Fylkesnytt fra Østfold 1/2014
Nyhet | Dato: 23.01.2014 | Landbruks- og matdepartementet
Fylkesmannen i Østfold er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. I denne utgaven finner du blant annet en artikkel om tilskudd til drenering.
Fylkesmannen i Østfold er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. I denne utgaven finner du blant annet en artikkel om tilskudd til drenering.
Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.
__________________________________
Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.
- Tilskudd til drenering
- Veiplanleggere
- Smaalensgås, lokal mat i Østfold
- Prosjekt ØQ (Økologisk intelligens)
- Stor innsats i stell av ungskogen i Østfold i 2013
- Matfestivaler i Østfold
- Østfolds signalrett
- Handlingsplan 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold
Tilskudd til drenering
Arbeidet med å grøfte jordbruksareal i Østfold er i gang.
I 2013 ble det avsatt 100 millioner kroner i jordbruksavtalen for tilskudd til drenering. Forskriften og retningslinjene for forvaltningen av dette tilskuddet ble fastsatt i juni 2013. De nasjonale midlene ble fordelt til fylkene blant annet basert på kornarealet. Østfold fikk dermed en ramme på kr 11,4 millioner kroner. Fylkesmannen i Østfold har gjort en tilsvarende fordeling til kommunene.
Siden regelverket ble fastsatt sent på året, ble antall grøfteprosjekter i 2013 begrenset. Takket være en tørr og fin høst, ble det likevel mulighet til å grøfte en god del. Det har blitt utbetalt ca. 1, 2 millioner kroner til gjennomførte og godkjente grøftinger. Dette tilsvarer et areal på ca. 12 000 dekar.
Det har kommet inn nærmere 90 søknader om grøftetilskudd, og det er innvilget tilskudd på til sammen ca. 4,2 millioner kroner. Ubrukte midler for 2013 er overført til 2014. Det er også bevilget 100 millioner kroner i jordbruksavtalen for 2014. Disse midlene vil bli fordelt til fylkene på samme måte som i 2013.
De aller fleste grøfteplanene her i fylket gjelder systematisk grøfting med 6-8 meters grøfteavstand. Som grøftemaskin brukes fortsatt Raadahls grøftehjul. Noen maskiner er fortsatt i drift. Den nye grøftemaskinen med kjede som forhandles av ARA maskin i Aremark har også kommet i bruk.
I forbindelse med grøfteplanene og kommunens godkjenning av planer og søknader, er det viktig å sjekke ut om det er kjente eller ukjente kulturminner i bakken. Fylkeskommunens arkeologer bistår med å finne ut av dette og eventuelt også gi råd om hvordan grøftingen kan utføres uten at det er konflikt med kulturminnene. Fylkesmannen har hatt møte med Fylkeskommunen og kommunene for å informere om regelverk.
Fylkesmannen var medarrangør for et nordisk seminar om drenering i september. Hensikten var å få en oppdatering på grøftekunnskapen i Norge og utlandet, samt gi en oppfordring til ny forskning på dette feltet.
Veiplanleggere
En del store veiprosjekter er kompliserte, både i teknisk og budsjettmessig planlegging. Det kan ofte skorte på gode nok kontrakter mellom entreprenør og veieier. Fylkesmannen i Østfold har derfor snakket med to dyktige veiplanleggere lokalisert i henholdsvis Hønefoss og Elverum. Disse stiller opp, særlig på litt større prosjekter. Fylkesmannen ser dette som så verdifullt at det gis noen prosent ekstra statsstøtte til veiprosjektene som benytter en av planleggerne.
Smaalensgås, lokal mat i Østfold
Selv om selve Smaalensgås-prosjektet ble avsluttet ved nyttår, er produksjon av gåsa fra Østfold i god driv. Fire Østfold-gårder med Kalnes vgs i ryggen, er klare for å produsere mer Smaalensgås til kokker som vil ha mer!
Fylkesmannen i Østfold startet i 2011 prosjektet ”Smaalensgås, lokal mat i Østfold” i samarbeid med Norsk Genressurssenter. Prosjektet skulle jobbe med informasjon til nye produsenter, og det var et ønske om at gås kunne bli tilleggsnæring for bønder i Østfold. Det ble holdt informasjonsmøte om Smaalensgås vinteren 2012 og våren 2013 mottok fire gårder til sammen 160 daggamle kyllinger for fremfôring til slakt. Gårdene var Taraldrud i Rødenes, Skulberg i Spydeberg, Skaugen i Råde og Manstad i Fredrikstad. Kalnes videregående skole mottok våren 2012 en del voksne gjess for å opparbeide en livdyrbesetning.
