Fylkesnytt fra Buskerud 2/2014
Nyhet | Dato: 25.06.2014 | Landbruks- og matdepartementet
Fylkesmannen i Buskerud er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet en artikkel om insekt- og jordstrukturundersøkelse på Steinssletta.
Fylkesmannen i Buskerud er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet en artikkel om insekt- og jordstrukturundersøkelse på Steinssletta.
Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.
__________________________________
Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.
Insekt- og jordstrukturundersøkelse på Steinssletta
Steinssletta er Buskerud sitt utvalgte kulturlandskap. Landskapet representerer Østlandets flatbygder preget av store gårder med kornproduksjon ispedd noe husdyrdrift. Hovedformålet med de utvalgte kulturlandskapene er å bevare dem tilnærmet dagens tilstand. På Steinsletta betyr det store, bølgende kornåkre med høyt avlingsnivå. Dessverre har vi imidlertid sett en svak reduksjon av kornavlingene i dette området de siste årene. Grunneierlaget og arbeidsgruppa for Steinssletta er usikre på hva denne nedgangen skyldes. De har derfor bestemt seg for å jobbe videre med jordstruktur og pollinerende insekter som mulige faktorer for å forklare avlingsnedgangen.
Sommeren 2013 ble det etablert et forsøksfelt i korn på Steinssletta. Målinger med penetrometer viste svært dårlig vanngjennomtrengelighet i hele feltet. Maskinene som brukes i moderne stordrift som på Steinssletta, er svært tunge. Dette gir ofte utslag i form av dårlig jordstruktur, som igjen betyr svak rotutvikling og liten gjennomtrengelighet av vann. Nasjonal landbrukspolitikk oppfordrer stadig til mer rasjonell drift. Det er derfor lite sannsynlig at bøndene vil gå tilbake til bruk av lettere maskiner. Vi ønsket derfor heller å undersøke om jordstrukturen kan bedres ved hjelp av vekster og/eller spesialredskap. På deler av forsøksfeltet ble det kjørt med dyptgående jordløsnende redskap. Over hele feltet ble det sådd såkalt pionerblanding som består av lodnevikke, blodkløver, honningurt og raigras. Disse vekstene er kjent for å ha god evne til å gjennomveve jorda og forbedre strukturen. I år og neste år skal det gjøres nye målinger med penetrometer for å bekrefte eller avkrefte om bruk av pionerblanding og/eller spesialredskap bedrer jordstrukturen i feltet.
En annen faktor som kan ha bidratt til avlingsreduksjonen på Steinssletta, er nedgangen i antall pollinerende insekter. I fjor ble det gjennomført en insektundersøkelse på Steinssletta. Den bekreftet utviklingen med få pollinerende insekter, slik vi kjenner fra tilsvarende andre områder i Norge med monokultur. Det dreier seg først og fremst om bier og humler. Nedgangen kan skyldes mange forhold, men en viktig faktor er store områder med monokulturer og dermed lite nektar- og pollengivende blomster. Andre årsaker kan være bruk av plantevernmidler og ulike sykdommer og parasitter hos de pollinerende insektene.
«Dør insektene dør menneskeheten». Pollinering er helt avgjørende for å opprettholde en naturlig vegetasjon og et ønsket avlingsnivå. Arbeidsutvalget tilbyr derfor bøndene på Steinssletta å så «blomsterenger» langs jordkanter og mot veiene eller på vendeteigene, mot en liten økonomisk kompensasjon. Blomsterenger pynter opp i landskapet og ikke minst gir de grunnlag for flere humler og bier. Feltene skal ikke slås før trekket etter nektar er over. Grunneierne har allerede fått mange henvendelser fra publikum som syntes det var spesielt vakkert med honningurt langs veikantene!
Med disse tiltakene håper vi å forbedre jordstrukturen, gi et mer variert landskapsbilde selv med store monokulturer, og ikke minst bedre levekårene for pollinerende insekter. Målet er at Steinssletta fortsatt skal være en flott representant for moderne, norsk storskala jordbruk.
Jordstruktur
Fylkesmannen i Buskerud har helt siden 1980-tallet vært et foregangsfylke innen jordstruktur og jordpakking og den betydning dette har på miljø og planteproduksjon. Fylkesmannen har i disse årene arbeidet målbevisst med problemstillingen. Vi har gjennomført flere praktiske prosjekter og satt problemstillingene på dagsordenen også i andre deler av landet.
