Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Sør-Trøndelag 2/2013

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er ute med ny utgave av Fylkesnytt, blant med artikkel om skogeierne som støtter opp om skogsindustrien.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er ute med ny utgave av Fylkesnytt, blant med artikkel om skogeierne som støtter opp om skogsindustrien.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

Skogeierne støtter opp om skogsindustrien

Prognosene for avvirkninga i Sør-Trøndelag er på 320 000 m3. Det er en økning på 50 prosent fra 2009.

Trøndelag har et godt utgangspunkt for verdiskaping i skogbruket med fortsatt komplette verdikjeder og en oppegående skogsindustri. Skogsindustrien i Trøndelag importerer samla sett en vesentlig del av råvarebehovet. Dette gir høge transportkostnader og industrien ønsker mere lokalt tømmer. Det er derfor gledelig at det hogges mer tømmer til industrien.  

Tømmer i Malvik
Tømmer i Malvik. (Foto: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag)

Det viktigste enkelttiltaket for økt tømmertilgang vil være vegbygging som bidrar til tilgang til skogarealene. Det er behov for økt nybygging av bilveganlegg, samt opprusting av eldre veganlegg slik at de tilfredsstiller dagens krav. Sentrale oppfølgingspunkt:

  • Oppfølging av kommunevise hovedplaner for utbygging av et optimalt skogsvegnett
  • Sikre fortsatt kompetanse på vegplanlegging i fylket
  • Bidra til økt pådriving for vegbygging gjennom lokale nettverk
  • Optimalisering av skogarealene i forhold til behov for veg. Herunder større fokus på driftstekniske løsninger.

Det er viktig at vi bidrar til en fortsatt høg og kvalitativ god tømmertilgang til industrien i Trøndelag. Det betyr at det vil være helt avgjørende at avvirkninga følges opp med planting og stell av skogen. 

Kontaktperson: Gaute Arnekleiv, fmstgar@fylkesmannen.no, tlf. 913 09 509.
 

Dugnad for økt bruk av tre i bygg og anlegg

I oktober ble det gjennomført en dugnad for økt bruk av tre i Trøndelag. Dugnaden samlet 60 deltakere med representanter for offentlige bestillere, planleggere/arkitekter, rådgivende ingeniører, entreprenører/utbyggere, skog – og treindustri og FoU.

Vi samla oss om målsettingen – "Størst mulig bruk og foredling av tre i Trøndelagsregionen med basis i lokale ressurser".

Bruk av tre
(Foto: Trondheim kommune)

Hva skal bygges i Trøndelag? Hva kan bygges i tre? Hva skal til for å bygge i tre? 

Oppsummert vil de viktigste tiltakene for å oppnå målsettingen være:

  • Dokumentasjon på flere områder(tilgjengeliggjøring/spredning)
  • Kompetansetiltak i store deler av verdikjeden
  • Samarbeid/ klyngedannelse for å være konkurransedyktige
  • "Potente arenaer" som inkluderer hele verdikjeden
  • "Tredrivere"
  • Se /besøke eksisterende prosjekt(studieturer)
  • Tiltak knyttet til industrialisering og økt foredlingsgrad i verdikjeden
  • Konkrete byggeprosjekter som er under utvikling 

Det ligger en stor mulighet for Trøndelag å koble kunnskaps-arenaer med praktiske arenaer slik at kompetanse skapes. 

Dugnaden ble gjennomført som en kombinasjon av inspirasjonsforedrag og gruppearbeid hvor man tok tak i hindringer og konkrete tiltak for å realisere målsettingen. Aasmund Bunkholt, TreFokus og fylkesskogsjef Tor Morten Solem, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sto for prosessledelsen.

Arrangørene var Innovasjon Norge, Nord- Trøndelag og Sør-Trøndelag, Fylkeskommunen i Nord- og Sør-Trøndelag, Fylkesmannen i Nord- og Sør-Trøndelag og Trondheim kommune. 

Kontaktperson: Tor Morten Solem, fmsttms@fylkesmannen.no, tlf. 907 44 718

Bruk av tre
(Foto: Trondheim kommune)

 
Kampfly midt i matfatet

Utbygging av landets fremtidige kampflybase på Ørland, med innkjøp av nye F35 jagerfly, utgjør den største investeringen for Forsvaret i moderne tid. 

For kommunene Bjugn og Ørland er det gledelig at flybasen ble lagt til Ørland og Fosen. Dette kan gi grunnlag for vekst og utvikling både for kommunene, for Fosen og Midt-Norge. Samtidig er det også store utfordringer knyttet til etableringen for landbruksnæringen i en av Trøndelags viktigste landbrukskommuner. 

