Historisk arkiv

Landbruksnytt for kommunesektoren 4/2009

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Landbruksnytt: Fjerde og siste utgave av landbruksnytt i 2009 tar blant annet opp en ny samarbeidsavtale med kommunesektoren og satsing på fylkeskommunen som regional utviklingsaktør. Kurs i ny eiendomslovgivning, Inn på tunet-løftet og kontroll med tilskuddsforvaltningen er også tema.

Landbruksnytt: Nyhetsbrev for verdiskaping i kommunene

 

 

Samarbeidsavtale om landbruks- og næringsutvikling i kommunesektoren forlenges

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk og leder i KS Halvdan Skard signerte 9.november en ny samarbeidsavtale om landbruks- og næringsutvikling i kommunesektoren. - Jeg er glad for at vi viderefører samarbeidet med KS. Vi står foran mange utfordringer som bør løses i fellesskap, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

Den reviderte samarbeidsavtalen om landbruks- og næringsutvikling i kommunesektoren som nå er inngått mellom Landbruks- og matdepartementet og KS skal gjelde for 3 år fra 2010-2012. Avtalen vil styrke og underbygge regjeringens satsing på lokal nærings- og samfunnsutvikling og kommunesektoren som landbrukspolitisk aktør.

Landbruk på politisk dagsorden i kommunene

- Vi vil ved hjelp av KS arbeide for å øke forståelsen blant de folkevalgte for kommune-sektorens ansvar på landbruks- og matområdet. Viktige samarbeidsområder framover vil være klima- og miljøspørsmål, jordvern og utnytting av de store ressursene i landbruket til verdiskaping og bedre livskvalitet. Jeg er også opptatt av å øke forståelse for hva landbruket kan bidra med på tvers av sektorgrensene, blant annet på Inn på tunet og innenfor klimaarbeid, sier Brekk. 

            Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk og leder i KS Halvdan Skard signerte 9.november en ny samarbeidsavtale om landbruks- og næringsutvikling i kommunesektoren.
Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk og leder i KS Halvdan Skard signerte 9.november en ny samarbeidsavtale om landbruks- og næringsutvikling i kommunesektoren. Foto: LMD

Fylkeskommunens medansvar for gjennomføring av landbruks- og matpolitikken fra 2010 er også et sentralt punkt i samarbeidsavtalen.

Koblinger til større satsinger rette mot kommunesektoren
Gjennom samarbeidsavtalen vil det være koblinger til satsinger som Lokalsamfunnsutvikling i kommunene (LUK) og Kommunene som førstelinje for næringsutvikling, som er et fellesprosjekt mellom Landbruks- og matdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet. Det er også kobling til samarbeidsavtalen mellom Miljøverndepartementet og KS om ”Livskraftige kommuner”.

___________________________________________________________________________


 

Fylkeskommunene får ansvar for landbrukspolitikken fra 2010

Landbruks- og matdepartementet ønsker å styrke fylkeskommunene som regionale utviklingsaktører. Fra 2010 får også fylkeskommunene ansvar for gjennomføringen av landbrukspolitikken.

Forvaltningsreformen trer i kraft 1. januar 2010 og innebærer oppgaveoverføringer fra statlig, til regionalt folkevalgt nivå innenfor områder som landbruk, miljø, samferdsel, marin sektor og utdanning. En viktig målsetting med reformen er å styrke fylkeskommunene som regionale utviklingsaktører.

På landbruks- og matområdet får fylkeskommunene medansvar for oppgaver innenfor verdiskaping i landbruket, klima, areal og samfunnsplanlegging, samt ansvar for en tilskuddsordning på 20 millioner kr til styrking av arbeidet med rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket.

Kobling mellom landbruk og annet samfunns- og næringsutviklingsarbeid i fylkene
Landbruks- og matdepartementet legger vekt på at det blir særskilt viktig med en god kobling mellom landbruk og annet samfunns- og næringsutviklingsarbeid i fylkene. Fylkeskommunenes nye oppgaver på landbruksområdet må derfor bli en integrert del av fylkeskommunenes øvrige ansvars- og arbeidsområder. Oppgaveoverføringene vil stille enda sterkere krav til regional samhandling og partnerskapsarbeid. Reformen legger dessuten til rette for å styrke regionale folkevalgtes engasjement i landbrukspolitikken. Landbruks- og matdepartementet håper med dette at fylkeskommunene utnytter det regionale handlingsrommet innenfor landbrukspolitikken til å styrke verdiskapingen og næringsutviklingen i sitt fylke.

