M-10/2000 - Konsesjon etter lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold - avgjørelsesmyndighet og retningslinjer for innvilgelse av husdyrkonsesjon

 

1 Innledning

Dette rundskrivet erstatter rundskriv M-24/96, M-41/96 og M-12/99.

Dette rundskrivet inneholder en sammenstilling av bestemmelsene i disse rundskrivene, samt nye bestemmelser vedrørende deltakelse i purkeringer og en presisering av forhold som gir adgang for å få innvilget konsesjon.

Rundskrivet fastlegger saksrutiner for behandling av søknader om tillatelse etter § 2 i lov av 13. juni 1975 nr. 46 om regulering av ervervsmessig husdyrhold (husdyrkonsesjonsloven). Loven ble endret etter vedtak i Stortinget, endringene trådte i kraft 15. mars 1996.

Vi vil vise til rundskrivene om tilskuddsmessige reaksjoner/tvangsmidler ved brudd på lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold. 

2 Delegert konsesjonsmyndighet

I medhold av lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold § 4 ble fylkesmannen fra 1. juli 1993 pålagt å avgjøre søknader om husdyrkonsesjon i samsvar med lovens og forskriftens bestemmelser. Fylkesmannen er også pålagt ansvar for å føre kontroll med at bestemmelsene i loven og forskriften overholdes.

Landbruksdepartementet er klageinstans og fører register (husdyrkonsesjonsregister) over alle som får innvilget konsesjon til anlegg og produksjon ut over grense for konsesjonsfri drift.

Søknader om konsesjon for anlegg eller produksjon ut over grense for konsesjonsfri drift skrives på skjema fastsatt av departementet og sendes vedkommende kommune. Kommunen innstiller til avgjørelse i saken og sender den til fylkesmannen som avgjør søknaden.

Det kan bl.a. kreves følgende tilleggsinformasjon:

  • rapport om husdyrhold på fastsatt skjema,
  • plan for nybygg/utvidelse/restaurering med skisse av anlegg,
  • dokumentasjon av evt. leid spredeareal,
  • attestasjon fra veterinær om godkjenning av buranlegg for verpehøner,
  • opplysninger om arbeids- og inntektsforhold til søkeren,
  • driftsplan for bruket.

Departementet ber fylkesmannen bidra til at informasjon om kommunal godkjenning om oppføring av bygg til svin/fjørfe blir gitt til landbruksmyndighet i kommunene. Dette for at landbruksmyndighetene skal kunne følge opp konsesjonsbestemmelsene, og for at bruker i størst mulig grad skal være sikret informasjon om bestemmelsene på dette området.

3 Behandling av søknader

Alle som driver eller ønsker å etablere svine- og/eller fjørfehold med større besetninger enn det som er fastsatt som grense for konsesjonsfri drift må innhente fylkesmannens tillatelse ved å søke om konsesjon. Det samme gjelder for utviding, gjenoppføring, restaurering, overtaking eller leie av anlegg for samme formål.

Følgende kriterier legges til grunn for innvilgning av konsesjon, jfr. lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold § 3:

  1. Produksjonen skal ha tilknytning til jordbruk.
  2. Krav til lagringskapasitet og spredeareal for husdyrgjødsel må oppfylle de til enhver tid gjeldende kravene gitt i forskrift om husdyrgjødsel med kommentarer. Behovet for spredeareal skal i utgangspunktet dekkes på eget bruk. Dersom dette ikke er tilstrekkelig skal resten i størst mulig grad lokaliseres nær bruket. Leid spredeareal som dokumenteres ved minst 5-årig avtale kan godtas som grunnlag for konsesjon. Det samme gjelder dersom annen form for omsetning av husdyrgjødsel f.eks. tørking for salg kan dokumenteres.
  3. Fare for forurensing må tillegges betydelig vekt i vurderingen av søknader om konsesjon. Varsomhet må utvises når det gjelder anlegg i tettbygde strøk, nær vassdrag eller vannkilder o.l.
  4. Når det gjelder søknader om å overta, gjenoppføre, eller restaurere anlegg skal det også tas hensyn til anleggets alder og tilstand, samt betydning for søkerens arbeids- og inntektssituasjon.

