Fylkesnytt fra Vestfold 2/2014

Dette innholdet er mer enn 9 år gammelt.

Fylkesmannen i Vestfold er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. I dette nummeret finner du blant annet en artikkel om det nye fagskolestudiet «Driftsledelse gartner og grønt».

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

Nytt fagskolestudium «Driftsledelse gartner og grønt»

Det har vært tydelige tilbakemeldinger fra aktører i verdikjeden grønt i flere år at det er behov for et fagskoletilbud på nivå over videregående (mester). I høst starter det et helt nytt fagskolestudium; Driftsledelse gartner og grønt. Studiet retter seg mot gartnerbransjen, grossister og andre bedrifter som produserer og omsetter plantedeler. For eksempel veksthusproduksjon, frilandsproduksjon, frukt- og bærproduksjon, planteskoledrift, kvalitetssikring og lagerhåndtering av grønne produkter som frukt- og grønthåndtering i dagligvare og grossistbransjen, samt grøntlogistikk. 

Driftsledelse gartner og grønt er et deltidsstudium over to år med 6 samlingsuker i semesteret, og er en yrkesrettet utdanning. Første året går på Vea – Statens fagskole for gartner og blomsterdekoratører, andre året på Gjennestad vgs. Studiestart er 29. september 2014. 

Etter endt utdanning har studenten solide kunnskaper og ferdigheter i:

  • Markedsføring, økonomi og ledelse
  • Gjødsling, jord, plantebiologi, produksjonsplanlegging og plantevern
  • Produkthåndtering og -omsetning
  • Fagområdet man har valgt som spesialisering  

Studiet er utviklet gjennom et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune, Gjennestad vgs., Vea – Statens fagskole for gartner og blomsterdekoratører, Vestfold Bondelag, Norsk Landbruksrådgiving Viken, NGF/Vestfold Gartnerlag, Grønn NæringsKompetanse og Fylkesmannen i Vestfold.  

Vestfold er prøvefylke for 2+2 lærlingeløp i vgs. for gartner og agronom. På Melsom og Gjennestad har 27 elever søkt på vg2 naturbruk. De vil ha mulighet til å velge lærlingeløp fra neste år. Vestfold landbrukstjenester jobber med å bli godkjent som opplæringskontor. Opplæringskontoret vil organisere lærlinger og lærebedriftene. Det er viktig at næringen stiller opp og tar imot lærlinger fra neste sommer for på den måten å vise at de vil bidra til å bygge kompetanse og omdømme i næringen. 

Kontakt: Ingunn Haldorsen Sømme, tlf. 33 37 23 68, e-post: fmveihs@fylkesmannen.no

Nytt fagskolestudium
Nytt fagskolestudium (Foto: Georg Aamot)

 

Spiselige produkter fra veksthus

Antall veksthus i Vestfold på mer enn 300 m2 har gått ned fra 82 til 51 foretak fra 1999 - 2010. Areal med veksthus har i samme periode blitt redusert fra 225 til 191 dekar (Kilde: Landbrukstellingen 2010). Vestfold har Norges høyeste andel jordbruksareal og produserer hver 4. grønnsak i Norge. Økt import har ført til større konkurranse og dårligere marginer for norske veksthusprodukter. Det er derfor viktig å se på muligheter for utvikling av nye produkter som ikke nødvendigvis konkurrerer direkte med importprodukter, men kan supplere markedet. I tillegg kan det utvikles «matspesialiteter» med lokal forankring og identitet som lettere tåler konkurranse med importprodukter.

Salg av grønnsaker, frukt og bær øker i Norge. Det er en økt interesse for «Urban Growing» - en trend som har dukket opp de seinere årene og innebærer at plantene skal ha en merverdi i tillegg til å være til pryd. Trenden er mest tydelig i byene, der det dyrkes på takterrasser, balkonger og i små bakgårder. Restauranter og gourmetkokker er opptatt av å bruke blomster og spirer i matlagingen enten som garnityr, pynt eller i selve matretten. Norge har kommet langt med bruk av bioenergi i veksthus i forhold til mange andre land og vi har også rent vann som gir en trygg matproduksjon. Både forbrukere og restauranter er mer opptatt av sunnhet og miljø. De ønsker norsk, kortreist og sunn mat uten miljøgifter og tilsetningsstoffer.

Det er to prosjekter som nå har sine pilotgartnerier i gang:

  • Veksthussatsing på spiselige produkter som skal gi større mangfold til forbruker og økte inntekter for produsentene. Prosjekteier: NLR Viken
  • Produksjon og markedsføring av spiselige blomster og planter i veksthus. Prosjekteier: NLR Veksthus

Kontakt: Kari Mette Holm, tlf. 33 37 23 67, e-post: fmvekmh@fylkesmannen.no 

Spiselige blomster
Spiselige blomster (Foto: Alexander Nussbaum)
 

 

Grønn forskning Oslofjorden

Prosjektleder Harald Hetland i Grønn forskning
Prosjektleder Harald Hetland i Grønn forskning (Foto: Fylkesmannen i Vestfold)

1. oktober begynner Harald Hetland som prosjektleder i et treårig prosjekt «Grønn forskning Oslofjorden». Han vil ha hovedbase hos NLR Viken på Gjennestad. Prosjektet skal jobbe i fylkene Vestfold, Buskerud, Akershus og Østfold. Prosjektet er et samarbeid mellom Samarbeidsråd Øst, Bondelagene i de fire fylkene, Fylkesmennene og fylkeskommunene.

