Om dyrehold og dyrevelferd

6.2.24.1 Kort om biologi

Gruppen omfatter et meget stort antall arter, først og fremst eksotiske arter. De har ofte fine farger og mønstre eller spesiell kroppsbygning. Krypdyr og amfibier er vekselvarme dyr, hvilket innebærer at aktivitetsnivået avhenger av omgivelsestemperaturen. Dyrene har svært varierende krav til miljø og ernæring. Noen arter er giftige.

Amfibier er avhengig av vann for reproduksjon og har et stadium som lever i vann og puster med gjeller. Amfibier lever av insekter og smådyr.

Krypdyr er tilpasset et liv i vann eller på land, men de legger egg på land. Noen arter har yngelpleie. Mange kan klatre. Noen går inn i en dvalelignende periode om vinteren. Noen krypdyrarter er strikt planteetere, mens andre er predatorer. Enkelte er i stand til å nedlegge store byttedyr. Slanger svelger byttet helt. Store kvelerslanger spiser kanskje bare en gang hver måned. Enkelte arter lever svært lenge.

Sammenliknet med pattedyr og fugler har de fleste arter i denne gruppen lite mimikk og bruker sjelden lyder. De har et fremmedartet kroppsspråk som ikke er lett for mennesker å tolke. Det kan derfor være vanskelig å oppfatte at dyret er sjukt eller vantrives.

6.2.24.2 Betydning

Herptiler holdes i dyreparker og for øvrig som hobbydyr. Kun et mindre antall dyr, hovedsakelig skilpadder, holdes lovlig, det vil si at det er gitt dispensasjon fra forbudet. Opinions undersøkelse fra 2001 beregner antallet herptiler i private hjem til ca. 10 000, men zoohandlere har ut fra salget av utstyr anslått antallet til å ligge nærmere 100 000.

6.2.24.3 Hold og stell

Siden dette i stor grad dreier seg om ulovlige dyr, er oversikten om hvordan dyrene holdes og stelles svært begrenset. En del mennesker er meget fascinert av herptiler og har utvilsomt store kunnskaper om dyrenes behov. Andre anskaffer slike dyr fordi det gir status og oppfattes som «tøft».

Dyrenes oppholdssted er gjerne et terrarium (glassbur) eller akvarium med vann og land. Disse er gjerne innredet for å imitere artens naturlige miljø. Noen arter har spesielle krav til luftfuktighet, temperatur og lys.

Slanger spiser normalt levende byttedyr, men i Norge er det ikke tillatt å fôre med levende dyr. Slanger fôres derfor vanligvis med døde mus og rotter, som eieren kjøper frosne på dyrebutikken eller avler selv.

6.2.24.4 Fysisk helse

Det finnes ingen samlet oversikt over helsetilstanden hos herptiler i Norge. En del av dyrene kan bære med seg smitte med salmonella-bakterier. Det er et dyrevelferdsmessig problem at eiere av ulovlige dyr ikke tør oppsøke veterinær om dyret er skadet eller sjukt. Sjukdom og mistrivsel kan dessuten være vanskelig å oppdage. Et annet problem er at kun få veterinærer har spesiell kompetanse om herptiler.

6.2.24.5 Atferdsrelaterte problemer

Det finnes ikke opplysninger om hvor hyppig atferdsforstyrrelser forekommer hos denne gruppen dyr. Mange herptiler er ikke utpreget sosiale dyr og kan bli stresset av håndtering. Det er kjent at en del øgler kan bli aggressive mot mennesker og vanskelige å håndtere etter hvert som de vokser til.

6.2.24.6 Avl, oppdrett og transport

Avl er ikke tillatt i Norge, men en må anta at det likevel drives avl på arter som reproduserer i fangenskap. Flere arter formerer seg bare unntaksvis i fangenskap, hvilket fører til at innfanging og omsetning av ville eksemplarer er en stor virksomhet internasjonalt. I mange tilfelle gjelder dette arter som er truet og er beskyttet av CITES-bestemmelsene (se 8.5.1). Et dyrehold basert på innfangede dyr innebærer også at det ikke skjer noen genetisk tilpasning til et liv i fangenskap.

Ved beslag i forbindelse med smugling er det ofte avdekket svært kritikkverdige forhold, både under transport og midlertidig forvaring.

6.2.24.7 Avliving

Det er ikke kjent hvilke metoder som benyttes privat. Hos veterinær avlives herptiler på samme måte som øvrige familiedyr.

6.2.24.8 Diskusjon om legalisering

Det har vært diskutert i mange år om det generelle forbudet mot hold av herptiler bør oppheves. En positiv liste over lovlige arter har vært lansert som et alternativ til full legalisering. Argumentene som taler for en viss legalisering er at en da vil få bedre kontroll med dyreholdet og at en vil få bort den ulovlig importen. Seriøst interesserte personer vil kunne drive sin hobby, som strikt dyrevernmessig sett kanskje ikke er mer problematisk enn hold av andre eksotiske dyr, for eksempel fugler. Legalisering vil føre til at kunnskap lettere kan formidles til de som har slike dyr, og ikke minst at sjuke dyr blir brakt til veterinær. Argumenter mot legalisering er bl.a. erfaringer fra land der hold av herptiler er lovlig, men hvor det fortsatt er en betydelig illegal import og omsetning. Det vises også til generell frykt blant folk, spesielt i forhold til slanger og større øgler, for at dyrene kan komme på avveie.