Det kan knyttes betingelser til en konsesjonsrett, f.eks. at den gjelder en spesialproduksjon (eks. rugeeggproduksjon) eller at konsesjonen er tidsavgrenset til f.eks. en 5- eller 10-års periode.

Konsesjonsplikt er knyttet både til produksjonen, dvs. besetningen og til disposisjoner over det fysiske anlegget. Brev til søkerne om konsesjonsrettigheter skal derfor inneholde opplysninger om anlegget (navnet på bruket med hovednummer), anleggets størrelse (m 2> dyrerom), kapasitet (dyreplasser) og høyeste lovlig dyretall (avlspurker og verpehøner) eller høyest antall innsatte dyr pr. år (slaktedyr).

For anlegg/produksjon som er tilknyttet bruk med mindre enn 10 daa dyrka jord skal det ikke gis konsesjon til etablering eller utvidelse. Det skal normalt heller ikke gis konsesjon til slike anlegg ved overtaking, leie, gjenoppbygging eller restaurering. Det skal i slike tilfeller likevel tas hensyn til anleggets alder, tilstand og betydning for søkerens arbeids- og inntektssituasjon, jfr. lovens § 3, annet ledd.

4 Etablering/utviding av anlegg og produksjon

Definisjoner: 

Etablering regnes som økning av produksjon og/eller kapasitet ut over grense for konsesjonsfri drift.

Utviding regnes som økning av produksjon og/eller kapasitet som fra før var over grense for konsesjonsfri drift.

Det presiseres at det generelt ikke skal gis tillatelse til å føre opp nybygg/tilbygg for svine- og fjørfehold når samlet produksjonsomfang etter oppføringen vil overstige grense for konsesjonsfri drift.

4.1 Grunnlag for etablering/utviding av anlegg og produksjon

Det kan i enkelte tilfeller gis konsesjon for etablering/utviding av anlegg og produksjon ut over grense for konsesjonsfri drift på følgende grunnlag:

  1. Ledig lovlig kapasitet i eksisterende husdyrrom med grunnlag i golvareal i anlegg for svine- og fjørfehold for å få en bedre utnyttelse av anleggskapasiteten. Med eksisterende husdyrrom menes rom nyttet til husdyrproduksjon pr. mai 1995.
  2. Ombygging av eksisterende husdyrrom med grunnlag i golvareal. Dette gjelder ikke bare ombygging av husdyrrom som har vært nyttet til svine-/fjørfehold, men også rom som har vært brukt til annen produksjon. Med eksisterende husdyrrom menes rom nyttet til husdyrproduksjon pr. mai 1995.
  3. For slaktegrisproduksjon kan det i tillegg gis konsesjon basert på inntil 3,5 innsett pr. år.

Det skal ikke gis større konsesjon enn det som svarer til full kapasitetsutnytting av anlegget beregnet etter de normer som departementet legger til grunn, det vises til kap. 6 i dette rundskrivet. Kapasitet som er oppnådd i strid med husdyrkonsesjonsbestemmelsene gir ikke rett til konsesjon for produksjonsomfang ut over grense for konsesjonsfri drift.

Grunnlaget for å ta i bruk eksisterende anleggskapasitet må være at man ved dette oppnår en god samfunnsøkonomisk utnyttelse av ressursene. Fylkesmannen må derfor vurdere kostnadene ved å ta i bruk eksisterende rom (ombygging/restaurering) jamført med kostnadene ved å bygge nytt. En må vurdere om søkeren ville oppført nytt bygg i steden for å ta i bruk eksisterende anleggskapasitet, dersom søkeren ikke var avgrenset av konsesjonsregelverket. Dersom dette er tilfelle skal det ikke innvilges konsesjon.