Foreløpig tilskuddsbrev til fylkeskommunene
Landbruks- og matdepartementet sendte 19. november 2009 et foreløpig tilskuddsbrev til fylkeskommunene. Brevet redegjør for departementets forventninger til fylkeskommunene.

___________________________________________________________________________

 

Kursing av kommunene i ny eiendomslovgivning

Lovendringene i odelsloven, konsesjonsloven og jordlova trådte i kraft 1. juli 2009. Statens landbruksforvaltning (SLF) har forberedt lovendringene med informasjons- og skjemaarbeid og holder i samarbeid med fylkesmennene høsten 2009/vinteren 2010 kurs for kommunene i lovverket.

Oppdatert informasjon på Statens landbruksforvaltnings nettsider

Statens landbruksforvaltning la ut ny informasjon om lovendringene på nett 1. juni 2009. På www.slf.dep.no under temaet ”Eiendom og jordvern” er det informasjon om de enkelte lovene, de viktigste bestemmelsene og lenker til lovverk, skjemaer og veiledninger. Etter å ha gjennomført første halvdel av høstens kurs, har SLF også lagt ut ”Ofte stilte spørsmål”-lister med de vanligste spørsmålene fra kommuner og private. Denne listen vil bli oppdatert etter behov.

              Landbruksnytt: Småbruk
Småbruk. Foto: LMD

Nettsidene skal gi en enkel innføring i temaet og vise til hvor man kan få mer informasjon om de enkelte sakene. Det er lenket til departementets rundskriv som går mer i dybden på vurderingene i den enkelte sakstypen.

Stor interesse for temaet og kursene
Statens landbruksforvaltning deltar på 12 samlinger for kommunene høsten 2009 der temaet er kurs i lovendringene. Årets kurs fokuserer på lovendringene - hva som er nytt og hva kommunene spesielt bør merke seg. Statens landbruksforvaltning fokuserer på kommunens rolle som veileder og saksbehandler.

Det har så langt vært godt oppmøte på kursene og interessen for temaet er stor. Statens landbruksforvaltning får mange spørsmål om praktisk bruk av lovverket, for eksempel om driveplikt, boplikt, egenerklæringene og odelslov. - Mange vil vite hvordan de enkelte hensynene i loven skal vektlegges og avveies i typiske situasjoner som oppstår i kommunen, sier Marianne Barstad, rådgiver i Statens landbruksforvaltning.

___________________________________________________________________________
 

”Inn på tunet-løftet i kommunene” lanseres januar 2010

Inn på tunet-løftet logoInn på tunet-løftet skal styrke arbeidet med tjenesteutviklingen i kommunene, og bidra til forankring av Inn på tunet i kommunale planer og strategier. Totalt er det avsatt 15 millioner i prosjektmidler til kommunene over en 3-årsperiode.

Inn på tunet-løftet er en nasjonal satsing med todelt formål. Inn på tunet-løftet er en konkret 3-årig satsing rettet mot kommunene, og det er et nasjonalt politisk løft for å styrke lokale, regionale og nasjonale aktørers samarbeid om Inn på tunet. 

Kommunene kan søke om midler
Midler til kommunale utviklingsprosjekter vil bli lyst ut i januar. Kommunene kan søke enkeltvis eller flere sammen. Potten er på 5 millioner kroner for 2010. Det tas sikte på fylkesvise informasjonsmøter overfor kommunene der søknadskriterier og gode eksempler på tjenestetilbud og organisering blir presentert.

Kommunene vil være sentrale aktører i prosjektet
Kommunene vil sammen med faglagene i landbruket og Inn på tunet-tilbydere, være sentrale aktører for å markedsføre Inn på tunet. Dette er en fin anledning til å sette Inn på tunet på dagsorden i egen kommune. Fylkesmannen, Innovasjon Norge og fylkekommunen vil være naturlige støttespillere for kommunene i gjennomføringen av løftet.

___________________________________________________________________________

 

Kontroll på dagsorden i kommuner og fylkesmannsembeter

Statens landbruksforvaltning har de siste årene rettet en sterkere oppmerksomhet rundt arbeidet med kontroll av tilskuddsforvaltningen i landbruket. 18. og 19. november 2009 var saksbehandlere fra fylkesmannsembetene samlet på Gardermoen. Statens landbruksforvaltning (SLF) var arrangør for samlingen der både erfaringer fra kontrollarbeidet og planer for fremtidige kontroller ble drøftet.

