• Olav Ulleren ny departementsråd i LMD
• Folkevalgtdag i regi av KS
• ”Vår ildsjel i kommunen”

 

• Gode resultater fra matprosjekter
• Ny handlingsplan for økologisk

 

• Egen funksjonskonto for landbruk
• Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

 

• Aktivitetskalender - hva skjer?

 

 

Olav Ulleren ny departementsråd i LMD

I mars startar Olav Ulleren i sin nye jobb som departementsråd i Landbruks- og matdepartementet. Ulleren har sidan 2002 vore tilsett som administrerande direktør i KS. Landbruksnytt har blant anna spurt den påtroppande departementsråden kva for utfordringar og muligheiter som ligg i kommunanes ansvar på landbruksområdet.

Som påtroppande departementsråd i Landbruks- og matdepartementet, korleis vil du beskrive deg sjølv som person og leiar? Omgjengeleg og lyttande, løysningsorientert og viljesterk. Kan du allereie no før du har starta i din nye jobb seie noko om kva du meiner blir viktige utfordringar for landbruks- og matdepartementet framover? Med fare for ikkje å ha fullgod oversikt, eller slå inn opne dører: Bidra til at landbruket får engasjerte allierte i alle samfunnslag og sektorar, utvikle og synleggjera landbruksnæringane som kunnskapsintensive og bærekraftige næringar og sikre at omgrepet trygg mat er alt anna enn retorikk.

LMD og KS har ei samarbeidsavtale om landbruks- og næringsutvikling i kommunesektoren som du kjenner godt til. Kva erfaringar gjer du deg kring dette, er dette ein god måte å jobbe på?

Kommunar og fylkeskommunar er heilt sentrale aktørar i partnerskapet som skal styrke og utvikle verdiskaping lokalt og regionalt, dei gjev legitimitet og innsikt til ein aktiv offentleg innsats for næringsutvikling. Avtala er viktig for bringe den næringspolitiske og landbrukspolitiske debatten inn i folkevalte rom.  Eg håpar avtala vil føre til at lokalpolitikarane grip og utvidar det politiske handlingsrommet på dette området enda meir offensivt i framtida.

Kommunane er førstelinje landbruksmyndigheit, og ansvarlege for gjennomføringa av landbrukspolitikken på lokalt nivå, kva utfordringar og moglegheiter meiner du ligg i dette ansvaret?

Utfordringa er å gjera politikarane medvitne på si rolle på dette feltet, gje kommunane verkemiddel og handlingsrom og samstundes forvente og måle på resultat. Det ligg store muligheiter for resultat og lokalt engasjement og god lokal tilpassing dersom dette ansvaret vert bevisstgjort og utvikla.

Korleis skaffar du deg overskot og påfyll i kvardagen?

Eg er fysisk aktiv året rundt, helst utandørs og gjerne over tregrensa.

Til slutt, som komande departementsråd i Landbruks- og matdepartementet, kva helsing vil du gje til kommune-Noreg og den kommunal landbruksforvaltninga?

Me sjåast nok! - grip dagen og rett ryggen!

 

Folkevalgtdag i regi av KS

Hvordan kan du som folkevalgt arbeide med næringsutvikling med utgangspunkt i din kommunes forutsetninger og kvaliteter? Utfordringene vil være forskjellige fra kommune til kommune. Gjennom KS Folkevalgtprogram kan du styrke din kompetanse innen temaet.

KS Folkevalgtprogram er et opplærings- og utviklingsprogram til de folkevalgte består av:
Basisprogram: Grunnleggende kompetanse for folkevalgte
Folkevalgtdag: Tre oppfølgingsdager i valgperioden
Folkevalgt.no: Kunnskapsbase med svartjeneste

Blant temaene som tilbys i 2009 er lokalbasert næringsutvikling. Enten du bor i en landbruks-, industri, handels- eller reiselivskommunen kan det være nyttig å stille spørsmålet hvordan lykkes med lokal næringsutvikling.
Tilbudet er dekket av medlemskontingenten.
 