Grønn forskning Oslofjorden har som mål å finne frem til forsknings- og innovasjonsprosesser i og mellom bedrifter, kunnskapsmiljøer og offentlig sektor som landbruksnæringen etterspør. Prosjektet vil etterhvert samle ulike produksjoner for å velge ut områder det er behov for innovasjon og forskning. Det vil være viktig å formidle resultater der forskningen allerede har svar som ikke er tatt i bruk.

For mer informasjon kontakt: Kjetil Gran Bergsholm hos NLR Viken, Harald Hetland etter 1. oktober, eller Karl-Otto Mauland i Vestfold fylkeskommune.

Kontakt: Ingunn Haldorsen Sømme, tlf. 33 37 23 68, e-post: fmveihs@fylkesmannen.no


 
 

Biogassproduksjon på 30 prosent av husdyrgjødsla i Vestfold før 2020? 

Landbruket har vært aktive helt fra starten i planene om en stor industriell biogassfabrikk. Vestfold bondelag har deltatt i utredningsarbeid for å inkludere landbruket og dokumentere klimanytten ved å inkludere landbruket.  Et stort prosjekt i regi av Østfoldforskning sammen med Bioforsk og NUMB viser at klimagevinsten for biogassfabrikken dobles ved å ta inn 60.000 tonn husdyrgjødsel som råvare og spre 100.000 tonn biorest på jordene. Dette er ca. 30 prosent av husdyrgjødsla i fylket og altså i samsvar med regjeringens målsetning for husdyrgjødsel til biogass som klimatiltak. 

Nå viser det seg at dette scenarioet er realistisk og Greve Biogass AS bygger og starter opp biogassfabrikken i 2015. Når fabrikken er i full produksjon, vil den bruke 30.000 tonn husholdningsavfall, 20.000 tonn næringsavfall og 60.000 tonn husdyrgjødsel. Fabrikken vil produsere ca. 70 GWh gass tilsvarende 7 millioner liter diesel. 

Interessen blant bøndene er stor både hos husdyrprodusenter og reine planteprodusenter. Flere bønder planlegger felles lager av biorest i laguner som blir den billigste løsningen. Lagrene planlegges med overdekning for å redusere tapene til luft. Tilførselsslanger fra lagunene ut på jordet og lett spredeutstyr (slepeslanger) reduserer jordpakkingen betydelig i forhold til tunge tankvogner. I Vestfold gis det RMP-tilskudd for slik miljøvennlig transport og spredning. 

Kontakt: Jon Randby, tlf. 33 37 23 65, e-post: fmvejra@fylkesmannen.no

Forsøk med biorest i Tønsberg
Forsøk med biorest i Tønsberg (Foto: Jon Østgård)
 

 

Bruk av kartkompetanse ved skogbrann

Fylkesmannen i Vestfold deltok aktivt under årets storstilte skogbrannøvelse. Øvelsen ble gjennomført over to dager hvor både den skogfaglige kompetansen og kartkompetansen ble aktivt benyttet i kommandoplass (KO). 

Til støtte for brannsjefens vurderinger under øvelsen ble det demonstrert følgende temakart:

  • Veier
  • Vann
  • Boliger
  • Antall mennesker innenfor rute
  • Luftfartshindre
  • Værmelding med nedbør og vindretning
  • SAT –SKOG
  • Skogtype
  • Alder på skog
  • «Skogbrannskog»(type skog med viss helning)
  • Ortofoto – se hvor tett skogen er 

Øvelsen viste nytten brannsjefene kan ha av rask og effektiv informasjon til støtte for de branntekniske vurderingene som hele tiden må gjøres. 

Kartutsnittet viser utsatt «skogbrannskog». Skogbrannskog er definert som områder med barskog og grunnlent mark som ligger i hellende terreng (minimum 5 grader). 

Kontakt: Knut Ivar Løken tlf. 33 37 23 58, e-post: fmvekil@fylkesmannen.no 

Kartutsnitt av utsatt «skogbrannskog»
Kartutsnitt av utsatt «skogbrannskog». Klikk på bildet for stort format.
 

Kommunestatistikk for kornproduksjon og avlingsnivå 

Kornproduksjonen går ned i Vestfold og i de andre flatbygdene på Østlandet. Det skyldes først og fremst nedgang i kornarealet, men det ser ut til at avlingsnivået per dekar også går ned. Det gir grunn til bekymring i forhold til selvforsyningsgraden. Gode data kan øke bevisstheten om denne utviklingen. 

Landbruksdirektoratet har lagt data for kornleveranser inn i LIB – en database som er tilgjengelig for fylkesmennene og kommunene. Det gir oss mulighet til å koble leveransedata med arealene av de ulike kornslagene fra søknad om produksjonstilskudd. Vi har hentet kommunetall for arealer og levert korn fra 2002 til 2012. Data for alle kommunene i hele landet er presentert i ei excelfil som ligger på Fylkesmannens nettside. Filen kan lastes ned til bruk i eget fylke eller kommune. Fylker og kommuner er i presentasjonen rangert etter kornleveranser i tonn og avlingsnivå i kg/dekar. 

Til høyre på den samme nettsiden finnes også ei fil for jordbruksproduksjon og verdiskaping i jordbruket for alle kommunene i landet. 

Kontakt: Jon Randby, tlf. 33 37 23 65, e-post: fmvejra@fylkesmannen.no 

Figur: Utvikling i kornproduksjon og kornareal i Vestfold.
Figur: Utvikling i kornproduksjon og kornareal i Vestfold. Klikk på bildet for stort format.