Adgangen til å gi konsesjon etter pkt. a og b ovenfor gjelder kun husdyrrom i anlegg på eget bruk. . Leid eiendom regnes ikke som eget bruk, dette gjelder også ved langtidsleie.

Det er et vilkår at produksjonsomfanget i svine- og fjørfeholdet etter etableringen/utvidelsen ikke overstiger rammen på to faktiske årsverk vurdert ut fra brukets arbeidsbehov sett i relasjon til brukets driftsapparat. Med dette forstår en det maksimale dyretall to personer kan stelle i det aktuelle anlegget i løpet av ett år. Det er avgjørende hvor moderne anlegget er, graden av mekanisering med mer. Vi vil presisere at en i denne vurderingen ikke bare skal vektlegge den tekniske maksimale kapasitet, men også legge til grunn at produksjonen skal ha tilknytning til ordinært jordbruk. . Tildelt konsesjonsomfang skal benyttes i det anlegg som gir grunnlag for tildelingen av konsesjon. Departementet kan i særlige tilfeller dispensere fra dette kravet.

Adgangen til å få konsesjon etter pkt. a og b gjelder ikke melkeprodusenter som har solgt sin melkekvote.

4.2 Anlegg

4.2.1 Eksisterende husdyrrom

. For å kunne karakteriseres som eksisterende husdyrrom må bygningen være av varig karakter. Bygninger av enkel karakter som ikke er egnet til den omsøkte produksjonen kan etter en samlet vurdering gi grunnlag for å avslå søknaden. De rom som er nyttet til husdyrhold må ha inngått som en del av det ordinære driftsopplegget på bruket og være nyttet til husdyrproduksjon pr. mai 1995. Husdyrholdet må ha gitt inntekt som har vært oppgitt i næringsoppgave.

Fylkesmannen må vurdere omfanget av det tidligere husdyrhold mot planlagt produksjonsomfang. Dersom kun svært begrensede deler av husdyrrommet tidligere har vært i bruk, mens det nå søkes om konsesjon med basis i bruk av hele rommet, vil det være grunnlag for å avslå søknaden.

4.2.2 Tilgrensende rom

I tillegg til eksisterende husdyrrom kan man til en viss grad også ta i bruk tilgrensende rom eller deler av disse (fôrlager, gangareal osv.). . For å få lov til å ta i bruk tilgrensende rom til svin-/fjørfehold er det krav om at det også skjer en fysisk endring i det eksisterende husdyrrommet, f.eks. utskifting av innredning, som innebærer et separat grunnlag for konsesjon for etablering eller utvidelse. Slike begrensede arealer kan kun tas i bruk når det er hensiktsmessig for å få en funksjonell enhet med mer rasjonell drift enn det man ellers ville oppnådd ved kun å bruke eksisterende husdyrrom. Bruk av slike tilgrensende rom til konsesjonsregulert husdyrhold skal ikke føre til noen vesentlig økning av dyretallet. Med ”vesentlig” forstås en økning av dyretallet på over 5 %.

4.2.3 Nytt anlegg for svin/fjørfe

Brukere med svine-/fjørfehold som etablerer nytt anlegg for konsesjonsregulert produksjon kan ikke få tillatelse til produksjon ut over grense for konsesjonsfri drift med grunnlag i frigjort ledig kapasitet i det gamle anlegget. Dette er fordi bygging av nytt anlegg ikke er lovlig når totalkapasiteten vil overstige grense for konsesjonsfri drift.

