Om dyrehold og dyrevelferd

9.6.2.1 Oppsummering og vurdering

Landbruksdepartementet vil trekke fram følgende fortrinn for norsk storfehold:

• Næringen har utarbeidet en omfattende handlingsplan for dyrevelferd. Mange av dagens problemområder er omtalt og tatt stilling til. Det heter bl.a. at løsdrift er framtidas driftsform, og at alle melkekyr skal ha et tilstrekkelig mykt liggeunderlag innen 2006. Binger med spaltegolv over hele arealet anbefales ikke lenger til kviger. Næringen vil utarbeide norske anbefalinger med konkrete forslag til innredningsløsninger. For utedrift anbefales at sterkt belastete utendørs arealer er drenerte og tråkkfaste. Innen 2008 skal alle utøvere ha gjennomgått kurs og fått utstedt kompetansebevis.

• Helsekortordningen gir en svært god oversikt over helsesituasjonen i melkeproduksjonen, både nasjonalt, i besetningen og hos det enkelte dyr.

• Helsetjenesten storfe, næringens rådgivningstjeneste som arbeider med forebyggelse av sjukdom, er godt utbygd.

• I avlsarbeidet gis helseegenskaper betydelig vekt. Kollethet, mangel på horn, er prioritert, slik at avhorning på sikt blir overflødig.

Det er likevel grunn til å se nærmere på følgende forhold av hensyn på dyrenes velferd:

• Dagens vanligste driftsform, båsfjøs, gir dyrene minimal bevegelsesfrihet i inntil 10 måneder hvert år.

• Kutrener, som er en elektrisk bøyle som skal få kua til å gjøre fra seg bakenfor liggeplassen, er en stressfaktor for dyrene. Bruk av kutrener brukes likevel i de fleste båsfjøs, for å lette reinholdet og bidra til en bedre melkingshygiene.

• Åpen forbindelse mellom husdyrrom og gjødselkjeller utgjør en helserisiko.

• Betonggolv er ikke et akseptabelt liggeunderlag for storfe, verken i bås eller binge.

• Kalven tas ofte fra kua straks etter fødselen. Driftsformer som muliggjør større kontakt mellom ku og kalv i en periode etter fødsel, er ønskelig.

• Kyr, kalver og ungdyr bør holdes i driftsformer som muliggjør fri bevegelse og sosial kontakt.

• Det er behov for alternative oppstallingsmåter for ungdyr generelt og okser spesielt. Plassforholdene for ungdyr på binge må bli bedre.

• Alle dyr bør ha anledning til å komme ut. I dag gjelder kravet om uteliv kun for kyr og kviger eldre enn seks måneder som er oppstallet på bås.

• Klauvhelse og klauvstell har ikke vært tilstrekkelig fokusert. Det er behov for regelmessig klauvpleie, uansett båsunderlag.

• Ved utedrift vil det være behov for opparbeidelse av grunnforholdene på tråkkbelastede deler av arealet. Det bør videre fokuseres på tilsynsplikten.

• Opplysninger om helseegenskaper kan mangle ved import av dyr og sæd. Det vil være en utfordring å sikre god helse, herunder lite fødselsproblemer, hos kjøttferasene. Import av dyr/raser med kjente problemer, eksempelvis belgisk blå, må unngås.

9.6.2.2 Mål og tiltak

Landbruksdepartementet har i første omgang valgt å prioritere følgende områder:

Løsdrift for alt storfe

Melkekyr holdes tradisjonelt oppbundet på bås. Selv om det i de senere årene er bygget mange løsdriftfjøs, holdes fortsatt mer enn 90 % av melkekyrne på bås. Oppbinding av ku på bås er en av de situasjoner i vårt dyrehold hvor frihetsberøvelsen for dyrene er aller størst. Bevegelsesfriheten reduseres ytterligere ved bruk av kutrener. Det ønskes en utvikling der alt storfe skal gis mulighet for fri bevegelse. Det foreslås derfor at det fra 2004 innføres et forbud mot bygging av båsfjøs og omfattende restaurering av eksisterende båsfjøs til fortsatt båsfjøs, og at offentlige tilskudd til nybygging og omfattende ombygging av slike bygninger bortfaller. Landbruksdepartementet foreslår i tillegg løsdrift for alt storfe innen 20 år.

De fleste båsfjøs og mange løsdriftfjøs har åpen forbindelse mellom gjødselkjeller og dyrerom, med en betydelig potensiell helsefare for dyr og røkter. Nybygg bør derfor ha gjødsellager atskilt fra husdyrrom. Landbruksdepartementet vil vurdere risikoreduserende tiltak også i eksisterende driftsbygninger.

I de nærmeste årene vil det være nødvendig med økt fokus på utvikling av rimeligere driftsbygninger for storfe, for eksempel løsninger med kaldfjøs. Hensynet til dyrenes velferd må bli forsvarlig ivaretatt i dette svært viktige utviklingsarbeidet.

Liggeunderlag, liggeplasser og kutrener

Forskning har vist at kyr har en meget sterk preferanse for et mykt liggeunderlag. Det er også vist at liggetiden for storfe på betonggolv er betydelig redusert i forhold til dyr som har en myk liggeplass, fra 12 ned mot syv-åtte timer per døgn. Landbruksdepartementet mener at liggeunderlag skal være på plass for kyr i alle eksisterende bås- og løsdriftfjøs i løpet av 2005. Det foreslås at det i nybygg og ved større ominnredninger av eksisterende driftsbygninger, skal anlegges liggeplasser for alt storfe av alle aldre. Liggeplassene skal være lune og tørre, og alle dyr skal kunne ligge samtidig. Landbruksdepartementet ønsker å skjerpe kontrollen med bruk av kutrener og vil eventuelt vurdere et forbud.

Uteliv

I dagens forskrift om hold av storfe skal alle hunndyr som står på bås ha adgang til fri bevegelse og mosjon i åtte uker i løpet av sommerhalvåret. Det foreslås at dette skal gjelde alt storfe, med unntak av ukastrerte okser over seks måneder. Unntaket for okser opprettholdes av sikkerhetsmessige årsaker og fordi det er praktiske problemer forbundet med å holde hanndyr forsvarlig inngjerdet. Uteliv skal fortrinnsvis bety beite, men utendørs luftegård må kunne anlegges i de tilfeller hvor beite ikke kan skaffes. Landbruksdepartementet foreslår at ordningen trer i kraft innen 10 år.

9.6.2.3 Virkemidler

Vedtatte endringer må innarbeides i ny forskrift om hold av storfe.