Landbruksnytt 1/2008

Publisert 26.06.2008

Regjeringen har som målsetting at landbrukssektoren skal være en integrert del av samfunns- og næringsutviklingen i kommunen. Landbruks- og matdepartementet har de siste årene hatt en samarbeidsavtale med Kommunenes Sentralforbund for å bidra til en slik integrering. Nyhetsbrevet Landbruksnytt er et ledd i samarbeidet mellom departementet og Kommunenes Sentralforbund, og vil finnes både på hjemmesidene til Landbruks- og matdepartementet og hos KS - kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon.

• Mer om landbruk i kommunene på egen temaside 
• Mer om samarbeidsavtaler om landbruks- og næringsutvikling i kommunesektoren
• Mer om landbruk og verdiskaping hos KS

 

• Hilsen fra landbruks- og matminister Lars Peder Brekk
• Nye bosettingsprosjekter - bedre utnytting av landbrukseiendommen 
• Stortingsmelding om klimatiltak i landbruket
• Fortsatt mye omdisponering av matjord
• 52 kommuner satser økologisk
• Støtte til matprosjekter i skoler og barnehager
• Ganefart 2008 - Norsk matkultur langs veien

  

Hilsen fra landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Landbruk og verdiskaping i kommunene

Velkommen som leser til første utgave av ”Landbruksnytt” - Landbruks- og matdepartementets nyhetsbrev til kommunene.

Som helt fersk landbruks- og matminister er det ekstra hyggelig å sende en hilsen til kommune-Norge gjennom den første utgaven av Landbruksnytt. Jeg håper dere vil finne god og nyttig informasjon gjennom denne nyhetstjenesten.

Landbruket spiller en viktig rolle for bosetting og sysselsetting i de fleste av landets kommuner. Landbruket er også en stor bidragsyter til utforming av landskapet, til den kulturhistoriske arven, til tilgang på gode friluftsområder og ikke minst til produksjon og foredling av mat.

En viktig oppgave for Regjeringen er å legge til rette for vekst og optimisme i bygde-Norge. Jeg er opptatt av at innsatsen for å skape nye arbeidsplasser med utgangspunkt i landbrukets totale ressurser økes betraktelig. Her spiller landbruket en nøkkelrolle. Jeg tenker både på mulighetene for næringsutvikling i det tradisjonelle jordbruket, og gjennom å skape utviklingsmuligheter innen vekstområder som blant annet bioenergi, reiseliv og i skogbruket. Regjeringen arbeider med å forsterke kommunenes rolle som tilrettelegger for lokal næringsutvikling og entreprenørskap.

Jeg ønsker at landbrukssektoren skal være en integrert del av samfunns- og næringsutviklingen i kommunen. Samarbeidsavtalen mellom Landbruks- og matdepartementet og Kommunenes Sentralforbund bidrar blant annet til en slik integrering. I arbeidet med kommende stortingsmelding om klimatiltak i landbruket, er jeg spesielt opptatt av et godt samarbeid med kommunene om våre felles utfordringer innenfor ulike miljø- og klimatiltak samt på arealbruk. Det er viktig at kommunene tar et aktivt grep for å drive fram en positiv utvikling innenfor disse feltene.

Det er i kommunene vår politikk settes ut i praksis. Jeg ser fram til et godt samarbeid med kommunene og Kommunenes Sentralforbund i mitt videre arbeid som landbruks- og matminister.

Lars Peder Brekk.

 

Nye bosettingsprosjekter - bedre utnytting av landbrukseiendommen

Landbruks- og matdepartementet har i 2008 gitt støtte til fire prosjekter i kommunal regi. Prosjektene tar sikte på å opprettholde og styrke bosettingen i kommunen gjennom bedre utnytting av landbrukseiendommen.