Mer informasjon finner du her:

• Folkevalgtdagen Tema: Lokalbasert næringsutvikling (pdf)
• Folkevalgtportalen

Ta kontakt med:

• Kontakter og prosessveiledere for KS Folkevalgtprogram
    
   

Landbruksnytt presentere såkalte ildsjeler fra ulike kommuner i landet. ”Vår ildsjel i kommunen” Iveland kommune i Aust-Agder er en disktrikskommune som klart å snu trenden for mange kommuner– de har nemlig økt folketall, økt næringsaktivitet og økt bolyst blant unge. Landbruks- og matdepartementet har snakket med ordføreren i Iveland, Ole Magne Omdal, for å høre mer om det vellykkede prosjektet i kommunen.

Ordfører Ole Magne Omdal. Foto: Finn Terje Uberg

1. Navn, alder: Ole Magnus Omdal, 52 år.
2. Bakgrunn: Landbruksutdannet, jobbet 20 år hos Fylkesmannens landbruksavdeling, er nå ordfører i Iveland på 14. året. Er i tillegg bonde med melk, sau og honning.
3. Hvorfor valgte Iveland å sette i gang et bosettingsprosjekt? Å være ordfører i en kommune hvor folketallet gikk ned og befolkningen ble eldre, krevde handling. En periode var fødselstallene nede i to per år! Jeg tok derfor opp saken i kommunestyret, og på 1990-tallet vedtok vi en ny kommuneplan med klar målsetting om å øke innbyggertallet i Iveland fra 1100 i 2005 til 1500 innen 2015. I dag er innbyggertallet allerede oppe i 1211, så vi er på god vei!
4. Iveland har fått flotte resultater. Hvilken rolle har landbruket spilt i prosjektet? Landbruket har bidratt med eiendommer til nye sambygdinger ved salg av ubebodde gårder, noe som også er positivt for selger. I tillegg har landbruket bidratt gjennom utbygging av nye tomter. Kulturlandskapet og naturområdene i Iveland har vært en viktig faktor for å gjøre kommunen attraktiv for nye innbyggere. Økningen i folketallet for en så liten kommune som Iveland har vært enorm, og det har gitt økt byggeaktivitet og økte bolig- og tomtepriser på linje med nabokommunene. Dette har igjen gitt økt bolyst blant unge, og ført til muligheter for å drive gårdsnæringer som for eksempel ysteri.
    
   •  Les mer om utbygging av gardsysteri i Iveland
    
   Et nytt bilverksted og et firma som forhandler rundsøyler av tre til byggebransjen er andre eksempler på næringsvirksomhet som følger av nye innflyttere. 
5. Hva er suksesskriteriene for prosjektet i Iveland? Det er at beslutningen rundt prosjektet har vært forankret i kommunestyret, i administrasjonen og ute blant innbyggerne. Det har ført til engasjement og optimisme, og heldigvis er ikke ivelendingene redde for å prøve nye ting!
6. Hvilke utfordringer har kommunen møtt i arbeidet med prosjektet? Det har vært å gjøre prosjektet til noe mer enn en tidsbegrenset innsats, altså å få det til et vedvarende og stabilt engasjement rundt problemstillingen. Til en viss grad har vi også møtt på noen juridiske problemstillinger i forbindelse med jordloven.
7. Kan alle kommuner få til det Iveland har gjort? Ja! Alle kommuner som sliter med nedgang i folketall og næringsaktivitet kan og bør gjøre noe! Ta i bruk lokalt handlingsrom og spill på lag med landbruksmyndighetene som vi har gjort. Jeg har selv vært rundt i flere andre kommuner og holdt foredrag om det som skjer i Iveland, og stiller gjerne opp for andre kommuner som ønsker å vite mer om prosjektet vårt. 
8. Til slutt: Hvor henter du inspirasjon fra i arbeidet ditt? Den finner jeg i samarbeid med andre som er begeistret og optimister, og sammen med familie og gode venner. I blant kan de bli for mange baller i luften, og da unner jeg meg en tur på fjellet eller i skogen, hvor jeg bare ”lytter til stillheten”. 