Har landbruket på Ørlandet noen betydning for norsk og sør-trøndersk matproduksjon? 40 000 dekar er i drift med noe overvekt av kornproduksjon i forhold til grasproduksjon. Hvert år produseres det 6 900 tonn korn i kommunen. Det gir brød og kornprodukter til 85 000 personer. Ørland er også en av fylkets største melkekommuner. 9 700 000 liter melk produseres årlig. 2/3 av denne produksjonen finner sted i de mest berørte områdene. Landbruket på Ørlandet bidrar stort til regional og norsk matproduksjon. Og da har vi ikke nevnt produksjonen av storfekjøtt, svinekjøtt, egg, fjørfekjøtt og lammekjøtt.

Mye av den beste matjorda i Ørland ligger rundt flyplassen. Forlengelse av dagens rullebanesystem, nye bygninger og anlegg vil i stor grad komme på dyrka mark. Mye dyrka mark havner også innenfor gjerdet på basen. Hvor mye som går med vet vi ikke ennå. Men at det vil legge beslag på store areal, er helt sikkert. Forsvarsbygg ønsker heldigvis at mest mulig av dyrka marka fortsatt skal drives. Dagens flyplass er faktisk et av Norges største gårdsbruk med over 3 400 dekar dyrkajord i drift. Noe som tilsvarer 485 fotballbaner.

Økt aktivitet i det sivile samfunnet utenfor gjerdet fører også til press mot verdifull dyrka mark. Både i Ørland og Bjugn. Kommunene ser for seg stor befolkningsvekst og økt aktivitet. Det gir behov for arealer til boliger, skole, barnehager, næringsvirksomhet og veger for å nevne noe. Det er full forståelse for at kommunene bruker en unik sjanse til å trekke til seg nye innbyggere og aktivitet. Samtidig har kommunene og Fylkesmannen en oppgave i å ta vare på matproduserende arealer.

Støyen fra kampflyene gir betydelige konsekvenser for landbruket rundt basen. Spesielt for de som ligger innenfor rød sone hvor det er mest støy. Her er det snakk om mulig innløsing av inntil 110 hus, inkludert 36 gårdsbruk. Dramatiske tall. Dobbelt dramatisk for bønder som står i fare for å miste både hjem og arbeidsplass.

Det er lagt opp til en svært stram tidsplan for gjennomføring av Stortingets vedtak. Forsvaret planlegger også mer aktivitet på Ørland enn tidligere beskrevet. Dette krever at byggefasen og tilhørende infrastruktur, arealplanlegging, tjenesteutvikling og samfunnsutvikling mv. som kommunene må skaffe til veie, må komme raskere enn tidligere antatt. Kommunene er ikke dimensjonert for å håndtere oppgaver av slike dimensjoner. For å sikre gjennomførings-kraften som trengs for å følge opp det nasjonale oppdraget som kampflybasen innebærer har kommunene gått sammen om et felles utviklingsprosjekt.

Utviklingsprosjektet i forsvarskommunene Ørland- Bjugn er finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommune frem til 31.12.2015 og styres av en styringsgruppe der disse er representert. Landbruksutvikling er et av de områdene dette prosjektet skal arbeide med, og det er satt av 1,5 årsverk til å arbeide med utfordringer knyttet til landbruk i forbindelse med etablering av Ørland Hovedflystasjon.

Målet med arbeidet er å optimalisere landbruket i kommunene og sammen med forsvarsbygg, landbruksnæringa og andre finne gode løsninger for framtidslandbruket i Ørland og Bjugn. Vi har konsentrert arbeidet rundt fire hovedområder i vår prosjektplan; Mennesker, struktur, produksjon og innovasjon. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er sammen med andre fagmiljø tett på dette arbeidet og skal bistå med fagfolk i prosessene framover. 

Noe av det arbeidet som er iverksatt høsten 2013:  

  • Samtaler med alle husdyrbrukere i de mest berørte områdene for å kartlegge hvilke tiltak som må iverksettes
  • Sammen med Forsvarsbygg arbeide for å finne arealer for makeskifte for de som må avstå arealer i forbindelse med utbyggingen
  • I forbindelse med etableringen kan det bli muligheter for økt avsetning av lokal mat og grønnsaker. Det er tatt tak i dette for å se på muligheter videre. Dette må gjøres sammen med et bredt partnerskap og bygger på de prosesser som allerede er i gang i regionen
  • Rekruttering til landbruksnæringa er viktig. Her har vi et godt samarbeid med prosjektet "Ung Fosen Bonde".

Vi er avhengig av samhandling med fagfolk både regionalt og nasjonalt for å løse utfordringene for landbruket i dette området. Dette er nye utfordringer og vi trenger å spille på et bredt faglig nettverk for å legge forholdene til rette og nå målene i landbrukspolitikken.  

Kontaktperson: Kari Frøseth fmstkfr@fylkesmannen.no tlf. 481 26 713.