På landsbasis finnes det i dag litt over 34.000 landbrukseiendommer med bolighus uten fast bosetting. Disse eiendommene representerer et betydelig bosettingspotensial. Regjeringen er opptatt av å styrke bosettingen i distriktene. Som et ledd i å styrke aktiviteten og utredninger innenfor eiendoms- og bosettingspolitikken har Landbruks- og matdepartementet lyst ut prosjektmidler til ulike prosjekter i kommunal og regional regi som tar sikte på å opprettholde og styrke bosettingen.

Småbruk. Foto: LMD

Hemne kommune i Sør-Trøndelag ble tildelt 200.000 kr til et bosettingsprosjekt torsdag 19. Juni 2008. Tildelingen ble foretatt av statssekretær Ola T. Heggem i Landbruks- og matdepartementet under et besøk ved Norsk Bygdeutviklingssenter i Kyrksæterøra. Prosjektet ”Kartlegging av landbruksnæringen i Hemne kommune” har til hensikt å styrke den faste bosettingen på eiendommene i kommunen.

Hemne kommune har 442 landbrukseiendommer, hvor av 350 uten selvstendig drift. På en del av disse er det heller ikke fast bosetting. Hemne kommune skal gjennom prosjektet kartlegge bruk som er aktuelle for ny bosetting enten ved salg eller bortleie. Erfaringer fra lignende prosjekter andre steder i landet viser positive resultater med tanke på økt bosetting og departementet ønsker derfor å støtte denne type prosjekter.

• Mer om tildelingen på Landbruks- og matdepartementets hjemmeside

Departementet har også gitt tilsagn om midler for 2008 til ytterligere tre bosettingsprosjekter:

• Mer om ”BLEST i Havlandet” i Troms 
• Mer om ”Lys i alle glas” i Buskerud 
• Mer om ”Liv i Lom” i Oppland

 

Stortingsmelding om klimatiltak i landbruket

Kommunene involveres i Landbruks- og matdepartementets klimaarbeid

Landbruks- og matdepartementet har etablert et klimaprosjekt som skal munne ut i en stortingsmelding våren 2009 og en påfølgende nasjonal konferanse om landbruk, energi og klima. På kontaktmøte mellom Landbruks- og matdepartementet og Kommunenes Sentralforbund 18. juni 2008 inviterte departementet til samarbeid om et klimaløft for landbruket. Administrerende direktør Olav Ullern fra KS kvitterte med at dette vil passe godt inn i forbundets satsing på klima under henvisning til Landstingets vedtak i Molde i år. Landbruket er både en del av problemet og løsningen på klima- og miljøutfordringene - og mye av oppfølgingsarbeidet må gjøres lokalt. Kommunene spiller en svært viktig rolle i arbeidet med energiomlegging og reduksjon av klimagassutslipp – særlig som eiere av kommunale bygg og som planmyndighet. Et meget sentralt verktøy for oppfølging av Regjeringens mål på klimaområdet vil være kommunenes energi- og klimaplaner. Innen landbrukssektoren vil kommunene sammen med regionale myndigheter kunne bidra på en avgjørende måte gjennom forvaltningen av en rekke jord- og skogpolitiske virkemidler.

Kornåker. Foto: Jørn Areklett Omre, Samfoto

• Mer om kommende klimamelding fra Landbruks- og matdepartementet

En nasjonal ekspertgruppe skal gi Regjeringen råd i klimaarbeidet.

• Mer om saken hos Landbruks- og matdepartementet

 

 

Fortsatt mye omdisponering av matjord

KOSTRA-tallene for 2007 viser at det fortsatt omdisponeres mer matjord enn Regjeringens målsetting tilsier.

Når det blir omdisponert mer matjord enn Regjeringen ønsker, betyr at mange kommuner fortsatt fremmer planer som innebærer mye nedbygging av dyrka jord. Det er imidlertid positivt at flere kommuner enn tidligere har rapportert på arealbruk. Rapporteringen for 2007 er av bedre kvalitet enn for de to foregående år.

