I. Innledning

Rettsreglene om beitespørsmål og gjerdehold, bygger for en stor del på lokale sedvaner og avtaler. Slike sedvaner og avtaler kan være gamle og uklare eller på andre måter fremstå som vanskelig tilgjengelige. Det er derfor nødvendig å skaffe fullstendig oversikt over reglene før det kan gis et endelig svar på hvordan det skal forholdes i det enkelte tilfelle. Som vanlig når det gjelder rettsspørsmål mellom private parter, er det bare domstolene som kan avgjøre spørsmål med endelig virkning overfor partene.

Det er viktig å ha klart for seg at beiterett og gjerderett er to forskjellige og selvstendige rettsområder. Når spørsmål knyttet til begge rettsområdene er behandlet i denne fremstillingen, har dette sin bakgrunn i at de ulike reglene ofte må ses i sammenheng for å få full oversikt.

Spørsmål som ikke er sedvane- eller avtaleregulert, kan løses ut fra beitelova og grannegjerdelova. Lovene har imidlertid en viss betydning også i disse tilfellene, særlig vedrørende muligheten for å få endret de avtale- eller sedvanebestemte forhold.

Denne fremstillingen skal først og fremst omhandle hovedreglene i gjerdeloven og beiteloven. En vil derfor i den videre fremstilling se bort fra avtaler, sedvaner og andre forhold som går foran loven.

II. Kort oversikt over lovene

Grannegjerdeloven1Lov om grannegjerde av 5. mai 1961. regulerer først og fremst retten til å ha og plikten til å holde gjerde mellom naboeiendommer (det vil si eiendommer som har felles grense). Grannegjerdeloven gjelder også inne på en enkelt eiendom når en annen enn eieren har beiterett på eiendommen 2RG 1981 side 592..

Beiteloven3Lov om ymse beitespørsmål av 16. juni nr. 12 1961. fastslår først og fremst husdyrinnehavers ansvar (vokteplikten). Loven regulerer imidlertid ikke hvem som har beiterett hvor.

III. Enkel innføring i grannegjerdeloven

1. Hovedregel

Det kan i utgangspunktet fritt avtales 4Grannegjerdeloven § 1. hvilken gjerdeordning som skal gjelde, herunder hvor gjerdet skal gå, hvem som skal vedlikeholde og hvordan kostnadene skal fordeles. Enkelte lovregler setter imidlertid grenser for hva som kan avtales 5Jf grannegjerdeloven § 1 annet ledd. Se blant annet grannegjerdeloven §§ 2, 3, 5, 10 og 18, dyrevernloven § 29, friluftsloven § 13 første og tredje ledd, vassdragsloven § 8 første ledd bokstav b, reindriftsloven § 10 første ledd nr. 4 og 12, og plan og bygningsloven § 103..

Avtale om gjerdeordning kan sies opp etter minst 10 år eller når forholdene har endret seg vesentlig 6Grannegjerdeloven § 2..

Det er i praksis først ved uenighet om gjerdeholdet at grannegjerdeloven kommer til anvendelse. Men som nevnt innledningsvis gjelder ikke loven dersom eksempelvis lokal sedvane, hevd eller alders tids bruk bestemmer en annen gjerdeordning 7Se for eksempel RG 1972 side 8 og RG 1972 side 715..

2. Retten til å sette opp eller holde gjerde

Enhver har rett til å sette opp eller opprettholde gjerde mot naboeiendom dersom han betaler det selv 8Grannegjerdeloven § 6..

Det er likevel ufravikelige krav at:

• Gjerdet ikke må være farlig for folk eller husdyr 9Det er ikke forbudt med piggtråd i innmark eller elektriske gjerder, men dette må brukes med forsiktighet. Piggtråd i utmark må være i kombinasjon med lett synlig gjerdemateriale, jf dyrevernloven § 29..
• Det ikke må legges slik at det gjemmer eller skader grensemerke 10Grannegjerdeloven § 3..

I tillegg er det visse ytterligere krav som kan fravikes etter avtale:

• Gjerdet skal være slik at det ikke er til unødvendig eller urimelig ulempe eller sjenanse for naboeiendom 11Granneloven § 4 første ledd. Eksempler på dette kan være et gjerde som stenger for sol og lys eller er særlig skjemmende på grunn av farve, materiale eller konstruksjon. Ved vurderingen må det skilles mellom strøkets karakter, eksempelvis villastrøk og lagertomter /industri..
• Det skal settes i grenselinjen, med maksimalt 0,5 meters avvik 12Granneloven § 4 annet ledd., bortsett fra steingard fra før 5 mai 1961. Dersom det er særlig vanskelig eller dyrt å sette gjerdet i grensen, kan det settes utenfor mot erstatning til den som får det på sin grunn.

