Fylkesnytt frå Møre og Romsdal 2/2013

Landbruksavdelinga hjå Fylkesmannen i Møre og Romsdal er ute med ny utgåve av Fylkesnytt, mellom anna med ein artikkel om - Til Nord-Trøndelag med "Best på fôr"- både for folk og fe!

Samordna nettsatsing
Fylkesmannen sine landbruksavdelingar og Landbruks- og matdepartementet har inngått eit samarbeid om ei felles nyhendeteneste på nett. Tiltaket er eit ledd i arbeidet med å vidareutvikle og samordne nettsatsinga mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Kvart fylke vil gje ut eitt nettbasert nyhendebrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er representanten til Kongen og regjeringa i fylket og skal arbeide for at vedtaka, måla og retningslinjene til Stortinget og regjeringa blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver ovenfor kommuner og enkeltpersoner og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

• Til Nord-Trøndelag med "Best på fôr"- både for folk og fe!
• Folk i alle hus
• Økologisk Gründercamp med kreativt samarbeid mellom landbruks-og mediastudentar
• MRmat  12.-13.februar 2014
• Spissa tiltak i nytt regionalt miljøprogram
     

Til Nord-Trøndelag med "Best på fôr"- både for folk og fe!

"Best på fôr" er et grovfôrprosjekt. Fokus for de femten deltakerne i prosjektet er bedre og billigere grovfôr tilpassa produksjonen på eget foretak, altså fokus på individuelle løsninger. Prosjektet er et samarbeid mellom Landbruk Nordvest, NLR Sunnmøre og TINE. Hvert prosjekt varer i tre år.

Femten gardbrukere og fire rådgivere, alle deltakere i "Best på fôr", reiste i begynnelsen av september til Nord-Trøndelag for å hente faglig påfyll fra våre kolleger lengre nord.

Vi starta med buss fra Molde og hadde en kort matpause i eget fylke før første "faglige" stopp på Bioforsk Kvithamar i Stjørdal kommune. Forskingssenteret har hovedansvaret for forsking og utvikling på fagområdet Grovfôr og kulturlandskap i Bioforsk.

Vi fikk orientering om sortsprøving, frøblandinger, høstesystem og gjødsling og hvordan disse faktorene påvirker fôrkvaliteten og avlinga. Resultatene fra forskninga er kanskje noe vanskelig å finne for den enkelte bonde, men en del publiseres i fagbladet "Buskap" og er ellers å finne i egne Bioforsk-rapporter.

Vi hadde et fantastisk vær hele turen! På vei ut til middag og overnatting på Klostergården på Tautra kunne vi nyte et flott landskap og mange fine grønnsaksåkre. De driver matservering, overnatting, gårdsbutikk, ølbrygging, bærdyrking med mer på småbruket som er nærmeste nabo til ruinene etter det gamle cistercienserklosteret på Tautra. Kan anbefales for alle som har lyst til å prøve noe anna enn et A4-overnattingssted!

Neste dag stoppa vi på en gard på Ekne hvor vi så på et beitesystem med kontinuerlig beiting med melkeku på to store skifter. På Støre i Skogn var det mye spennende å se og høre! Paret er 2. generasjons økobønder på bruket. De har bygd nytt fjøs av eget tømmer, satser på allsidig vekstskifte og mest mulig produksjon av eget fôr til mjølkekyrne. Ulike grasfrøblandinger, korn til eget kraftfôr, beite og den nordligste åkerbønneåkeren i Norden (?) var noe av det vi fikk se og høre om.

Fornying av eng og "Inn på tunet" på Flatvad i Sunndal
Tilbake i eget fylke besøkte vi Rita og Knut Flatvad på Grøa i Sunndal. De er deltakere i prosjektet, men på grunn av stor arbeidsmengde heime hadde de ikke mulighet til å delta på studieturen denne gang. Vi ble imidlertid godt mottatt på garden.

Rita orienterte om sin virksomhet innen "Inn på tunet". Hun har et opplegg for barnehage og barneskole hvor ungene kommer hjem på garden og får delta i anlegg og stell av kjøkkenhage samt mulighet for kontakt med dyr og gardsarbeid ellers. En imponerende kjøkkenhage vitner om et godt opplegg som i praksis resulterer i at Rita har om lag 50 prosent stilling i "Inn på tunet"-relatert virksomhet.

Strategier ved fornying av eng
Etter matservering i godt vær og vakre omgivelser ute ved kjøkkenhagen gikk vi en runde og så på enga og resultatet av ulik fornying/reparasjon etter den tøffe vinteren. Deltakerne fikk se og diskutere konkrete problemstillinger knytta til strategi for etablering av ny eng og produksjon av nok grovfôr.