- Kommunenes og Fylkesmannens forvaltning av de om lag 8 milliarder kronene i tilskuddsordninger er i hovedsak meget god, sier direktør Reidar Olsen i Statens landbruksforvaltning. Det er imidlertid avdekket flere eksempler på at kommunene ikke gjennomfører 5 prosent kontrollen i fullt omfang og forventet kvalitet. Det er også eksempler på at kommunene har kjent til avvik, uten å reagere eller følge dette opp. Fylkesmannen har derfor, fra 2008, fått i oppdrag å bidra til at kommunen tilegner seg tilstrekkelig kontrollfaglig kompetanse. Fylkesmannen skal også gjennomføre forvaltningskontroll i alle kommuner i løpet av de neste 5 årene.

Statens landbruksforvaltning ønsket å få vite mer om fylkesmennenes erfaringer med bruk av mal for risikovurdering av kommuner og foretak for utplukk til kontroll. Avvikshåndtering i form av sanksjoner og eventuelt anmeldelser var også på dagsorden.

Nyttige erfaringer fra kontrollsamarbeid i Nord-Norge
Som en inspirasjon til andre ble kontrollsamarbeidet mellom fylkesmannsembetene i de tre nordligste fylkene spesielt omtalt. Fylkesmannen i Troms ved Hanne Britt Haugan fortalte om hvordan Finnmark, Troms og Nordland samarbeider på kontrollområdet. - Dette var nyttige innspill som alle kan ta med seg i det videre arbeidet, sier seksjonssjef Hege Heiberg i Statens landbruksforvaltning.

Tematisk kontroll av miljøplan og behovet for nye kontroller i 2010
Muligheten for å kjøre tematisk kontroll av Miljøplan ble også drøftet. Her er det mange utfordringer både når det gjelder målsetting, gjennomføring og kommunikasjon. Dag Erik Ruud fra Mattilsynet delte sine erfaringer fra foretakskontroller. Fylkesmannen i Oppland ved Anita Lerfald fortalte deretter om sine erfaringer fra driftsfellesskapsproblematikk, og pekte på behovet for nye kontroller i 2010.

___________________________________________________________________________

 

Videreutvikling og styrking av byggteknisk planlegging i landbruket

Norsk Landbruksrådgiving får ansvaret for byggteknisk planlegging.

Fra 1. januar 2010 overtar Norsk Landbruksrådgiving ansvaret for å tilby en landsdekkende tjeneste for byggteknisk planlegging i landbruket. Med planleggere plassert i hele landet, og etablering av et nasjonalt faglig nettverk på området vil Norsk Landbruksrådgiving bidra til et løft for byggteknisk planlegging.

Fylkesmannen i en rekke fylker har frem til i dag bistått næringen med tjenesten ettersom det ikke har vært et fullgodt privat tilbud i alle deler av landet. Fra 2010 overføres ansvaret til Norsk Landbruksrådgiving. 11 større regionale rådgivingsenheter skal til sammen dekke hele landet.

Inngåelse av intensjonsavtale om byggteknisk samarbeid
Norsk Landbruksrådgiving har også inngått en intensjonsavtale om byggteknisk samarbeid med Tine, Nortura og Felleskjøpet Agri, for en best mulig utnytting av hverandres kompetanseområder til det beste for bonden.

Informasjon om det regionale tilbudet og etablering av grønt nummer
Det jobbes i disse dager med å få ut informasjon til Norsk Landbruksrådgivings brukere og kommunal landbruksforvaltning om det nyetablerte tilbudet. Her vil det fremgå hvem som er de regionale planleggerne i det enkelte fylke/region, hvordan disse kan nås, og hva de kan tilby av tjenester. Det er blant annet etablert et grønt nummer for at bonden enkelt skal få tilgang til Norsk Landbruksrådgivings tjenester.

Ny plan- og bygningslov krever søknadsplikt for driftsbygninger i landbruket
I forbindelse med at Stortinget har vedtatt ny plan- og bygningslov er det varslet at planlagt ikrafttredelse av ny byggesaksdel i plan- og bygningsloven med forskrifter er 1. juli 2010. Etter dagens ordning er det meldeplikt for bygging av landbruksbygg, men ikke søknadsplikt. I den nye loven er det slått fast at alminnelige driftsbygninger i landbruket krever søknad og tillatelse og kan forestås av tiltakshaver selv, uten krav om bruk av ansvarlig foretak. Med alminnelige driftsbygninger er det foreslått å sette øvre grense til 1000 m² BRA, dvs. at for driftsbygninger over denne størrelsen er det krav om bruk av ansvarlig foretak.

Landbruksnytt: Nybygg, folkefjøs på Jæren.
Landbruksnytt: Nybygg, folkefjøs på Jæren. Foto: Geir Undheim.