 

• Les sluttrapporten for Iveland

 

Vil du vite mer om prosjektet i Iveland?
Ta kontakt med
Ordfører Ole Magne Omdal: 37 96 12 02/90 92 88 41 ole-magne.omdal@iveland.kommune.no eller jordbrukssjef Inge Eftevand 37 93 23 41 inge.eftevand@e-h.kommune.no

 

Gode resultater fra matprosjekter

Landbruks- og matdepartementet delte i 2008 ut ca 1.8 millioner kroner til matprosjekter i norske kommuner via sentrale bygdeutviklingsmidler. Store Tune Gård barnehage i Sarpsborg kommune er blant de som fikk støtte.

Storproduktiv barnehage
Barnehagen har 135 barn og 35 ansatte. I tråd med eget motto ”Barna fortjener det beste” har de også ett mål jord hvor de dyrker grønnsaker, frukt og bær til eget konsum, og egen kokk i 80 prosent stilling. Jordbruksskolen Kalnes videregående hjelper til med dyrking av jorden og gir råd til driften. Barnehagen samarbeider i tillegg med Oikos for å bli økologisk i alle ledd. Og selv om barnehagen har fullt fokus på sunn og økologisk mat ved å ha egen kokk, er det ikke dyrere for barna å gå i denne barnehagen enn i andre barnehager.

• Les mer om Store Tune

Læring ved handling
I Store Tune er barna med og sår og planer om våren, og om høsten er de med på innhøstingen. De ansatte har deltatt i 5-timers matkurs for å øke sine matkunnskaper, i tillegg til at de har en engasjert kokk i 80 prosent stilling. Selv om det er begrenset hvor mange munner målet med frukt og grønt kan mette, er dyrkingen viktig for å lære barna hvor maten vår kommer fra. At potetene faktisk vokser under bakken og ikke i trærne, er blant de tingene som har forundret barna, og arbeidet med grønnsaker, frukt og bær gir barna en flott mulighet til å skjønne den viktige forbindelsen fra mat i jord til mat på bord.

• Barnehagen har også laget eget oppskrifthefte

Matfestival 27. og 28. oktober ble det arrangert matfestival i barnehagen, hvor 360 barn og voksne nøt mat som var tilberedet av banehagens ansatte og med egne råvarer. Det er nå bygget bålhytte og utekjøkken på Store Tune, som ble åpnet med 400 små og store gjester til stede. Matprosjektet i barnehagen har generelt fått mye omtale i lokalt media, både i TV og aviser. Både foreldre og ansatte er storfornøyde med barnehagens innsats for å øke barnas kunnskap om sunn mat, hvordan den dyrkes og, ikke minst er barn og voksne fornøyde med å få spise deilig og sunn mat hver dag.

Mat fra jord til bord. Foto: LMD

Fornøyd kommune
Annelise Ekstrøm i Sarpsborg kommune er godt fornøyd med at landbruks- og matdepartementet har støttet et matprosjekt i Store Tune barnehage, og fremhever viktigheten av godt kosthold og kunnskap hos barn og ansatte i barnehagene. Kommunen bidrar til å spre informasjon om prosjektet ved å skape arenaer og nettverk hvor barnehagene i kommunen kan møtes og dra nytte av hverandres erfaring. Prosjektet i Store Tune er viktig å formidle til andre barnehager slik at de ser mulighetene og resultatene, i tillegg til at prosjekter av denne typen er til inspirasjon for nytenkning i barnehagene.
 

Ny handlingsplan for økologisk

Handlingsplanen ”Økonomisk, agronomisk - økologisk!” ble presentert av statsråd Lars Peder Brekk den 20. januar. Mandag 9. februar ble det holdt samling med 52 øko-kommuner i Trondheim.