Årets vekstsesong har vært utfordrende flere steder etter den tøffe og harde vinteren, også på Flatvad. Tidligere har det vært dyrking av korn til modning på garden, men med utvidelse av mjølkekvota og behov for mer grovfôr er alt arealet brukt til gras nå. Korn blir sådd som dekkvekst ved etablering av eng og høsta som grønnfôr. Det er relativt ung eng på garden. Enga fornyes etter 3./4. engåret for å holde avlingsnivået oppe. Valg av dekkvekst, bygg eller hvete, såmengder av dekkvekst og plantevern i eng/gjenlegg ble diskutert. Forsamlinga deltok ivrig i diskusjonen. Tilbakemeldingene på å besøke andre deltakere og tid til diskusjon av konkrete problemstillinger på det enkelte bruk var udelt positive.

Totalinntrykket fra turen var at alle hadde fått påfyll faglig, men at de gjerne skulle hatt litt bedre tid enkelte steder og litt mer tid til sosialt samvær. Nettverksbygging mellom kolleger er viktig!

"Best på fôr"-deltakere og rådgivere på Kvithamar. Fra v.: Richard Ivarsson, Bozena Farstad, Olav M. Synnes, Anne Kjersti Bakken (forsker Kvithamar), Lars Ole Gravvold, Hans Joh. Aarnes, Odd Christian Stenerud, Hans J. Hatlestad, Borghild Reenskaug, Odd E. Fjørtoft, Per Kr. Gjerde, Ragnhild Gjerde, Arnstein Dragsten, Erlend Sellereite, Kjersti E. Hatlestad, Ottar Hanset og Bent Moen.

Faglige diskusjoner og nettverksbygging er et viktig resultat av prosjekt "Best på fôr"!
  

Folk i alle hus 

Mange kommunar har arbeidd aktivt med sikte på å få ny busetjing i tomme hus. I Nesset vart prosjektet "Folk i alle hus" gjennomført med mål om å selje 10 småbruk. Resultatet vart 15 småbruk! 

Prosjektet var eit samarbeid mellom kommunen, Vekstkommuneprogrammet i Nesset, bygdelaga i kommunen og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Etter ein periode på tre år, kan prosjektet bidra med følgjande erfaringar:

• Sett konkrete mål
• Formaliser samarbeidet mellom aktørane, og lag system for dokumentasjon
• Skaff merksemd og PR
• Jobb systematisk og grundig – bygd for bygd
• Bruk kjentfolk
• Inviter til dialog – ver audmjuk og tolmodig overfor eigarar

Marie Teigland og Simo Tessa er eit godt døme på unge folk som har kjøpt landbrukseigedom og busett seg i kommunen, som eit resultat av prosjektet. Det unge paret overtok eit småbruk med gammalt våningshus på Rød i Nesset i september 2011. Huset var ikkje isolert og i dårleg stand, og Marie og Simo har sett i gang omfattande rehabilitering og opprusting. 

• Les meir om prosjektet  

Økologisk Gründercamp med kreativt samarbeid mellom landbruks-og mediastudentar

Fylkesmannen i Møre og Romsdal  utfordra over 70 ungdomar til å ha fokus på økologiske landbruk, då Ungt Entreprenørskap  arrangerte Gründercamp på Gjermundes Vidaregåande Skule i oktober.

Landbruksavdelinga hos Fylkesmannen var oppdragsjevar, og tema var nytenkning i lokal produksjon av økologiske råvarer, og korleis ein kan nå ut til kunden med produktet sitt. Gruppene skulle skissere ein plan for omlegging av inntil 50 dekar av arealet på Gjermundnes  til økologisk grønnsaks-, frukt- eller bærproduksjon. Dei skulle vidare lage ein plan for korleis produkta skulle marknadførast og seljast.

Elevane kom frå medialina på Molde vgs og frå landbruksfag ved Gjermundnes vgs, og hadde såleis ulike føresetnader for å vere økogründerar. Men kombinasjonen av landbruks-og mediabakgrunn synte seg å være nyttig når nye økoprodukt skulle lanserast i marknaden.

Resultatet av samarbeidet vart 10 ulike idear om produksjon av alt frå potetgull med urter til bringebærvin og Snack Pac med "5 om dagen".

"Brips"
Vinnaren vart yoghurten "Brips" basert på økologisk rips og bringebær.