. Brukere med anlegg for annen husdyrproduksjon enn svin/fjørfe og som har etablert anlegg for konsesjonsregulert produksjon etter mai 1995, kan ikke få tillatelse til produksjon ut over grense for konsesjonsfri drift med grunnlag i ledig kapasitet/ombygging av eksisterende husdyrrom. Dette for å hindre at en først bygger et nytt anlegg for svin/fjørfe tett opp til grense for konsesjonsfri drift for deretter å ta i bruk ledig kapasitet/ombygge eksisterende husdyrrom for etablering ut over grense for konsesjonsfri drift. Adgangen til å gi konsesjon opp til to årsverk er basert på anleggssituasjonen pr. mai 1995.

4.2.4 Nytt anlegg for annen husdyrproduksjon enn svin/fjørfe

Brukere som etablerer nytt anlegg for annen husdyrproduksjon enn svin/fjørfe kan ikke få konsesjon for drift i det frigjorte anlegget. Adgangen til å gi konsesjon opp til to årsverk er basert på anleggssituasjonen pr. mai 1995.

4.2.5 Nybygg

. I pkt. 4.4 angående restaurering gis det mulighet til å innvilge konsesjon til oppføring av ny anleggskapasitet mot tilsvarende reduksjon av eksisterende kapasitet. Det er ikke adgang til å innvilge konsesjon med grunnlag i ledig kapasitet/ombygging av eksisterende husdyrrom når en ikke tar sikte på å utnytte dette husdyrrommet, men i stedet oppføre nytt anlegg for den omsøkte produksjonen med grunnlag i bestemmelsene om restaurering. Bakgrunnen for at konsesjon kan innvilges ved ledig kapasitet/ombygging av eksisterende husdyrrom er å utnytte eksisterende anlegg pr. mai 1995. Dette målet oppnås ikke dersom det innvilges konsesjon for nybygg.

4.2.6 Bedring av dyremiljøet

En utvidelse av anlegg kan aksepteres dersom det fører til bedring av dyremiljøet, spesielt for avlspurker, verpehøner og omlegging til puljedrift/løsdrift. Innvilgelse av konsesjon på dette grunnlaget må skje innenfor visse vilkår, se kap. 6. Produsentene må bl.a. rette seg etter krav til plass pr. dyr for den aktuelle dyreart og for den driftsformen produsenten velger. Det er ikke hjemmel for å øke dyretallet når det gis konsesjon for anleggsutvidelse basert på bedring av dyremiljøet.

Det kan gis konsesjon til etablering av nødvendig husdyrhold til forsknings- og undervisningsformål.

4.3 Gjenoppbygging etter brann eller naturskade

Når det gjelder tidsmessige anlegg som var i god stand før skaden, kan det legges til grunn en liberal vurdering av søknad om konsesjon til gjenoppbygging.

Dette gjelder særlig dersom anlegget hadde stor betydning for søkerens arbeids- og inntektssituasjon (jfr. husdyrkonsesjonsloven § 3).

Det skal ikke gis konsesjon til gjenoppbygging av eldre anlegg som var nedslitte, uhensiktsmessige og ute av drift i 5 år eller mer før brannen eller skaden.

4.4 Restaurering

Produsenter med tillatelse til driftsomfang ut over grense for konsesjonsfri drift kan få konsesjon til oppføring av ny anleggskapasitet mot tilsvarende varig reduksjon i eksisterende kapasitet. Adgangen til slik konsesjon er uavhengig av hvor mange driftsbygninger som inngår i det lovlige produksjonsomfanget. Det vil derfor eksempelvis være tillatt å oppføre ett nytt bygg til erstatning for flere nåværende driftsbygninger. Fordi en slik konsesjon vil være knyttet til tilsvarende reduksjon av tidligere kapasitet, regnes dette ikke som etablering/utvidelse. Det presiseres også at det i denne sammenheng kun åpnes for å gi konsesjon vedrørende anleggskapasiteten, det er ikke adgang til å innvilge konsesjon for økt dyretall.

. Dersom det tidligere er innvilget konsesjon med grunnlag i ledig kapasitet/ombygging av eksisterende husdyrrom må det drives konsesjonsregulert produksjon i dette anlegget i minimum 5 år før man kan få konsesjon ved restaurering.