Dersom den ene av naboene ønsker et dyrere gjerde enn den andre er pliktig til å være med på, har han rett til dette mot å dekke merkostnadene 13Granneloven § 8 annet ledd..

3. Plikten til å sette opp eller holde gjerde

For at det skal foreligge gjerdeplikt må to betingelser være oppfylt 14Grannegjerdeloven § 7 første ledd..

3.1.

For det første må begge grunneierne ha nytte av gjerdet. Det vil si at fordelene må overstige ulempene for hver av grunneierne. Kostnadene ved oppføring og vedlikehold skal holdes utenfor ved denne vurderingen.

Grunneierens nytte av gjerdet kan være av rent økonomisk art. Eksempelvis bondens ønske om å forebygge erstatningskrav som følge av skade husdyrene hans gjør på naboeiendom, bedriftens ønske om å hindre at folk eller fe kommer inn på området til en virksomhet av farlig karakter (steinbrudd, kjemisk industri, forsvarets skarpskytingsfelt m.v.), eller beskyttelse av lagerplass 15RG 1970 side 22: Et boligselskap måtte delta i gjerdehold mot landbrukseiendom. Boligselskapet og leieboerne ville være solidarisk ansvarlige dersom barn eller voksne voldte skade på landbrukseiendommen..

Det kan også foreligge en nytte som ikke er av økonomisk art. Eksempelvis ønsket om å holde uvedkommende bort fra en boligeiendom, hindre innsyn, forebygge at plenen blir tråkket opp av dyr med videre.

Dersom en av grunneierne ikke har nytte av gjerdet eller ulempene ved gjerdet overstiger nytten, har han ikke plikt til å delta i gjerdeholdet 16Grannegjerdeloven § 7 første ledd..

3.2.

For det andre må det være klart at summen av nytten for begge eiendommene overstiger kostnadene. I motsatt fall er det ikke noen plikt til å delta i gjerdeholdet.

Nytten vil typisk overstige kostnadene når det er beitedyr på en eller begge sider av gjerdet, eller når hageeier eller næringsdrivende ønsker å holde uvedkommende borte. Det skal presiseres at hytteeier aldri kan kreve at utmarkseier setter opp gjerde mot hyttetomten, uten at dette er avtalt 17Grannegjerdeloven § 7 tredje ledd..

3.3.

Et allerede eksisterende gjerde må ikke legges ned uten avtale, unntatt når vedlikeholdskostnadene er større enn den samlede nytten for begge eiendommene 18Grannegjerdeloven § 7 annet ledd.. Dette gjelder likevel bare når begge naboene har vært deltagere i gjerdet, eller en av naboene har hatt gjerdeplikt alene 19Kf RG 1959 side 501: eier av gjerde som var frivillig holdt siden 1860, hadde ikke gjerdeplikt..

4. Kostnadene ved gjerdehold

Når det foreligger gjerdeplikt er den formelle hovedregelen at utgiftene skal deles likt mellom naboene 20Grannegjerdeloven § 8 første ledd første punktum.. Dersom en likedeling vil være urimelig i forhold til den nytten hver av naboene har av gjerdet, kan fordelingen skje ved skjønn 21Grannegjerdeloven § 8 første ledd annet punktum..

5. Tilsidesettelse av gjerdeordning

Avtale eller andre særlige «rettstilhøve» som er til hinder for «ein rimeleg gjerdeskipnad», kan settes til side mot erstatning til den skadelidende part 22Grannegjerdeloven § 10 annet ledd.. Dette gjelder også sedvane eller avtaleforhold som går foran gjerdelovens regler.

6. Gjerdeskjønn og tvangsfullbyrdelse

Tvist om nabogjerdespørsmål avgjøres av de ordinære domstoler ved gjerdeskjønn, med mindre annet er særskilt bestemt i lov 23Grannegjerdeloven § 14 første ledd..

Dersom en av partene ikke oppfyller sin forpliktelse, kan namsmannen la den andre utføre arbeidet på misligholderens kostnad 24Gjerdeskjønn er tvangsgrunnlag. Inndrivelse må skje ved utleggsforretning, jf Rt 1971 side 1011..

IV. Enkel innføring i beiteloven

1. Husdyr

Beiteloven gjelder husdyr. Med husdyr forstås i denne sammenheng hest, storfe, gris, sau, geit og fjørfe unntatt duer 25Beiteloven § 6 tredje punktum..

Det finnes ellers en egen lov om retten til å slippe hingster, okser, værer og geitebukker på beite. Den såkalte handyrloven går først og fremst ut på at det ikke er lov til å la hanndyr gå sammen med andres sauer, geiter, hopper eller kyr. Det vil imidlertid ikke bli gått nærmere inn på denne loven her.

