Fylkesnytt fra Nord-Trøndelag 2/2014

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om lokalmatsatsingen i Nord-Trøndelag.

• Lokalmatsatsingen i Nord-Trøndelag
• Store behov for investeringer i nord-trøndersk jordbruk
• Ny strategi for ungskogpleie i Nord-Trøndelag
• Landbruk og folkehelse
• Naturbasert reiseliv i Nord-Trøndelag
   

Lokalmatsatsingen i Nord-Trøndelag

Lokalmatsatsingen i Trøndelag er basert på Handlingsplan for lokale matspesialiteter i Trøndelag 2012-2015. Det er utpekt 6 handlingsområder; mobilisering, omdømmebygging, kompetanse, samarbeid og nettverk, markedsaktiviteter og lokalmat i reiselivet. Hovedmålet er å bidra til at det i perioden blir totalt 20 nyetableringer og at etablerte bedrifter øker sin omsetning med 30 prosent.

Utviklingen på lokalmatområdet og grønt reiseliv i fylket er bra.  Antall lokalmatprodusenter er på omlag 75, og er tilnærmet stabilt. Omsetningsmessig var 2013 et godt år og produsentene gir gode tilbakemeldinger. De mest sikre tallene har vi fra Bondens marked Trøndelag som i 2013 hadde en omsetningsøkning på 57 prosent i sammenlignet med året før. Deltakerantallet fra Nord-Trøndelag er stabilt med 19 deltakere, men det totale antallet for Trondheimsmarkedet er på ca 50.

TrøndelagMat SA ble etablert som salgsorganisasjon for lokalmat i 2012. Daglig leder ble ansatt i juli 2013 og de kom i operativ salgsfase fra september 2013. Medlemsmassen er i dag på 13 bedrifter. De erfarer, som alle andre, at det krever en stor innsats for å feste seg i markedet.

I 2013 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant lokalmatprodusenter i Trøndelag. Av de som svarte var 73 prosent knyttet til gårdsbruk. Gjennomsnittlig omsetning var på ca 1,3 millioner kroner og det var et snitt på 1,9 ansatte (ikke årsverk) per bedrift.

Kompetanseheving er nøkkelen i lokalmatsatsingen. I 2013 samlet etablererkursene i fylket 20 nye, forhåpentligvis framtidige tilbydere innen bygdenæringer, derav 8 på lokalmatområdet og 8 på servering/grønt reiseliv. Matnavet i Midt-Norge avholder årlig ca 15 matfaglige opplæringstiltak med et snitt på 10 deltagere pr aktivitet og det gjennomføres besøksordning til 45 bedrifter og førstegangsrådgivning til 40 bedrifter i Midt-Norge. De siste 10 årene har det vært et utstrakt samarbeid mellom Trøndelag og Jämtland gjennom interregprosjektet Søke gammelt – skape nytt, med matfaglige nettverkstreff mellom produsenter og med utveksling av kompetansepersoner. Prosjektet er nå avsluttet og bare de siste tre årene har over 550 lokalmatprodusenter fra Trøndelag og Jämtland vært deltagere på ulike aktiviteter. Samarbeidet har medført et større kompetansemiljø og dermed flere som bidrar med erfaringsutveksling. Viktigste effekt har i tillegg vært et omfattende dokumentasjonsarbeid på matkultur og det foreligger et antall matkulturrapporter (www.sgsn.se). Nord-Trøndelag har vært i front for å få i gang besøkssetre og det er i dag solide besøkssetermiljø i Snåsa (www.snasaseter.no) og Leksvik (www.seterbygda.no), men også noen få spredte miljø i andre kommuner.

Fylkesmannen har ansvaret for mobiliseringsaktiviteter på lokalmat/grønt reiseliv, som gjennomføres i samarbeid med kommunene, Innovasjon Norge, Matnavet på Mære og landbruksinkubatoren Proneo AS. Det er utviklet et opplegg for mobiliseringsarrangement og det arrangeres lærerike studieturer for produsenter. Fylkesmannen bidrar også i satsingen for å øke det økologiske forbruket og mer økologisk foredling. Sammen med andre organisasjoner gjennomføres prosjektet «Økouka» som i 2013 hadde god oppslutning om sine aktiviteter, bl.a. med over 150 deltagere på ulike kurs. 