Det skal normalt ikke gis konsesjon når anlegget må gjennomgå omfattende restaurering og har vært ute av drift i 5 år eller mer. For mindre restaureringsarbeid og konsesjonsplikt, se forskriftens § 4.6 med kommentarer.

4.5 Leie av anlegg

Det er en forutsetning at leieforholdet også omfatter leie av jordbruksarealet på eiendommen. Leie kun av anlegg for husdyrproduksjon regnes som etablering eller utvidelse av anlegg.

Ved langtidsleie eller leie som innledning til eierskifte skal de samme vurderinger legges til grunn som nevnt under pkt. 4.6.

Ved leie av anlegg når eier midlertidig er forhindret fra å drive anlegget kan det legges til grunn en mer liberal vurdering ved søknad om konsesjon. Driver leietaker annen konsesjonsregulert produksjon skal det ikke gis konsesjon.

4.6 Overtaking (eierskifte) av anlegg og produksjon

Et anlegg skal anses overtatt når ett av følgende forhold foreligger:

  • når framtidig eier fører selvstendig næringsoppgave for driften
  • når framtidig eier søker om produksjonstilskudd for produksjon
  • når hjemmel til landbrukseiendommen er tinglyst på ny eier

Utgangspunktet for vurdering av slike søknader skal være det konsesjonsomfang den tidligere eier hadde.

For eldre og urasjonelle anlegg og for anlegg som er ute av drift skal bestemmelsene i avsnitt 4.3 og 4.4 legges til grunn.

  • Ved eierskifte innen familien, dvs. i rett opp-/nedadgående linje, legges det generelt til grunn en liberal vurdering av søknad om konsesjon.
  • Eierskifte mellom ektefeller eller registrerte partnere er ikke konsesjonspliktig. Skal konsesjonsinnehaver endres til den andre ektefelle, må fylkesmannen sende melding om dette til departementet med opplysning om navn, fødselsnummer og hovednummer for registrering i husdyrkonsesjonsregisteret. Dette unntaket fra konsesjonsplikten er likevel ikke til hinder for at ektefeller kan søke konsesjon i fellesskap.
  • Departementet vil presisere at en produsent med en konsesjonsregulert produksjon ikke kan forvente å få utvidet konsesjonen ved senere erverv av ny eiendom.
  • Ektefeller/registrerte partnere har anledning til å ta med seg hver sin konsesjonsregulerte produksjon inn i ekteskapet/partnerskapet, men de kan ikke forvente å få utvidet konsesjon ved senere erverv.
  • Det kan gis anledning til at søker kan få etablere/utvide konsesjon ved overtakelse av foreldrenes gård (odel), dersom vedkommende har eksisterende svin-/fjørfehold på annet bruk fra før. Som hovedregel må eksisterende svin-/fjørfehold være ervervet minimum 10 år tidligere. I særlige tilfeller kan departementet gi dispensasjon fra denne hovedregelen.

5 Purkeringer

Purkeringer er et driftsopplegg der en produsent med en større besetning av purker (navet) leier ut høydrektige purker til flere mindre produsenter (satellitter) for smågris- og/eller slaktegrisproduksjon. Produsentene som driver satellittene eier smågrisene som blir født, mens purkene etter avvenning går tilbake til navet og blir bedekt på nytt. Den enkelte deltaker i purkeringen har et selvstendig ansvar for sitt økonomiske resultat fra svineholdet, og bl.a. dette skiller denne driftsformen fra samdrift.

Den enkelte deltaker i en purkering, nav eller satellitt, er selv ansvarlig for å søke om konsesjon for egen drift når det tas sikte på produksjonsomfang ut over grense for konsesjonsfri drift. Ved behandling av søknader om konsesjon fra deltakere i purkeringer, skal en i tillegg til kriteriene nevnt nedenfor også legge til grunn retningslinjene under kap. 3 og kap. 6. Ved behandling av konsesjonssøknader fra deltakere i purkeringer skal en også legge til grunn retningslinjene for etablering/utvidelse av anlegg og produksjon i kap. 4.