Kyllingene ble fôret frem innendørs de første ukene frem til de var vanntette og kunne slippes på beite. Gjessene har i hovedsak nyttegjort seg av gress, med supplerende korn og kraftfor de siste ukene før slakt 31.oktober. Det ble slaktet totalt 80 gjess fra de fire gårdene. Gjennomsnittsvekt og kvalitet lå over forventningene basert på tilgjengelig litteratur om hold av Smaalensgås. Gjessene ble solgt til blant annet Vertshuset Curtisen, Støtvig Hotell, Refsnes Gods og Bakker Gjestegård. Tilbakemeldingene på produktet har vært svært gode.
Gårdene leverte tilsammen 31 rasetypiske gjess til Kalnes videregående skole for å supplere livdyrbesetningen.
Prosjektet ble avsluttet 31.12.2013, men de fire gårdene fortsetter samarbeidet. De vil danne et AS som skal stå for produksjon, salg og markedsføring av Smaalensgås. Samarbeidet videre med Kalnes vil bestå i at de produserer kyllinger til de fire gårdene.
Det blir spennende å følge produktet videre; et lokalt produkt med historie fra fylket og en bærekraftig produksjonsform.
”Den beste måten å ta vare på en rase, er å bruke den”.
Gås var et vanlig syn på norske gårder på tidlig 1900-tallet. I Østfold, som frem til 1918 het Smaalenenes Amt, var gåseavlen betydelig på denne tiden. Smaalensgås var den store rasen med tanke på antall dyr, og det fantes en egen avlsstasjon i Eidsberg. I dag er det i underkant av 200 individer igjen på landsbasis og Smaalensgåsa er nå en nasjonal bevaringsverdig rase. Per Stenseth i Vestfold har landets eneste bevaringsbesetning.
Prosjekt ØQ (Økologisk intelligens)
ØQ heter prosjektet som skal heve storhusholdningenes bruk av økologiske råvarer opp til en andel på 15 prosent.
Bak ØQ står fylkesmennene i Oslo, Akershus og Østfold, som er foregangsfylker på området. ØQ-teamet hos Fylkesmannen i Østfold og Fylkesmannen i Oslo og Akershus består av fem personer. Jobben deres er å øke bevisstheten i alt fra barnehager til store bedrifter om økologiske alternativer, gjennom informasjonsarbeid og kursvirksomhet.
Myndighetene har som mål at 15 prosent av all produksjon og forbruk av landbruksvarer skal være økologisk innen 2020. For å få dette til har ulike fylker rundt i landet fått status som «foregangsfylker» på ulike områder. ØQ-prosjektet, som ble startet i 2010 og fortsetter ut 2015, har som oppgave å hjelpe offentlige og private storkjøkken i de tre Østlandsfylkene til å nå 15-prosentmålet.
Både norske og importerte matvarer inngår i 15 prosent-målet. Det skal imidlertid legges vekt på at økt forbruk skal skje på basis av norske varer for de produktene det er forutsetninger for å produsere i Norge. Det økologiske matforbruket måles ved å se på omsetning i kroner av mat- og drikkevarer som finnes både som konvensjonelle og økologiske.
Fra 2014 har ØQ fått rollen som nasjonal koordinator for aktiviteter knyttet til økologisk mat i storhusholdninger i Norge. Det innebærer at ØQ kommer til å jobbe på nasjonal basis istedenfor regionalt som tidligere. Rollen som nasjonal koordinator innebærer blant annet at ØQ må samle informasjon om alt som foregår rundt i landet på området «økologisk mat i storhusholdninger». Informasjonen blir tilgjengelig på ØQs nettside, http://www.øq.no/, sammen med ØQs egne tilbud og verktøy.
Hva gjør ØQ?
- Bidrar til økt forbruk av økologisk mat i offentlige og private storhusholdninger
- Informerer om fordelene ved og mulighetene for omlegging til forbruk av økologisk mat
- Tilbyr teorikurs, praktiske kurs, inspirasjonsturer, veiledning og nyttige verktøy
Stor innsats i stell av ungskogen i Østfold i 2013
Det ble utført ungskogpleie på hele 24 700 dekar i fjor. Av dette ble ca. 23 700 utført mekanisk med ryddesager, mens det resterende ble kjemisk behandlet. Større areal er ikke registrert siden 1991.
