- Vi må mange år tilbake for å finne et jordbruksoppgjør som gir bonden en tilsvarende økonomisk uttelling. Dette er en avtale som gir en klar økning i bevilgingene til investeringsstøtte, velferdsordningene bedres og avtalen sikrer et fortsatt aktivt og variert landbruk over hele landet. Både utformingen av skatteordningen og fordelingsprofilen på avtalen gir klare fordeler for mindre og mellomstore bruk der næringen er en viktig del av inntektsgrunnlaget, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen.

Som en del av grunnlaget for årets oppgjør har regjeringen meddelt jordbrukets organisasjoner at jordbruksfradraget utvides. Dette tilsvarer en inntektsvirkning for jordbruket på 425 millioner kroner. Det generelle fradraget i næringsinntekten heves fra 36.000 kroner til 45.000 kroner. Deretter økes det prosentvise fradraget fra 19 til 32 prosent opp til et maksimalt fradrag på 141.000 kroner.

Beiting
Det innføres et nytt tilskudd til beiting på til sammen 125 millioner kroner. Bevilgningen til regionale miljøprogram økes med 50 millioner kroner og beiting gis også her ekstra prioritet. Videre økes bevilgningen til Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL). Det etableres et utviklingsprogram for grønt reiseliv i Norge og det avsettes 25 millioner kroner til dette formålet.

Den geografiske differensieringen styrkes ved at distriktstilskuddene økes og dette gir landbruket i Nord-Norge og Vestlandet spesielle fordeler. Strukturprofilen styrkes ved økte husdyrtilskudd til fordel for mindre bruk. Investeringsstøtten skal fordeles på flere og det settes en øvre grense på 600.000 kroner per søknad, med unntak for Nordland, Troms og Finnmark, samt Namdalen. De fylkesvise BU-midlene, som både går til investeringer i tradisjonelt landbruk og nye næringer, økes med hele 45 millioner kroner.

Priser
De politisk bestemte målprisene økes med 40 millioner kroner. Målprisene for svinekjøtt reduseres, mens målprisene for bl.a. melk, frukt, grønsaker og sauekjøtt økes noe. Avtalen legger vekt på at næringsmiddelindustrien opprettholder sin konkurranseevne. Målprisøkningen på melk tas ikke ut i industrimarkedet.

Melkekvoter
Partene er enige om at kvoteandelen som kan omsettes privat reduseres til 50 prosent og at 50 prosent selges til staten. Denne fordelingen gjøres først gjeldende for kjøps- og salgsomgangen høsten 2007.

Partene er enige om at det nedsettes en partssammensatt arbeidsgruppe som foretar en evaluering av ordningen med kjøp og salg av melkekvoter.

Økologisk landbruk
Avtalen innebærer en styrking av flere av flere virkemidler langs hele verdikjeden for å bidra til å nå målene i Soria Moria-erklæringen. Et større satsingsprogram for økologisk sauehold, prisnedskriving for økologisk korn og særlig prioritering av økologisk melkeproduksjon, både med hensyn på tilskudd og tilgang på produksjonskvoter, er en del av dette.

Skogmidler og bioenergi
Avtalen legger til rette for å øke produksjon og forbruk av ny og fornybar energi. Bioenergi representerer samtidig et betydelig potensial for sysselsetting og økt verdiskaping innen jord- og skogbruk. Landbruks- og matdepartementet kommer tilbake til fordeling på tiltak og utforming av virkemidlene for både skogbruk og bioenergi i budsjettproposisjonen for 2007.

Oppbygging av økonomisk ramme for avtalen. Millioner kroner.

Finansiering av rammen.