Samling i Trondheim På samlingen i Trondheim ble fylkene utfordret av kommuner og fylkesrepresentanter til å skissere hvordan de kan bli foregangsfylker på økologisk produksjon. Landbruks og matministeren utfordret alle fylkene til å levere inn planer for å nå dette målet, og fremhevet at de som får foregangsstatus vil bli prioritert ved tildeling av fylkesvise midler. Dokumenterte resultater skal bli belønnet, sa Brekk. Fortsatt et stykke til målet Siden 2006 er omsetningen av økologisk mat omtrent doblet, men produksjonen har ikke økt tilsvarende. Regjeringen har som mål å ha 15 prosent økologisk produksjon og forbruk innen 2015, og etterspørselen etter økologisk viser at det er et marked for en slik satsning. 5 prosent av Norges jordbruksareal drives i dag økologisk. For å nå målet om økt økologisk produksjon må regjeringen ha med kommunene. Målet er at flere kommuner øker sin andel økologisk produksjon, og det er i dag store variasjoner blant kommunene:

 

Andel økologisk areal	Kommuner
Mer enn 5 %	151
Mer enn 10 %	61
Mer enn 15 %	31
Mer enn 20 %	14

 
Kommunene Rælingen, Holtålen og Tjøme har alle over 30 prosent økologisk areal, og er kommuner til inspirasjon i innsatsen for mer økologisk produksjon. I kommuner med samme forutsetninger er det store variasjoner mellom omfang av økologisk areal til tross for at forutsetningene for økologisk produksjon ser ut til å være like gode. 30 kommuner har ikke økologisk produksjon overhodet, og her må kommunene ta i et tak for å bidra til at målet om 15 prosent nås.

Økologiske foregangsfylker
Et sentralt tiltak i den økologiske handlingsplanen er opprettelse av økologiske foregangsfylker. Alle fylker skal konkurrere med hverandre gjennom økologiske mål, økologiske satsningskommuner, tiltak for øket produksjon og utvikling av en økologisk profil. De som får foregangsstatus vil bli belønnet med tildeling av fylkesvise midler og øvrige utviklingsmidler. I dag er 52 kommuner med i prosjektet ”Økoløft i kommunene” som er et samarbeidsprosjektet mellom KRD og LMD. Felles for økoløft-kommunene er at de skal ha et fokus på å øke forbruket av økologiske matvarer i en eller flere av kommunens virksomheter. Disse og andre kommuner som har kommet langt i økologisk produksjon, vil bli sentrale når fylkenes utviklingsarbeid på økologisk produksjon nå utfordres.

 

• Les mer om økoløft i kommuner

 

 

Egen funksjonskonto for landbruk

Det er tid for KOSTRA-rapportering av omdisponering av jordarealer - nytteverdien av rapporteringen avhenger av kvaliteten på tallmaterialet. Nytt av året er at det er opprettet en egen funksjonskonto for landbruk i KOSTRA.
 
Matjorda er en viktig ressurs og en sikkerhet i forhold til fremtidig matproduksjon. Dyrka og dyrkbare arealer som omdisponeres til andre formål skal registreres i KOSTRA der frist for rapporteringen er 16. februar. Skal myndigheter og folkevalgte ha nytte av rapporteringen er det svært viktig at kommunene er nøye med denne registreringen. Undersøkelser knytte til de siste års rapporteringer viser at unøyaktigheten har vært for stor i mange kommuner, spesielt rapporteringen etter Plan- og bygningsloven.

Det er nå også etablert en ny funksjonskonto for Landbruk og landbruksbasert næringsutvikling - funksjonskonto 329. Det er utarbeidet nøkkeltall for denne funksjonskontoen. Dette medfører at kommunene nå vil kunne få bedre informasjon om landbruksforvaltningen gjennom KOSTRA, og se landbruket i forhold til andre funksjoner i kommunen. Dette gjelder eksempelvis kostnader i forhold til overføringer fra staten, pr. dyrka areal, i forhold til antall søknader om produksjonstilskudd, og muligheter for den enkelte kommune å sammenligne seg med andre kommuner.
 

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

 

Statens landbruksforvaltning, Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren leverte i desember sin tilråding til ”20 utvalgte kulturlandskap i jordbruket” til Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet. Endelige utvalgte områder vil bli fastsatt i løpet av våren 2009.