Ungskogpleie er det viktigste skogkulturtiltaket for å sikre at de framtidige skogbestandene inneholder en ønsket sammensetning av treslag med potensiale for god kvalitets- og volumutvikling.
Østfold har ca. 2 300 000 dekar produktiv skog. Det er dermed utført ungskogpleie på drøyt 1 prosent av totalt skogareal. I et forenklet regnestykke der vi setter omløpstiden til 100 år, vil man med dagens aktivitetsnivå med ett inngrep rekke over alle arealene.
På grunn av etterslep i arbeidet med ungskogpleie, og fordi en del høyboniteter og løv- og furubestand bør ha 2 ungskogpleieinngrep for å få ønsket kvalitet, hadde det vært ønskelig å øke det årlige arealet til 30 000 dekar.
Østfold hadde i 2013 3,3 millioner kroner i tilskuddsmidler til nærings og miljøtilskudd i skogbruket (NMSK). Av dette ble hele 92,1 prosent benyttet til tilskudd til ungskogpleie. Det gis kun tilskudd til mekanisk ungskogpleie.
Matfestivaler i Østfold
Siden april 2013 har Østfold gjennom Guldkorn SA, nettverket for mat og drikke, koordinert arbeidet om å denne et nettverk for matfestivalene i fylket. Resultatet av samarbeidet begynner å gi frukter.
Alle festivalene har for første gang snakket sammen, noe som har resultert i følgende:
- samordning av tidspunktene for festivalene for å unngå kollisjoner med hverandre
- samarbeid om felles markedsføring på egen nettside på Facebook
- markedsføring på hverandres nettsider
- felles brosjyre, som legges inn på opplevelseskalenderen til VisitOslofjord, Østfolds opplevelsesportal
På neste samling i februar vil matfestivalene lage en felles invitasjon til matprodusenter, slik at de i god tid kan planlegge produksjon og deltagelse på festivalene. Festivalene ønsker å anskaffe felles boder og utstyr som kan bidra til reduserte kostnader for de enkelte matfestivalene. Å se på julemarkedene som potensielle samarbeidspartnere er også noe nettverket vil se nærmere på.
Arbeidet er støttet av Landbruks- og matdepartementet.
Østfolds signalrett
Under matfestivalene i fylket i 2013 har publikum fått være med å stemme frem Østfolds signalrett. Kandidatene var basert på råvareproduksjon som kjennetegner Østfold: Hønsefrikasé, kalkunbryst, flesk og duppe, svinenakke, fiskesuppe og Hvalerreker. Signalretten vil offentliggjøres på Østfoldkonferansen 23. januar, hvor blant annet Harald Osa deltar. Også på konferansen blir det smaksprøver på de ulike rettene.
Handlingsplan 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold
Hvert år vedtas ny handlingsplan for landbruksrelatert næringsutvikling. Handlingsplanen for Østfold 2014 er nylig vedtatt av det regionale Partnerskapet som består av Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Innovasjon Norge, kommunene og landbruksnæringen. Planen legger føringer for hva som skal satses spesielt på det neste året, og ligger til grunn for tildeling av bygdeutviklingsmidler (BU-midler) og midler til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket.
I 2014 er hovedsatsingene innen volumproduksjon på melk- og storfekjøttproduksjon, grønnsaker, frukt og bær. Men også gode prosjekter innenfor kornproduksjon og skogbruk kan tildeles BU-midler.
Når det gjelder bygdenæringer har Østfold følgende satsingsområder:
- Inn på tunet
- Mat og drikke med lokal identitet
- Grønt reiseliv
- Bygdeservice
- Bioenergi
- Bruk av tre
- Etablereropplæring, kompetanseheving og mobilisering
- Les hele handlingsplanen hos Fylkesmannen
Fylkesmannen i Østfold mottar hvert år mange søknader om BU-midler til utvikling og tilrettelegging. De tildelte midlene strekker ikke til for å imøtekomme alle søknadene. Tidligere år har vi opplevd at pengepotten blir tom tidlig på året og at det dermed ikke er penger igjen til gode søknader som kommer sent på året. Derfor er det fra i år innført søknadsfrist, slik at alle søknadene kan behandles samtidig. Søknadsfristen er 15. mars.