Departementet vil føre et særskilt sentralt register over deltakere i purkeringer, uavhengig av størrelsen på produksjonsomfanget. Dette for å kunne gjennomføre en tilfredsstillende kontroll etter husdyrkonsesjonsregelverket fordi 1 avlspurke utgjør et ulikt antall slaktegrisenheter i en purkering jamført med tradisjonelt driftsopplegg. Fylkesmannen må derfor innrapportere til departementet hvilke besetninger som deltar i et slikt driftsopplegg.

5.1 Satellitter

Det er innført en særskilt grense for konsesjonsfri drift for svineproduksjon i satellitter innen purkeringer. Anlegg med plass til og begrenset til en besetning på inntil 35 avslpurker, eller med maksimal plass for 450 slaktegriser, begrenset til en besetning på inntil 1.400 innsatte slaktegriser pr. år er under grense for konsesjonsfri drift.

1 avlspurke i en purkering (satellitt og nav) utgjør 40 slaktegrisenheter.

5. 2 Nav

Nav er underlagt den generelle grense for konsesjonsfri drift for anlegg og dyretall. Det kan imidlertid innvilges konsesjon i enkelte tilfeller for inntil 300 avlspurker i navet. Dette inkluderer eventuell rekruttering av avlsdyr i anlegget, regnet i antall slaktegrisenheter.

Navet kan ikke ligge på utskilt tomt, jfr. kravet om tilknytning til jordbruket i lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold § 3, første ledd nr. 1. Det er viktig å merke seg at erverv av en eller flere aksjer, andeler o.l. i anlegg/produksjon over grense for konsesjonsfri drift er konsesjonspliktig. Aksje-/andelseiere må også tilfredsstille kravene til å være ”bruker” i de til enhver tid gjeldende kravene i generell forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket.

Det presiseres at samarbeidsreglene i lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold § 3 også gjelder for purkeringer. Bestemmelsen innebærer at eierne av satellittene i en purkering ikke kan ha eierinteresser i navet, eller ha økonomisk risiko i forhold til navet uten selvstendig konsesjon.

Ved tildeling av konsesjon for drift av nav må følgende forhold tas inn i meldingen til søkeren:

  1. Det kan ikke påregnes innvilgelse av konsesjon for navets anlegg dersom purkeringen opphører (produsenter som planlegger etablering av nav bør derfor ta denne bestemmelsen med i vurderingen av planlagt driftsomfang).
  2. Det skal ikke foregå grising ved navet. Det skal ikke drives produksjon av slaktegriser i anlegget utover det som normalt regnes som nødvendig antall dyr til rekruttering ut fra tillatt driftsomfang i anlegget.
  3. Navet plikter å innrapportere til fylkesmannen hvilke besetninger som inngår som satellitter i purkeringen, og hvor mange purker den enkelte satellitt vil leie fra navet. Dette gjelder både ved etablering av purkeringen, samt evt. senere endringer i hvilke besetninger som deltar i driftsopplegget. Rapporteringsplikten omfatter også satellitter som har driftsomfang under grensen for konsesjonsfri drift.

6 Konsesjonspliktige disponeringer av anlegg

I anlegg for svine- og fjørfehold skal kapasitetsberegningen bygge på alminnelige normer for plassbehov for dyra. Anlegget må også være i samsvar med lov av 20.12.74 nr. 73 om dyrevern med tilhørende forskrifter: ”Forskrift om hold av verpehøner i bur” og ”Forskrift om hold av storfe og svin”. I henhold til sistnevnte forskrift, § 19 om godkjenning med mer, skal eier/bruker melde fra til distriktsveterinæren før igangsetting av nybygging eller ominnredning. Distriktsveterinæren skal godkjenne byggeplanene før arbeidet startes opp og det skal ikke settes dyr inn i et nytt eller ominnredet dyrerom før distriktsveterinæren har gitt godkjenning. Ved saker vedrørende svinehold som omfatter nybygging eller ominnredning skal fylkesmannen kreve framlagt dokumentasjon over godkjent anleggskapasitet fra veterinærmyndighet. I dokumentasjonen må inngå skisse over anlegget og påført godkjenning fra veterinærmyndighet.