I 2007 ble det rapportert omdisponert 15.120 dekar etter jordlov og plan- og bygningslov, 8510 dekar dyrka mark og 6610 dekar dyrkbar mark. Dette er 900 dekar mer dyrka mark og 600 dekar mer dyrkbar mark enn for 2006. Økningen skjer ved saker etter plan- og bygningsloven, da areal omdisponert etter jordloven fortsetter å avta litt for hvert år. Fylkene Rogaland, Akershus og Hordaland står for 50 prosent av all omdisponering etter plan- og bygningsloven.

Antall vedtatte reguleringsplaner har i tre år ligget mellom 2250 og 2100, mens antall innsigelser har en klar jevn økning, fra 650 i 2004 til 1160 i 2007, hvor innsigelser fra landbruksmyndighetene øker betydelig mer enn for andre områder.

Både Statistisk Sentralbyrå og Statens landbruksforvaltning samarbeider med kommunene på ulike måter for å bedre kvaliteten på KOSTRA-rapportene for arealbruk ytterligere.
Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen uttalt at norsk matjord er en begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på. Regjeringen har med tilslutning fra Stortinget satt som mål å halvere den årlige omdisponeringen av den mest verdifulle jordressursen innen 2010.

• En arbeidsgruppe nedsatt av Landbruks og matdepartementet la i januar 2008 fram rapporten Klimaskifte for jordvernet - med forslag til virkemidler for et sterkt jordvern 
• Landbruks- og matdepartementet vil ha en vernebestemmelse for dyrka jord

  

52 kommuner satser økologisk

52 kommuner er med på det store Økoløftet som Landbruks- og matdepartementet drar i gang sammen med Kommunal- og regionaldepartementet.

Regjeringen har satt seg som mål at 15 prosent av både produksjonen og forbruket av mat skal være økologisk i 2015. For å oppnå dette, er det viktig å ha gode samarbeidspartnere – ikke minst i offentlig sektor.

Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet lanserte år satsingen Økoløft i kommuner. Departementene har i samarbeid plukket ut 31 prosjekter med 52 kommuner involvert. Tildelingen ble markert på en pressekonferanse der både landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen og kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa deltok. Kommunene har planlagt et vidt spekter av tiltak i sine prosjekter. Målet for alle er å øke forbruket av økologiske matvarer i en eller flere av kommunens egne virksomheter som kantiner, omsorgsinstitusjoner, skoler eller barnehager.

Høner. Foto: Kai Myhre

Svært mange av prosjektene vil også arbeide for at flere av kommunens bønder skal legge om til økologisk drift og mange vil også drive informasjons- og holdningsskapende arbeid som retter seg mot kommunens innbyggere. Mange av kommunene har bedrifter som arbeider med videreforedling og omsetning av økologisk mat og som på ulike måter vil bli koplet inn i prosjektene.

Rådgivningstilbud til kommunene: Utvikling av økologisk produksjon og forbruk vil kreve et løft også på kompetansesiden for mange kommuner. Økoløft-kommunene vil få tilbud om ti dagers gratis rådgivning fra Bioforsk, Matforsk og Stiftelsen Ullandhaug gård som har gått sammen om å skreddersy et rådgivningstilbud for dette formålet.

• Mer om Økoløft i kommunene hos Statens landbruksforvaltning
• Mer om Økoløft i kommuner hos Landbruks- og matdepartementet

 

Støtte til matprosjekter i skoler og barnehager

Landbruks- og matdepartementet støtter 23 lokale og regionale tiltak i regi av skoler, barnehager og 4H for å videreutvikle tilbudet av sunn, lokal og økologisk mat til barn og unge. Tiltakene mottar til sammen 1,8 millioner kroner for 2008.

Støtten til disse prosjektene har som hovedformål å øke barn og unges forbruk av sunn, lokal og økologisk mat. Andre formål med støtten er å øke barn og unges bevissthet rundt lokal matkultur, sunn mat, dyrevelferd, miljø, klima og ungt entreprenørskap. Videre skal støtten styrke barn og unges kunnskap om mat, matglede og matproduksjon.