I 2013 igangsatte vi i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving Østafjells, en forstudie for å undersøke jordstruktur og jordpakkingsproblematikk i korn- og grasområdene i nedre del av fylket. Dette er et pilotprosjekt i norsk sammenheng, og Norsk Landbruksrådgivning Østafjells er den eneste landbruksrådgivningen med spesialkompetanse innen dette området. Jordpakking gir økende erosjon, mer utslipp av metan og andre lystgasser (sterke klimagasser) og økt utslipp/avrenning av nitrogen, fosfor og andre næringsstoffer. Videre fører jordpakking til dårligere rotutvikling hos plantene som dermed får begrenset vann- og næringstilgang. Tettpakket jord gir også dårligere forhold for makro- og mikrofaunaen i jorda som igjen gir enda dårligere jordstruktur som hindrer at overflødig vann dreneres fort nok ned til grøftene. Bilde under viser at jordpakkingen ofte tiltar ned til ca. 40 cm jorddybde for deretter å avta noe igjen. Denne dype jordpakkingen er mer eller mindre varig og kan bli et framtidig problem i forhold til å opprettholde og øke matproduksjonen per arealenhet.
Forstudiet viser at det er et stort behov for en slik kartlegging for å kunne utarbeide tiltak og rådgiving for å bidra til å hindre og utbedre jordpakking både i øvre og dypere lag av dyrkajorda. En slik registrering vil kunne være et viktig redskap for riktig rådgiving og være avgjørende for en vedvarende og økende matproduksjon.
Fylkesmannen har derfor igangsatt et hovedprosjekt i 2014 hvor erfaringer fra forstudieprosjektet ligger til grunn. Hovedprosjektet vil registrere jordpakking over utvalgte områder i nedre del av Buskerud. Registeringene legges inn i digitalt kartverk og vil bli et viktig planleggingsverktøy når tiltak skal settes i verk. Rapport fra dette arbeidet vil foreligge ved utgangen av 2014.
Bruk Buskerud – Økt matproduksjon!
I fjor arrangerte Fylkesmannen i samarbeid med det regionale partnerskapet et «Framtidsverksted» og en «Strategisamling» der vi samlet nærmere 25 representanter fra forskjellige aktører innenfor landbruket i Buskerud. Flere av de foreslåtte tiltakene for Økt matproduksjon er nå i gang. Fylkesmannen har til nå bevilget BU-midler til seks aktører med forskjellige prosjekter der formålet er å øke matproduksjonen.
Aktørene har spesielt løftet fram behovet for å øke rekrutteringen og styrke økonomien i produksjonene. Tre av prosjektene som har fått BU-midler fokuserer på rekruttering til landbruket generelt og spesielt innen melkeproduksjon og frukt og grønt. Videre har et prosjekt bedre økonomi i kornproduksjonen som hovedmål, mens de to andre er forskningsprosjekter med fokus økt avlingsnivå for korn på ulike jordtyper. Det er god bredde i tiltakene som settes i gang.
I midten av juni samler Fylkesmannen arbeidsgruppa for å planlegge neste trinn i satsingen «Bruk Buskerud – Økt matproduksjon». Arbeidsgruppa består av representanter fra Bonde- og Småbrukarlaget, Bondelaget, grøntnæringen, fylkespolitikere, fylkeskommunen, Innovasjon Norge og Fylkesmannen.
Nå skal vi fokusere på om det er andre tiltak som må igangsettes for å nå målet om økt matproduksjon – og videre planlegge ny møteplass eller «tenketank» for alle partene som tidligere har engasjert seg i dette prosjektet. Vår målsetting er at «Buskerud skal minimum bidra med sin andel for å nå det nasjonale målet med en økning i matproduksjonen med 1 % pr år, gjennom å sikre og utvikle de matproduserende arealene».
60 til 24/60
Drammensregionens Virkesterminaler AS, et aksjeselskap eid av de fire store tømmeraktørene i fylket, har i samarbeid med Fylkesmannen tatt initiativ til infrastrukturprosjektet «60 til 24/60» for kommunale veger.
«Flaskehalser»
Hensikten med prosjektet er å finne de viktigste «flaskehalsene» for tømmertransport med vogntog inntil 24 meter og 60 tonn på det kommunale vegnettet i Buskerud. Tre prioriterte veger fra hver kommune vil gi en liste på omkring 60 tiltak i Buskerud. Tiltakene rangeres ut fra en enkel kost/nyttevurdering basert på tiltakets antatte kostnad vurdert mot skogbrukets antatte innsparte transportkostnader.