I Trøndelag er det selskapet Oi! Trøndersk mat og drikke AS (www.oimat.no) som har oppdraget med å gjennomføre større aktiviteter for omdømmebygging og profilering av trøndersk mat og drikke. Sentral i oppdraget er å bidra til en tettere kobling mellom mat og reiseliv som gjøres i nærsamarbeid med Trøndelag reiseliv og destinasjonsselskaper i Trøndelag. Selskapet har hovedansvaret for å arrangere Trøndersk matfestival som er en hovedsatsing hvert år. Spesielt satses det på å skape arenaer for å få en tettere kobling mellom blå og grønn sektor, og fremme økologisk lokalmat. I 2014 ble festivalen arrangert for 10. gang og det er estimert et besøkstall på ca 150.000. Utstillerantallet ligger på vel 100 og totalomsetningen er på ca 7 millioner kroner. Trøndelag deltok som en av tre regioner på den norske standen under International Grüne Woche 2014 og fra Nord-Trøndelag deltok Frosta, Inderøy/Den Gylne Omvei og Indre Namdal med lokalmatprodukter og presentasjon av foreslåtte reiserute. En viktig strategi regionalt er å bruke Grüne Woche til å skape et tett samarbeid med Trøndelag reiseliv. Under Grüne Woche 2014 ble det i samarbeid markedsført fire konkrete matreiseruter. Videre skal Oi! bidra til økt bruk av trøndersk mat og drikke, og det jobbes med ulike innfallsvinkler mot media og prosjekter. 

Kontaktperson: Kari Kolle, tlf 74 16 82 10, epost fmntkko@fylkesmannen.no.
 

Store behov for investeringer i nord-trøndersk jordbruk

Etterspørselen etter investeringsvirkemidler fra jordbruket i Nord-Trøndelag er stor. Fylket mottar  9,1 prosent av den totale rammen for BU-ordningen i 2014, og Nord-Trøndelag er det fylket i landet hvor det oppnås størst utløsende effekt i form av totalinvestering ved bruk av BU-midler. Dette har sammenheng med at regional strategi setter et lavere maksimaltilskudd og lavere tilskuddsandel enn det den sentrale BU-forskriften gir rom for. Partnerskapet i fylket har vært omforent med at dette har vært en ønsket og riktig strategi i vårt fylke.

Trøndelag Forskning og Utvikling har på oppdrag fra det regionale partnerskapet på landbruksområdet, gjennomført en analyse som viser at det vil være store investeringsbehov i landbruket i årene framover. Innenfor produksjonene melk, storfekjøtt, lammekjøtt og lager for potet og grønt, er investerings­behovet estimert til 5,0 milliarder kroner i den kommende 10-årsperioden. Dette bygger på en forutsetning om at de regionale målene om en produksjonsvekst på 1,5 prosent per år innfris, samt at trenden i strukturutviklingen de siste 10 årene også videreføres i kommende 10-årsperiode.

I denne sammenheng spiller BU-midlene er vesentlig rolle, som utløsende faktor for at investeringer gjennomføres. Med utgangspunkt i de nasjonale målsettingene om landbruk i hele landet, er det viktig å understreke behovet for virkemidler for å stimulere til at investeringer gjennomføres i områder hvor landbrukseiendommene verdsettes lavt. I sentrale områder hvor eiendomsprisene er gjennomgående høyere, er det enklere å finansiere nyinvesteringer gjennom ordinære banklån. Lav lønnsomhet i enkelte produksjoner gir risikomessige utfordringer, noe som medfører at bygdeutviklingstilskudd kan virke utløsende for at prosjekter gjennomføres. I tillegg vil BU-midlene ha betydelig bankenes krav til sikkerhet og pantegrunnlag gi utfordringer i områder med lavere eiendomstakst.

• Les hele rapporten om investeringsbehovet i driftsbygninger

Kontaktperson: Jon Olav Veie, tlf 74 16 82 06, epost fmntjov@fylkesmannen.no.
 

Ny strategi for ungskogpleie i Nord-Trøndelag

Med bakgrunn i et behov for økt aktivitet og endrede klimatiske betingelser har Fylkesmannen i Nord-Trøndelag tatt initiativ til å utarbeide en strategi for ungskogpleie i fylket. Strategien er utarbeidet av ei arbeidsgruppe med representanter fra Allskog, SB-Skog, Norskog, Statskog, kommunene, regionale skognettverk og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Arbeidsgruppa har benyttet ekspertise fra ulike fagområder i arbeidet, gjennom innspill fra blant annet en klimaforsker, sagbruksindustrien, Skogkurs, NMBU og Skog og Landskap.