Jordbrukets Michelin?
For å kvalifisere seg til tittelen ”Utvalgte kulturlandskap i landbruket” stilles det strenge kvalitetskrav: Landskapene skal være godt ivaretatt med få inngrep i moderne tid, ha svært store biologiske og kulturhistoriske verdier, ha særpreg og realistiske skjøtselsmuligheter i fremtiden. De utvalgte landskapene skal være nasjonale utstillingsvinduer, og de 20 landskapene som er foreslått har dermed fått et kvalitetsmerke fra et svært kompetent sekretariat, i tillegg til at de har nådd frem i konkurransen med andre vakre og verdifulle kulturlandskap. At forslagene til landskap kom fra fylkene selv, har sikret en demokratisk prosess mellom statlig og regionalt nivå i utvelgelsesprosessen.

Bøensætre i Østfold Bøensætreområdet i Østfold er et av områdene som er foreslått som et nasjonalt utvalgt kulturlandskap. Området har unike biologiske verdier, verdifulle kulturmarker og kulturminner. Kjerneområdet Bøensætre er en kommunalt eid besøksgård med vertskap, aktiv gårdsdrift, slåttedager og opplegg for undervisning. Les mer om Bøensætre

Bøensætre i Østfold. Foto: Turid Rikheim

Hvorfor kulturlandskap?
Kulturlandskapene skal ivaretas for å gi nåværende og fremtidige generasjoner kunnskap og opplevelser om vår jordbrukshistorie. En viktig del av arbeidet er og har vært å sikre godt samarbeid med berørte grunneiere og kommuner, og støtte opp under deres motivasjon og entusiasme for prosjektet.

Mulighet for kommunene
- Det er viktig at kommunene som berøres ser muligheter for verdiskaping og reiseliv som følger med tittelen ”Utvalgte kulturlandskap”. De som klarer å se mulighetene og bruker eksisterende virkemidler ordningen for spesielle miljøtiltak i jordbruket, vil har store muligheter til å utvikle sin kommune i tillegg til at de bidrar til en vellykket satsning, sier seniorrådgiver Cecilie Askhaven i Statens landbruksforvaltning. Kommunens deltakelse og medansvar er også en forutsetning dersom målet om en langsiktig forvaltning av de utvalgte kulturlandskapene i jordbruket skal være realistiskInvesteringer for fremtidens generasjoner.

Investeringskostnadene for de 20 foreslåtte områdene er anslått til 141 millioner kroner, med driftskostnader på 12,5 millioner kroner per år. Driften av landskapene skal finansiers av SMIL-midler og RMP-tilskudd, midler fra miljøforvaltningen og Norsk kulturminnefond, i tillegg til midler fra budsjettet for Utvalgte Landskap som i 2009 er på 8 millioner kroner.

• Les mer om Forslaget på 20 områder som ”Utvalgte kulturlandskap” i rapporten fra sekretariatet
    

Aktivitetskalender - hva skjer?

15. februar		Påmeldingsfrist til profilering av småskala reiselivsbedrifter via Innovasjon Norges Bygdeturismekampanje.
4. - 6. mai		Småsamfunnskonferansen, Steinkjer. Arr. Kommunal- og regionaldepartementet.
12. -13. mai		Nasjonal konferanse for regionale og lokale landskapsparker, Voss, Nærøyfjorden og Hardanger. Arr. Fylkesmennene i Hordaland og Sogn og Fjordane, Hordaland fylkeskommune, Telemarksforsking og Aurland naturverkstad.
2. juni		Utdeling av den nasjonale kulturlandskapsprisen 2009. Norsk kulturarv.
2. - 3. juni		Nasjonal konferanse- landbrukets klimautfordringer. Arr. Landbruks- og matdepartementet. Mer informasjon kommer i neste Landbruksnytt.
9. juni		Begeistringskonferanse økologisk, Røros. Nærmere omtale kommer i neste Landbruksnytt.