfunn. Alt forebyggende HMS-arbeid er følgelig til stor samfunnsøkonomisk nytte. Det svake ledet i Landbrukshelsen er organiseringen av medlemsvervingen som gir seg utslag i svakere medlemstilvekst enn hva en bør kunne forvente.

Sterke sider

• Fornøyde medlemmer (brukere)
• Stillingen som HMS-rådgiver landbruk (menneskelig ressurs)
• Opplæring av HMS-rådgiver landbruk
• Samarbeidet med (kvalitetssikrete) bedriftshelsetjenester
• Ideen bak tiltaket og målene det arbeides mot
• Standardiserte prosedyrer som bl.a. gir et godt utgangspunkt for sammenlignende helsestatistikk i tid og rom
• Ryddig og godt strukturert organisasjon
• Engasjerte medarbeidere og lokale ildsjeler fra faglagene i mange regioner
• Gir medlemmene gode tjenester og et godt produkt
• Ivaretar et område andre ikke dekker
• Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag står som eiere

Svake sider

• Medlemsverving
• Virkemidler mht medlemsverving
• Faglagene viser for lite engasjement i mange fylker og regioner
• Regiongruppene er for personavhengige

Trusler

• Regiongruppene er for personavhengige
• Omgivelsene ser ikke nytten av virksomheten i forhold til ressursinnsatsen
• For få medlemmer i henhold til medlemspotensialet
• Relativt stort gjennomtrekk av HMS-rådgivere

Utfordringer

• Oppfylle målsettingen om å etablere regioner i hele landet
• Få til en mer effektiv medlemsverving (bedre virkemidler)
• Tilby mer fleksible medlemsordninger (under vurdering)
• Redusere avhengigheten av lokale ildsjeler
• Sikre stabilitet blant HMS-rådgivere landbruk
• Sikre stabil tilgang på lokale ildsjeler
• Få faglagene sentralt og lokalt i sterkere grad med i medlemsverving

Landbrukshelsen står overfor tre klare trusler; i) virksomheten er for personavhenging, ii) det er for få medlemmer i forhold til potensialet og iii) omgivelsene (f.eks. de bevilgende myndigheter) kan lett komme i fare for ikke å se nytten av virksomheten i forhold til ressursinnatsen. De to førstnevnte er på sett og vis to sider av samme sak, nemlig det at virkemidlene Landbrukshelsen har til bruk for henholdsvis etablering av nye regioner og for medlemsverving er for svake. Vi ser det således som ytterst nødvendig for den framtidige drift - og i ytterste konsekvens dens eksistens - at Landbrukshelsen foretar et organisatorisk grep for å sikre sterkere kontroll eller styring med både fylkes- og regiongruppene. Dette vel og merke dersom målsettingen om at Landbrukshelsen skal gi et forebyggende tilbud for alle gårdbrukere og ansatte i landbruket skal stå ved lag.

Konklusjon
Evalueringen har vist at to konklusjoner synes mulige:

• Nedleggelse eller omlegging (nedjustering) fordi effektiviteten er for dårlig. Resultatene står ikke i forhold til innsatsen i kroner og øre.
• Fortsatt virksomhet fordi en helhetlig vurdering tilsier at Landbrukshelsen både i mål og handling gjør en viktig innsats for en utsatt yrkesgruppe, samt at virksomheten også har effekter overfor så vel resten av næringen som samfunnet med tanke på verdien av forebyggende HMS-arbeid.

Vår forståelse av Landbrukshelsen og de interne og eksterne effekter av virksomheten gjør at vi anbefaler det siste alternativet. Anbefalingen er imidlertid betinget av at Landbruks-helsen gjør noe med virkemiddelapparatet med hensyn til så vel regionetablering som medlemsverving (som er to sider av samme sak). Vi stiller også spørsmål om hvorvidt HMS-rådgiver landbruk bør tillegges ansvar for medlemsverving etter etableringsfasen da dette kan gå utover rådgiverens andre plikter og oppgaver.