Strategien er nå ferdigstilt og gir anbefalinger for hvordan ungskogpleien i Nord-Trøndelag skal utføres for å sikre best mulig produksjon i framtida. Den inneholder også prioriterte tiltak som skal bidra til at aktiviteten økes betydelig. Arbeidsgruppen har satt et mål om å øke ungskogpleieaktiviteten i fylket fra dagens 22 000 dekar/år til 35 000 dekar/år innen 2016.

For å gi en robust framtidsskog som er tilpasset framtidas klima er det viktig å gjennomføre ungskogpleie med treantallsregulering til riktig tid. Siden fylket i all hovedsak består av granskog er standarden utformet for granbestand. Der det er stor konkurranse fra lauvtrær anbefaler standarden to inngrep, først en regulering ved 1-3 meteres bartrehøyde og en ny runde ved 4-6 meters bartrehøyde. Der det er liten konkurranse fra lauvtrær er det tilstrekkelig med ett inngrep ved 3-6 meters bartrehøyde.

Gjennom de senere år har anbefalingene for treantall etter ungskogpleie variert en del, men de ulike anbefalingene har hver for seg vært ganske presise. Den nye standarden for Nord-Trøndelag gir skogeier større valgfrihet innenfor et bestemt intervall. Ved siste ungskogpleieinngrep anbefaler standarden å sette igjen mellom 120 til 200 framtidsstammer pr dekar. For å bestemme treantallet skal det legges vekt på faktorer som bonitet, driftstekniske forhold, stormfellingsrisiko, driftsveglengde, treantall før ungskogpleie og om bestandet skal tynnes i framtiden.

Arbeidsgruppen har vurdert og foreslått en rekke tiltak som skal bidra til å øke aktiviteten. Felles for de fleste av tiltakene er at de handler om mobilisering, motivering og formidling av budskap om at ungskogpleie både er en nødvendig og lønnsom investering. Ulike aktører i skogbruket har fått ansvar for hver sine tiltak som må gjennomføres for å få løftet aktiviteten. Gjennom økt fokus på ungskogpleie fra alle aktører i skogbruket håper vi å nå målet om 35 000 dekar/år.

• Last ned den nye anbefalte standarden hos Fylkesmannen

Kontaktperson: Rune Saursaunet, tlf 74 16 82 15, epost fmntrsa@fylkesmannen.no.
  

Landbruk og folkehelse

Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er trukket med i embetets samarbeid om folkehelsearbeidet, og spesielt med tanke på fylkesmannens tilsyn med kommunene på området. Dette arbeidet utfordrer oss. Hvordan påvirkes folkehelsen av landbruks- og matpolitikken?

Gjeldende Stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken heter Velkommen til bords. Tittelen sier at poltikkområdet handler om oss alle, ikke bare produksjon, men også konsum. Matsikkerhet er ett av fire overordnede mål. Fundamentet for vår matsikkerhet er basert på bærekraftig bruk av våre nasjonale ressurser. Matsikkerhet handler med andre ord om

• økt bærekraftig matproduksjon 
• trygg mat og fullverdig kosthold
• å ivareta forbrukerinteressene 

Trygg mat og trygg matproduksjon er basert på god plante- og dyrehelse. Norge ligger i verdenstoppen her. Både vår strenge vinter, småskalapreg og minimal bruk av medisiner sørger for dette. Meldinga understreker videre at mat- og helsepolitikken påvirkes forbrukerens kosthold. Og det er et stort potensial for bedre helse ved endret kosthold i den retning helsemyndighetene anbefaler. 

Dette var landbruksavdelingens inngang når det ble orientert om landbruk for de kommunene vårt embete skal gjennomføre tilsyn i. I følge Folkehelseinstituttet er den viktigste folkehelseutfordringen i dag sosiale ulikheter. I denne sammenheng handler sosial ulikhet også om muligheten til å skaffe seg kunnskap om kosthold og ernæring, i tillegg til ulikhet angående økonomi og ressurser. Fra flere hold satses det derfor mye på universelle tiltak, rettet mot barnehager og skoler. I denne sammenheng refererte landbruksavdelingen til prosjektet «Skolemåltid», som Fylkesmannen gjennomførte i samarbeid med KS i 2012-2013, hvor 4 skoler prøvde ut 4 ulike modeller for felles måltider gjennom skoleåret. Videre ble det gitt orientering om vårt prosjekt «Foregangsfylke for økologisk melkeproduksjon « og Øko-uka som gjennomføres hvert år og som har tilbud til både lærere, institusjonskokker og barnehager.