2. Hovedregelen – ansvaret for egne husdyr

Innehaver av husdyr plikter å sørge for at dyrene ikke oppholder seg på steder hvor han ikke har rett til å la dem være – såkalt «vokteplikt» 26Beiteloven § 6 første punktum.. Plikten gjelder også den som fører tilsyn med dyrene 27Beiteloven § 6 annet punktum..

3. Brudd på vokteplikten

3.1

En annen side av vokteplikten er at eier eller innehaver av husdyr skal erstatte skade 28Tvist om skadens omfang kan avgjøres ved skjønn, jf beiteloven § 11 første ledd. Skjønnsavgjørelsen er tvangsgrunnlag. som dyret har voldt på avling og eiendom 29Beiteloven § 7 første ledd. Jf ellers skadeserstatningsloven § 1-5.. Det er uten betydning om eieren/husdyrpasseren har skyld i at dyret kom inn på området. Han er ansvarlig selv om fremmede har klippet hull i gjerdet eller gått fra en åpen grind 30Dersom han er uten skyld kan imidlertid erstatningsansvaret lempes etter prinsippet i skadeserstatningsloven § 5-3. Videre kan det naturligvis være tale om regress..

Ansvaret etter beiteloven er begrenset til «skade som har sammenheng med dyrenes beiting på fremmed eiendom». Eksempelvis erstattes ikke skade på bil ved sammenstøt med husdyr på offentlig vei, i medhold av loven 31Jf Rt 1995 side 1358. Erstatningsansvaret etter bl § 7 er saklig og stedlig begrenset.. Videre kan erstatningsansvaret settes ned eller bortfalle helt dersom skadelidte ikke har gjort noe for å forhindre skaden 32Beiteloven § 7 annet ledd. Se ellers f.eks. RG 1972 side 715, samt skadeserstatningsloven § 5-1..

3.2

Den som har fått husdyr på sin grunn i strid med vokteplikten, kan ta dyret i forvaring 33Beiteloven § 8 første punktum. Tilbakeholdsretten tapes dersom fremgangsmåten etter beiteloven § 8, jf § 9 annet ledd i.f. ikke følges.. Tilbakeholdsretten varer til innsetteren har fått erstatning for skade på avling og eiendom, samt sikkerhet for de utgifter som innsettingen har medført 34Beiteloven§ 9 annet ledd første punktum. Avkastningen av dyret (eksempelvis melk fra ku og geit) kan nyttes til å dekke kravet, jf beiteloven § 9 første ledd annet punktum.. Dyret skal få forsvarlig stell. 35Beiteloven § 9 første ledd første punktum.

Når dyret er tatt i forvaring skal eieren/innehaveren varsles så raskt som mulig og senest innen tre dager 36Beiteloven § 8 annet punktum.. I motsatt fall skal politiet varsles 37Beiteloven § 8 tredje punktum.. Dersom innehaveren ikke finnes eller erstatning ikke betales, kan dyret etter nærmere vilkår kreves tvangssolgt gjennom namsmyndighetene. 38Beiteloven § 10 første og annet ledd.

3.3

Eieren eller innehaveren kan straffes med bøter dersom han forsettelig eller uaktsomt har vært årsak til at dyrene har kommet inn på et område hvor han ikke har lov til å la dem være 39Beiteloven § 16 første ledd..

Også utenforstående kan straffes dersom de er årsak til at dyrene kommer inn på et område hvor eieren eller innehaveren ikke har lov til å la dem være. Typiske eksempler på dette er fotturister som ikke lukker grinden etter seg, eller ved uvettig adferd jager dyrene gjennom et gjerde.

Ingen kan imidlertid straffes dersom det ulovlige området dyrene har kommet inn på ligger over barskoggrensen, jf bl § 16 annet ledd.

4. Beiterett

4.1

Beiteloven bestemmer ikke hvilke husdyr som kan beite hvor 40Jf RG 1994 side 1.. Beiterett må derfor utledes på annet grunnlag og de vanligste skal kort nevnes her. Det presiseres at det også finnes andre grunnlag for beiterett.