15 av prosjektene som mottar støtte er skolematprosjekter og to er barnehagematprosjekter.  På ni av disse prosjektene inngår gårdsbesøk eller annen type nært samarbeid med gårdsbruk (eller skolehage). Fire av de støttede prosjektene er 4H-prosjekter. Tre av disse har et element av”Matskole”, ett er et rent Matskole-prosjekt. Matskole er et ferietilbud for barn mellom 8-12 år. Målet er å gi barn kunnskap om mat, sunt kosthold og mosjon, samtidig som de har det gøy.

Støtten til disse prosjektene er en del av Landbruks- og matdepartementets arbeid med å iverksette den matpolitiske strategien Smaken av Norge. Strategien tar for seg hele prosessen fra produksjon fram til forbruker og danner grunnlag for en mer helhetlig matpolitikk med større matmangfold og økt tilgjengelighet for forbrukerne.

• Mer om Smaken av Norge hos Landbruks -og matdepartementet 

Støtten til prosjektene er også en del av departementets brede og styrkede satsning på barn, unge og matglede som også inkluderer økt satsning på, og utvidelse av, tiltak som for eksempel Smakens uke. Uken er et tiltak for å fremme den gode matsmaken og har barn og unge som en hovedmålgruppe. Arbeidet henger også sammen med departementets satsing på økologisk landbruk og på miljø og klima.

 

Ganefart 2008 - Norsk matkultur langs veien

Konkurransen Ganefart 2008 skal finne fram til de beste spisestedene langs veien i hele Norge i sommer. Konkurransen er ett av tiltakene for å profilere norsk mat og matkultur.

Landbruks- og matdepartementet lanserte januar 2008 Smaken av Norge, en matpolitisk strategi for perioden 2008-2010. Strategien er et grunnlag for en mer helhetlig matpolitikk, og skal bidra til å utvikle en konkurransedyktig, landbasert matvaresektor i hele verdikjeden. I tillegg til seks definerte strategier for å nå de overordnete matpolitiske mål, viser også strategien til ulike tiltak.

• Mer om Smaken av Norge hos Landbruks -og matdepartementet

Gjennom konkurransen Ganefart 2008 settes det søkelys på menyer med basis i norske råvarer og lokal matkultur. Andre kriterier som blir lagt til grunn er: Evnen til fornyelse, historieformidling knyttet til maten og stedet, spisestedets miljø og estetikk. Dessuten teller gjestfrihet og evnen til å gi gjestene en ”god følelse totalt sett”. I 2006 vant Bios cafe på Storslett i Troms og Sans Bergmanskroa, Løkken i Sør-Trøndelag priser gjennom Ganefart.

Kjøttkaker. Foto: Matprat.no

Norges Bygdekvinnelag har prosjektansvaret for konkurransen. Deres medlemmer i hele landet er engasjert med å finne frem til gode spisesteder utenfor de store byene. I tillegg kan alle og enhver nominere. Kandidater kan nomineres ved å sende en sms til 400 38 830 eller en e-post til ganefart@bygdekvinnelaget.no. Nominasjonen pågår fra 13. mai til 20. august 2008.

Også utenlandske turister kan nominere. Det er utarbeidet kort informasjon om konkurransen på engelsk som distribueres via noen sentrale turistinformasjonskontor.

Alle de nominerte kandidatene må svare på en spørreundersøkelse. Svarene derfra gir grunnlag for en grovsiling av kandidater. De beste i hver region oppsøkes av en jury og regionale vinnere kåres. Den nasjonale vinneren vil bli kåret under reiselivskonferansen på Røros i oktober 2008.

• Ganefart 2008 er i gang - les mer hos Landbruks- og matdepartementet 
• Mer om konkurransen på Ganefarts hjemmeside www.ganefart2008.no

 

Ansvarlig redaktør:
Ekspedisjonssjef Frøydis Vold, Avdeling for forskning, innovasjon og regionalpolitikk.
Kontaktperson: Siri Lothe, tlf. 22 24 92 17