Kort oppsummert har kommunene et ansvar for:

• økt bærekraftig matproduksjon og videreutvikling av Norge som matnasjon
• å redusere sosiale ulikheter i befolkningen
• trygg mat og fullverdig kosthold der de har ansvar (kantiner, institusjoner m.m.)
• å bidra til at nasjonalt mål om 15prosent økologisk andel av matproduksjon og forbruk
• at alle som vokser opp får kunnskap og opplæring i kosthold og ernæring

Kontaktperson: Siri Bruem, tlf 74 16 82 05, epost fmntsib@fylkesmannen.no. 
  

Naturbasert reiseliv i Nord-Trøndelag

Fylkesmannens landbruksavdeling har hatt prosjektledelsen i et 5-årig prosjekt gjennom verdiskapingsprogrammet «Naturarven som verdiskaper». Total kostnadsramme for prosjektet var på ca. 17 millioner kroner. Prosjektet har vært administrert fra Miljødirektoratet og hovedeier lokalt har vært Nord-Trøndelag fylkeskommune. Det har vært et tett samarbeid med Innovasjon Norge NT, bl.a. gjennom medfinansiering og deltakelse med observatør i styringsgruppen. 2013 var siste prosjektår.

Prosjektet har hatt 5 delprosjekter som har jobbet med verdiskaping knyttet til natur- og kulturverdier, og det har blitt målt i sosial, miljømessig, kulturell og økonomisk verdiskaping. I Nord-Trøndelag har prosjektet hatt stor fokus på økonomisk verdiskaping. I følge rapportene fra de 5 delprosjektene har Naturarven generert ny omsetning på ca 2 millioner kroner i 2012 og 3,3 millioner kroner i 2013.

To av prosjektene har omhandlet sørsamisk kultur og tradisjon som reiselivsprodukt. Prosjektet bidro bl.a. til utvikling av det sørsamiske prosjektet «Destinasjon Dærga» (senere endret til Vaegkie AS). Prosjektet finansierte oppbygging av en spennende opplevelsesarena for formidling av sørsamisk kultur og tradisjon på et gårdsbruk som samene i østre Namdal reinbeitedistrikt har kjøpt. Selskapet Vaegkie AS ble stiftet som aksjeselskap i 2013 og jobber med å utvikle lønnsom tilleggsnæring til reindrifta. Innovasjon Norge har gitt støtte til bygging av ei storgamme samt videreutvikling av opplevelseskonseptet. Det ser derfor lyst ut med tanke på framtida for Vaegkie AS.

Det har vært jobbet aktivt for å benytte lokal mat som en del av opplevelsesproduktene i de fleste delprosjektene. Det er kjørt et eget etablererkurs for aktørene i Indre Namdal for å følge opp dette.

Gjennom prosjektet er det etablert et bedriftsnettverk, «Wild Norway». (www.wild-norway.no). Nettverket består av bedrifter innenfor bærekraftig naturbasert reiseliv som jobber for å øke sin økonomiske verdiskaping basert på naturopplevelser skreddersydd for både nasjonale og internasjonale marked, «Adventure-turisme». Produktutvikling skjer i nært samarbeid med markedet, og det er gjennom prosjektet etablert et bredt nasjonalt og internasjonalt kontaktnett innenfor bærekraftig reiseliv. Wild Norway fikk høsten 2013 midler fra Innovasjon Norge til å videreføre arbeidet gjennom bedriftsnettverksordningen. Virksomhetens framtid og form blir avgjort innen utgangen av 2014.

Prosjektet har, i samarbeid med bl.a. Trøndelag Reiseliv AS, utarbeidet en «Handlingsplan for Naturbasert reiseliv i Trøndelag». Handlingsplanen er i dag et vedlegg til Trøndersk Reiselivsstrategi, noe som sikrer at arbeidet for å løfte naturbasert reiseliv i Trøndelag videreføres.

Telemarksforskning har hatt følgeevalueringen av programmet «Naturarven som verdiskaper». Sluttrapport vil foreligge før utgangen av 2014.

Kontaktperson: Aino Holst Oksdøl, tlf 74 16 82 00, epost fmntaso@fylkesmannen.no.