6.1 Søknader om hold av svin

Departementets praksis er at ” Svineproduksjon – Norm for fastsetting av kapasitet i smågris-/slaktegrisanlegg i forbindelse med registrering av ervervsmessig husdyrhold” fastsatt av Landbruksdepartementet januar 1989 skal legges til grunn ved behandling av søknader om produksjon ut over grense for konsesjonsfri drift. Men i saker hvor kapasitetsfastsettingen etter veterinære krav gitt i ”Forskrift om hold av storfe og svin” gir en lavere kapasitet enn ovennevnte norm fra 1989, skal konsesjonen fastsettes ut fra de veterinære bestemmelser.

I ”Svineproduksjon – Norm for fastsetting av kapasitet i smågris-/slaktegrisanlegg i forbindelse med registrering av ervervsmessig husdyrhold” er det ikke regnet med løsdrift/puljedrift. Det er flere systemløsninger for disse produksjonene, som vanskeliggjør en utarbeidelse av tabeller for kapasitetsvurdering som fullt ut dekker alle de ulike alternativ.

Følgende retningslinjer skal imidlertid legges til grunn:

  1. Ved løsdrift/puljedrift skal det tas utgangspunkt i tillatt dyretall. Ved behandling av søknader om konsesjon skal fylkesmannen,- i tillegg til eget erfaringsgrunnlag, legge til grunn de retningslinjer for behov for anleggskapasitet som finnes for den aktuelle systemløsning fra leverandøren av innredningen og hos institusjoner/organisasjoner med kompetanse på området (f.eks. NLH/Norsvin). Dersom den omsøkte kapasitet ligger vesentlig over den anleggskapasitet fylkesmannen finner nødvendig for det tillatte produksjonsomfang, må planlagt anleggskapasitet reduseres.
  2. Omlegging til løsdrift/puljedrift skal ikke gi grunnlag for økt dyretall sammenlignet med tillatt dyretall ved tradisjonell drift.

6.2 Søknader om hold av fjørfe

Etter ”Forskrift om hold av verpehøner i bur” skal det ikke settes inn høner i nytt eller ominnredet buranlegg før det er godkjent av veterinærmyndighet. Men det er ikke et krav i denne forskriften om godkjenning av byggeplanene før arbeidet starter opp. Det er ikke fastsatt særskilte plasskrav i forskrift vedrørende anlegg for slaktekylling og kalkun, men det er utarbeidet anbefalinger mhp. anleggskapasitet.

I saker vedrørende fjørfe kan konsesjonsmyndighet ta kontakt med veterinærmyndighet og be om en vurdering av forhold knyttet til det omsøkte anlegget. Dette f.eks. i saker hvor det er tvil om det er tilstrekkelig romvolum i forhold til dyretallet med mer.

For fjørfe har departementet lagt følgende normer til grunn:

  • Verpehøner i bur: I samsvar med forskrift om hold av verpehøner i bur.
  • Verpehøner i løsdrift: 11 høner pr. m 2> bingeareal.
  • Slaktekyllinger: 23 innsatte kyllinger pr. m 2> bingeareal og en årsproduksjon på inntil 138 innsatte kyllinger pr. m 2> bingeareal.
  • Kalkuner: 6 innsatte kalkuner pr. m 2> bingeareal og en årsproduksjon på inntil 18 innsatte kalkuner pr. m 2> bingeareal.