Fylkesmann Lodve Solholm som var var juryformann begrunna førsteplassen med at denne ideen var  mest innovativ, mest dristig og kreativ! I tillegg til å halde ein overbevisande presentasjon,  hadde dei trykt opp plakat med logo, og dei serverte smaksprøver til juryen.

Vinnarlaget hadde fylgjande sluttkommentar: Vi lærte at samarbeid er viktig!
  

MRmat  12.-13.februar 2014 

Fylkesmannen arrangerer kvart år MRmat  i samarbeid med Matnavet i Midt-Norge.

Neste år vert MRmat arrangert på Borgund videregående skole i Ålesund. Programmet er nesten ferdigspikra , og vi kan love to dager med mange inspirerende kurs og myke tid til nettverksbygging og erfaringsutveksling.

Målgruppene for MRmat  er produsentar av matspesialitetar og serveringsbedrifter, som ynskjer å ha meir lokalmat på menyen. Vi vonar at kursa under MRmat kan gje både nyttig kunnskap og inspirasjon til å utvikle bedriftene vidare.

Det blir praktiske kurs innan baking, kjøtforedling, menyarbeid, mjølkeforedling og ølbrygging!

Hovedinnleiaren er Mikael Forselius. Han er kjent for sitt brennande engasjement for lokalmat og matkultur! Mikael er i dag å finne på Røros, der han driv Røros Hotell og Vertshuset Røros med stø hand. Han er også aktuell i desse dagar med en ny bok, "Hjemmelaget barnemat".

Programmet blir lagt ut i midten av desember på: www.fylkesmannen.no/More-og-Romsdal/
  

Spissa tiltak i nytt regionalt miljøprogram

2013 er året med store endringar i forvaltning av miljøprogramma, slik også i Møre og Romsdal. Vi har fått nytt program på både nasjonalt og regionale nivå, og vi har fått moderne fagsystem med kartintegrasjon og mulegheiter til å søkje elektronisk via Altinn.no.

I Møre og Romsdal har vi fått nye tiltak med spissa miljøprofil.

I miljøprogrammet for Møre og Romsdal er det særleg to nye tiltak som har fått stor merksemd. Begge er knytt til gjødselhandtering, og har som målsetting å redusere avrenning av næringsstoff og tap til luft. Tiltaka har blitt godt mottatt blant bøndene.

I det eine tiltaket kan det gjevast tilskot til føretak som spreier husdyrgjødsla om våren eller så tidleg i vekstsesongen at det kan takast ei avling etterpå. All spreiing må vere avslutta innan 10. august, og det er føretaket som produserer gjødsla som er ansvarleg for spreiinga og som kan søkje om tilskot.

Dersom vilkåra for tidleg spreiing er oppfylte, kan det også gjevast tilskot til bruk av tilførselsslangar.

Det er også innført eit tiltak som tek omsyn til utryddingstrua fugleartar, som hekkar i jordbrukslandskapet. Dersom det blir oppdaga slike hekkeplassar, kan det gjerast avtale med Fylkesmannen om å utsette slåtten til etter at hekkinga er avslutta.

Ei anna viktig endring er at kravet til skjøtsel av bratt areal har blitt skjerpa i det nasjonale miljøprogrammet. Beiting er ikkje lenger ein skjøtselsmetode det kan gjevast tilskot til. Arealet må slåast.

Nytt, moderne fagsystem med endra datafangst for søknader om tilskot gjennom Regionalt miljøprogram og tilskot til drift av beitelag (organisert beitebruk) er ein stor milepel i forvaltninga av landbrukspolitiske virkemidlar, i første omgang regionale miljøtilskot. Det nye fagsystemet blir distribuert via internett, slik systemet for m.a. produksjonstilskot har vore i mange år. Ein stor skilnad mellom dei to er at eStil, som det nye systemet heiter, har integrasjon mot gardskart.

Alle tiltak som det vert søkt om tilskot til, skal no teiknast inn i kartet. Arealet til flatene tiltaket blir teikna på vert automatisk utrekna og lagra i søknaden. Kartet spelar i praksis ei langt viktigare rolle i utmåling av arealbaserte tilskot enn tidlegare. Dette er eit stort framsteg, og vil truleg forenkle forvaltninga på lang sikt.

Systemet har fått litt ulik mottaking. Mange syntes dette var bra, og likte å arbeide med kart. Andre syntes det vart tungvint og mykje å teikne inn. Det kan vi godt forstå, når det disponerte arealet består av fleire titals landbrukseigedomar med mange små jordstykke. Håpet er at den siste gruppa vil sjå fordelane neste år, når dei kan bruke opp att opplysningane som vart teikna inn i år.