• Det kan inngås avtale om beiterettigheter på fast eiendom 41Se f.eks. Rt 1961 side 854 som gjelder tolking av avtale fra 1831. Kf dog servituttloven §§ 14 og 15. Et problem i dag kan videre være delingsforbudet i jordloven § 12 og konsesjonsplikten etter konsesjonsloven § 3..
• Deling av eiendom (mest aktuelt for deling skjedd før jordloven av 1955) 42Se f.eks Rt 1984 side 690 som gjelder felles utmark etter deling i 1848 og Rt 1963 side 190..
• Hevd 43Kf dog hevdsloven § 7, jf §§ 4 – 6.. Hevdstiden er 20 år dersom beitebruken har vist seg av en fast tilstelling; for eksempel gjerde, innsamlingskve eller lignende og 50 år dersom det ikke er faste tilstellinger i forbindelse med beitet 44Se forutsetningsvis hevdsloven § 8..
• Alders tids bruk kan etter rettspraksis tenkes etter ca. 80 år 45Se f.eks. Frostating lagmansretts dom av 30. september 1998 vedrørende beiterett ervervet i annen grunneiers utmark ved alders tids bruk og lokal sedvane. Se ellers RG 1995 side 20 og RG 1993 side 667..
• Rettspraksis stiller strenge krav for å godkjenne lokale sedvaner 46Akseptert blant annet i Rt 1995 side 644 og Rt 1977 side 1017.. Det stilles krav til at bruken har vært oppfattet som rettsutøvelse på begge sider, og ikke bare er tålt bruk.
• Almenningsberettigede har beiterett for dyr som kan vinterfôres. 47Bygdealmenningsloven kap 6 og fjelloven kap IX. Kf. dog Rt 1991 side 154 hvor beiteretten bortfalt ved at noen setre ble solgt til person uten almenningsrett.

4.2

Begrepet «streifbeiterett» ble lansert i 1980 ved et forsøk på revisjon 48NOU 1980:49 'Revisjon av gjerde- og beitelovgjevinga'. av gjerde- og beitelovgivningen. Det er senere påberopt av partene i en rekke rettssaker, og er dessuten fulgt opp i et nytt forsøk på revisjon 49Jf 'framlegg til justeringer i gjeldende gjerde- og beitelovgivning' av november 1987. av lovene. Poenget med streifbeiteretten var at den skulle være et unntak fra vokteplikten, men at den likevel kunne begrenses ved gjerdehold.

Begrepet har imidlertid ikke et klart meningsinnhold 50Det ble dog foreslått følgende lovtekst i 1980: 'utmarksområde der det etter lokal sedvane har vore bruka å sende husdyr frå tilgrensande landbrukseigedomar på beite utan omsyn til indre eigedomsgrenser, vert i denne lova rekna som ope beiteområde'. Et slikt åpent beiteområde skulle kunne nyttes til streifbeiting.. Dette fremstår som hovedgrunnen til at Høyesterett foreløpig har avvist å statuere noen rett på grunnlag av begrepet 51Jf særlig Rt 1995 side 644 Balsfjordommen hvor førstvoterende uttalte at '… det er tvilsomt om det er til særlig veiledning…' og '… jeg legger til grunn at begrepet streifbeiterett heller ikke kan ha et helt fast rettslig innhold…'..

5. Begrensning av beiterett

Dersom det er «mykje om å gjera» kan kommunen forsøke å legge til rette for beitefri områder i skogsmark, eksempelvis ved avtaler mellom grunneierne 52Beiteloven § 12. Bakgrunnen for dette er ifølge forarbeidene at stor grad av beiting, og særlig vår- og høstbeiting kan være skadelig eller nedbrytende for skogen.. Det skal i den forbindelse søkes å overføre beitingen til inngjerdede områder, eventuelt avtale at den aktuelle beiteretten ikke skal benyttes mot erstatning 53Beiteloven § 12 annet punktum..

Dersom frivillig avtale mellom partene ikke oppnås, kan Landbruks- og matdepartementet etter forslag fra kommunen forby all beiting eller beiting med nærmere bestemte husdyr og i nærmere bestemte skogsområder innen tidsrommet 1. oktober – 24. juni 54Beiteloven § 13.. Departementet kan videre bestemme fortrinnsrett til beiting på nærmere bestemte utmarksområder, eksempelvis for enkelte typer beitedyr eller slik at nærmere bestemte gårdbrukere har hver sine perioder med beiting.

Landbruks- og matdepartementet kan videre forby beiting hele eller deler av året på et eller flere bestemte områder og med noen eller alle slags husdyr 55Se beiteloven § 14 første ledd. Beite kan imidlertid aldri forbys i bygde- eller statsallmenninger, jf § 14 første ledd annet punktum.. Den som rammes av et slikt forbud kan kreve 56Krav om avløsning må fremsettes før forbudet tar til å gjelde. å få retten sin avløst etter jordskifteloven. Til erstatning har han krav på kulturbeite, mark som er egnet til kulturbeite, rett i fellesseter, andre beitetiltak eller penger til istandsetting av beite eller nødvendige anlegg 57I valget mellom flere alternativer skal det utpekes som gjør minst inngrep i grunneierens rådighet, jf blant annet RG 1991 side 416..

Det er ellers ikke adgang til å opprette ny beiterett for geit i skogsmark 58.Servituttloven § 14 annet ledd..

6. Forskrifter om merking, sanking og slipping av dyr på beite

Landbruks- og matdepartementet kan gi nærmere bestemmelser om merking og slipping av beitedyr, samt om felles sanking 59Beiteloven § 15..

28. juni 2001