Informasjonsmøte
Prosjektet startet opp med et informasjonsmøte for kommunalt ansatte og lokalt tillitsvalgte skogeiere. Interesserte deltakere fikk blant annet lære at riktig bruk av dagens regelverk gir mindre slitasje på vegene, mindre utslipp av karbondioksid og antatt reduserte transportkostnader for tømmer på 20-25 prosent. Det ble lagt fram tall som viste at kun 35 prosent av fylkesveiene i Buskerud er åpne for tømmervogntog på 24 m og 60 tonn, mens tilsvarende tall for kommunale veger varierte fra 0 til 86 prosent.
Møtet hadde til hensikt å motivere og gi kunnskap, stimulere til lokal gjennomgang av aktuelle veger, samt informere om prosessen som må gjennomføres for at vegene kan åpnes for tømmervogntog på 24 m og 60 tonn (oppdatering av veglista). Det ble også vist at skolebuss og søppelbil kan være en vel så stor utfordring for vegen, som tømmervogntog på 24 m og 60 tonn.
Handlingsplan for skogbruket
Tiltaket med fokus på optimal tømmertransport på kommunale veger er nedfelt som en arbeidsoppgave i handlingsplan for skogbruket i fylket. Handlingsplanen som nylig er revidert, er en del av «Strategi for økt aktivitet i skogbruket i Buskerud 2014–2017». Alle aktører innen skognæringen i fylket har bidratt med revidering av strategidokument og utforming av handlingsplan.
Naturbruksstipend i Buskerud skal øke interessen for utdanning innen landbruket
Kontaktutvalget for landbruket i Buskerud, som består av både private og offentlige aktører, har tatt initiativ til å opprette et Naturbruksstipend i fylket. Målet med stipendordningen er å få økt interesse i de praktiske landbruksfagene og at flere vil jobbe i landbruket. Tre elever ved naturbruksskolene har fått tildelt stipend i 2014.
Prosjektet «Velg Naturbruk» er et samarbeidsprosjekt mellom næringsorganisasjonene og det offentlige virkemiddelapparatet i Buskerud. Målet med prosjektet er å øke antall elever ved studieretning naturbruk i videregående skole. Det er også et mål at en større andel av elevene etter avsluttet VG2 velger å studere videre med mål om studiekompetanse eller går videre på høyskoler og universiteter. Skogselskapet i Buskerud er prosjektleder.
Et av arrangementene som prosjektet «Velg naturbruk» har gjennomført, er 59* Topptur - Skolekonkurranse i Buskerud. På dette arrangementet delte Fylkesmannen på vegne av Kontaktutvalget for landbruket i Buskerud, ut naturbruksstipend til tre heldige elever. Stipendet er på kr 10 000.
Bakgrunnen for stipendet er at både forvaltningen og næringen ser med bekymring på lavere rekrutteringen til det praktiske og utøvende landbruket i Buskerud. Målet med stipendet er å stimulere til økt innsats i de praktiske landbruksfagene og dermed oppnå økt kunnskap, økte ferdigheter og gode holdninger. Det ønskes også å stimulere til å fortsette i det praktiske landbruket. Det er et mål å dele ut tre stipender hvert år til kvalifiserte kandidater på naturbruk VG1, VG2 eller VG3. Kriteriene for å motta stipendet spenner fra elevens utvikling av praktiske ferdigheter, pliktoppfyllelse i skolearbeidet, til å være en god ambassadør for rekruttering innen landbruksfaget.
Fylkesmannen gratulerer både elever og naturbruksskolene med god innsats under årets skolekonkurranse og håper at Naturbruksstipendet vil gi en ekstra motivasjon til å sette landbruket i Buskerud på dagsorden i årene som kommer!
Levende Matjord tilbyr kurs og foredrag
Buskerud er et økologisk foregangsfylke innen Levende Matjord og tilbyr nå skreddersydde kurs, markdager og foredrag i 2014.
Prosjektet «Levende Matjord» har et nasjonalt ansvar for å inspirere og videreformidle erfaringer og kunnskap om jord i vid forstand og sett ut fra et biologisk og bærekraftig perspektiv. Dette gjør vi gjennom ulike kanaler som media, utprøvingsfelter, utarbeidelse av videoer, tema-ark i ulike former, foredrag og kursvirksomhet, markdager og temasamlinger.
Prosjektet er et samarbeid mellom blant annet Fylkesmannen i Buskerud, Lindum AS, VitalAnalyse og Bioforsk Økologisk. Prosjektet er finansiert av Statens landbruksforvaltning (Landbruksdirektoratet fra 6. juli i år), bygdeutviklingspenger samt egeninnsats fra deltakende parter.
Vi har laget et enkelt oppsett som både landbruksrådgivningen, Fylkesmenn, faglag og andre kan benytte seg av. Midlene vi har til rådighet tilsier at vi må ta oss noe betalt for oppdragene.