Kalvekurs på Kvitsanden, Grande på Ørlandet med praktisk trening på kalvemønstring.
Kalvekurs på Kvitsanden, Grande på Ørlandet med praktisk trening på kalvemønstring. (Foto: Landbrukskontoret i Ørland/Bjugn)


Satsing på fjellandbruket

Planleggingen av satsingen godt i gang.

I jordbruksoppgjøret 2013 ble det bevilget 6 millioner kroner årlig over tre år fra 2014 til en satsing på fjellandbruket. Satsingen er avgrenset til to samarbeidsprosjekter som inkluderer seks fylker i fjellområdene. Av dette blir 4 millioner kroner fordelt til fylkene Hedmark, Oppland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag og 2 millioner kroner fordeles til fylkene Buskerud og Telemark. 

Målet for satsingen er å styrke grunnlaget for bærekraftig verdiskaping i fjellområdene gjennom økt vare- og tjenesteproduksjon basert på landbrukets ressurser, både innenfor tradisjonelt landbruk og bygdenæringene. 

Det er definert hvilke kommuner som kommer innenfor satsingen på fjellandbruket. I Oppland er 17 kommuner med, i Hedmark er det 8, i Sør-Trøndelag er det 5 og i Nord-Trøndelag er det i utgangspunktet 3 kommuner. En har i tillegg valgt å ta med Namsskogan kommune. Dermed omfatter ordningen 34 kommuner i de fire fylkene. 

Fjellkommunedefinisjonen er basert på EU-kriterier. Kortversjonen av definisjonen er at for å være fjellkommune i Norge må minst 50 prosent av arealet i kommunen ligge over 700 moh. – for Nord-Trøndelag er høydegrensa 600 moh. 

Det er opp til hvert enkelt fylkesmannsembete å forankre dette i eget fylke. I første omgang har en startet arbeidet med å få en status for de 34 kommunene.  Så langt kan en se at det er stor variasjon mellom kommunene og innad i fylkene.  Grovfôrbaserte produksjoner er dominerende i fjellkommunene og vil få hovedfokus i satsingen. 

Arbeidet er fremdeles i en startfase, men fokus agronomi, økonomi og forskning vil ligge i bunnen for mye av satsinga. Det er et tydelig ønske at næringa selv skal få størst mulig nytte av midlene. Vi ønsker også at midlene gjennom denne satsinga skal bidra til å løse ut andre midler fra både private og offentlige slik at vi oppnår synergieffekter. De fire nevnte fire fylkene har til nå hatt ei felles samling, og arbeidet med et fellesstrateginotat er i godt gjenge. 

Kontaktperson: Pål Martin Daling fmstpmd@fylkesmannen.no, tlf. 73 19 92 58.

Røroskyr på beite.
Røroskyr på beite. (Foto: Johan Sandberg)

 
Storfekjøttprosjekt snart i gang

Et samarbeidsprosjekt mellom Nortura, NILF og Fylkesmannen for å sette fart i storfekjøttproduksjonen i fylket er snart i gang. 

Dette er et viktig prosjekt for å redusere det norske underskuddet på storfekjøtt, en har søkt midler til finansiering fra bransjehold og fra forvaltningen. Signaler om støtte er gode og Nortura som er største «eier» til prosjektet er godt forberedt for ei satsing på eksisterende og nye produsenter. 

Prosjektet er retta mot produsenter og rådgivning for å skape optimisme og tru på et marked som etterspør norske kvalitetsprodukter. Dette skal skje gjennom økt kunnskap om god og lønnsom drift.  I løpet av prosjektet vil produsenter få målretta rådgiving for gode veivalg av en samordna og oppdatert rådgivingstjeneste.  Det tenkes brukt ulike metoder for å øke kompetansen og styrke produsentmiljøet: 

  • Individuell rådgiving
  • Kurs og seminarer
  • Fadderordninger
  • Eksempelbruk og visningsbruk
  • Storfekjøttskole på Skjetlein Grønt Kompetansesenter
  • Produsentnettverk

Prosjektet satser på økt framfôring av kalv fra melkebruk, økte slaktevekter, flere ammekyr i regionen og generell styrking av lønnsomheten.

Nortura har ansvar for den produksjonstekniske delen med dyktiggjøring av den enkelte på optimalt driftsopplegg for den enkelte.

NILF bidrar med analyser, modellbruk og maler som tilpasses ressursgrunnlaget for den enkelte deltaker for fornuftige veivalg.

Prosjektet er forankra i hele kjøttbransjen, i faglaga og hos mange kommuner som er forespurt om ekstra satsing. 

Vi har tru på at det kan skapes verdier og trygge arbeidsplasser basert på kompetente produsenter og optimal utnyttelse av ressursene vi har. 

Kontaktperson: Ivar Stokkan fmstist@fylkesmannen.no,  tlf. 73 19 92 74.

Kyr
(Foto: Geno – Rasmus Lang-Ree)