6.3. Endret fordeling mellom konsesjonsregulerte dyreslag

Ved kgl. res. av 27. mars 1992 og 18. november 1994 er det bestemt at drift med avlspurker og slaktegriser i konsesjonssammenheng skal betraktes som én produksjon. Forholdet mellom avlspurker og slaktegris kan endres innenfor tillatt dyretall uten at det søkes om konsesjon. Dette innebærer at svineprodusenter som har fått innvilget konsesjon ut over grense for konsesjonsfri drift kan endre forholdet mellom slaktegriser og avlspurker innenfor tillatt antall slaktegrisenheter. Produksjonsomfanget i den del av svineholdet som økes kan imidlertid ikke overstige den til enhver tid gjeldende grense for konsesjonsfri drift eller innvilget produksjonsomfang. Det er et krav at anlegget har nødvendig kapasitet for at forholdet mellom avlspurker og slaktegriser kan endres.

6.3.1 Tillatt produksjonsomfang ved omlegging under/lik grense for konsesjonsfri drift

Ved slik omlegging er det et krav at den skjer uten at den konsesjonsregulerte produk-sjonen i omleggingsåret overstiger grense for konsesjonsfri drift (1.400 slaktegrisenheter).

  1. Ved omlegging fra verpehøner/avlspurker til produksjon av slaktedyr (slaktegriser, slaktekylling eller kalkuner), må produksjonsomfanget av slaktedyr tilpasses lengden på perioden med verpehøner/avlspurker. Dersom man eksempelvis har 5.000 høner, tilsvarende 1.400 enheter, tar man utgangspunkt i gjenstående måneder av året og regner ut hvor stor produksjon av slaktedyr man kan ha. Dersom det gjenstår 6 måneder av året vil det være lovlig å produsere 700 slaktegriser resten av året (6/12 x 1.400 slaktegrisenheter). Senere år kan man ha inntil 1.400 slaktegriser pr. år.
  2. Ved omlegging fra slaktedyr (slaktegriser, slaktekylling eller kalkuner) til verpehøner/avlspurker kan produksjonen med verpehøner/avlspurker tilpasses med inntil 1.400 slaktegrisenheter f.o.m. det året en avvikler produksjonen med slaktedyr (slaktegriser, slaktekylling eller kalkuner).
  3. Ved omlegging mellom ulike produksjoner av slaktedyr skal samlet driftsomfang for begge produksjoner være innenfor grense for konsesjonsfri drift.
  4. Ved omlegging mellom verpehøner og avlspurker kan overgangen skje gradvis ved at en reduserer det eksisterende dyreslaget og samtidig gradvis øker det andre dyreslaget.

6.3.2 Tillatt produksjonsomfang ved omlegging utover grense for konsesjonsfri drift

. En legger til grunn de samme prinsippene som det ovennevnte, men omleggingen er konsesjonspliktig og det må søkes om konsesjon. Fylkesmannen må da gi en konsesjon for det aktuelle omleggingsåret og en varig konsesjon for de senere år. For å få innvilget konsesjon til slik omlegging må den eksisterende produksjonen ha pågått i minimum 5 år. Det vil f.eks. ikke bli gitt konsesjon for å skifte mellom dyreslag/produksjoner grunnet markedstilpasninger.

7 Rapportering til departementet

Melding om nye konsesjoner eller endringer i konsesjonsrettigheter må sendes departementet samtidig med at melding sendes til søkeren

Meldingen til departementet skal inneholde kopier av følgende:

  • Brevet til søkeren
  • Søknadsskjema

Vi vil minne om muligheten til å føre opp to personer pr. konsesjonsrettighet i husdyrkonsesjonsregisteret. Det er krav at de to personene enten er ektefeller eller registrerte partnere.

Med hilsen

Etter fullmakt
Almar Sagelvmo

Landbruksdirektør

   
   

Sigurd Sandaaker
Fung. underdirektør