Jordbruksforhandlingene 2007 - Statens tilbud: 890 millioner kroner mer til bøndene

Statens tilbud i jordbruksforhandlingene innebærer en økt inntektsramme på 720 millioner kroner fra 2007 til 2008. Rammen utgjør en inntektsvekst på vel 7 prosent eller 12.400 kroner per årsverk. I tillegg utbetales 173 millioner kroner i innsparte midler i 2007. 

• Statens tilbud (pdf, 474 kb)
  

- Statens åpningstilbud ligger over avtalen som ble inngått i fjor. I tilbudet ligger innsparte engangsmidler fra 2007 på  173 millioner kroner. Men i motsetning til tidligere, blir disse pengene disponert utenfor rammen og utbetalt til bonden allerede på ettersommeren, sier statens forhandlingsleder, Per Harald Grue.

- Tilbudet som nå legges frem har en klar distrikstprofil, der det legges vekt på små- og mellomstore bruk, og der det tas spesielle hensyn til vanskeligstilte regioner. Tilbudet betyr også en markert miljøsatsing i landbruket, sier Grue.    

Budsjett og priser
Rammen finansieres med budsjettoverføringer på 300 millioner kroner og økte målpriser ( bondens øverste pristak) på 390 millioner kroner. Prisene for de norskproduserte jordbruksvarene øker dermed med knapt 2 prosent:
Målprisen for svinekjøtt reduseres med 0,80 kr/kg. Råvareprisen på matmel endres ikke fordi matkorntilskuddet økes like mye som målprisen. Målprisene på fôrkorn økes med 2 øre/kg. Målprisøkningen på 9 øre pr liter melk tas ut på flytende produkter, og øvrige produktgrupper skjermes for økningen. For øvrig økes målprisene på sauekjøtt med 3 kr/kg, storfekjøtt med 2 kr/kg og egg med 0,25 kr/kg. Målprisen på poteter økes med 15 øre pr kg. Målprisene i grøntsektoren økes innenfor en samlet ramme på 4,6 prosent.

Tilbudet innebærer at næringsmiddelindustriens konkurranseevne opprettholdes som følge av avtalen.

Næringsutvikling
Den nasjonale strategien ”Ta landet i bruk!” setter offensive mål for landbruksbasert næringsutvikling. Midler til utviklingstiltak og ny næringsutvikling er viktig for å nå målene i strategien, og for å utvikle et framtidsrettet og attraktivt jord¬bruk. Følgende satsinger etableres og styrkes:

• Bevilgningen til Landbrukets utviklingsfond, LUF,  økes med 140 millioner kroner i 2008.
• Rammen for investeringsvirkemidler (fylkesvise BU-midler) økes med 9 millioner kroner. Verdiskapingsprogrammet videreføres med 76 millioner kroner. Bioenergi og skogbruk økes med 10 millioner kroner og rammen for utviklingstiltak innen økologisk jordbruk økes med 6 millioner kroner.
• Det settes av 2 millioner kroner til likestillings- og rekrutteringsarbeid.
• Det etableres et fem-årig utviklingsprogram for innlandsfiske med en ramme på 5 millioner kroner for 2008.
• Det etableres en satsing i verdensarvområdene på 5 millioner kroner.

Miljø
Gjennom tilbudet forsterkes kulturlandskapstiltakene, særlig med sikte på å hindre gjengroing og stimulere til økt beiting. Jordbruket sto i 2004 for om lag 9 prosent av Norges totale klimagassutslipp. Statens forhandlingsutvalg foreslår et fem-årig program med 6 millioner kroner i året for å møte klimautfordringene innen 2020. Det foreslås også innført et nytt nasjonalt tilskudd til ugrasharving hvor all bruk av plantevernmidler er forbudt, og et tilskudd til miljøvennlig husdyrgjødselspredning.

Andre miljøtiltak:

• Økning av kulturlandskapstilskuddet med 67 millioner kroner
• Økning av beitetilskuddet med 77 millioner kroner
• Det etableres et prosjekt for bedre tilpassing av nye bygninger i kulturlandskapet på 3 millioner kroner.

Økologisk
Den økologiske satsingen i landbruket styrkes og nye satser vil bety en økning på 16 millioner kroner.

I tillegg vil melkekvoter tilsvarende 4 millioner liter, prioriteres for salg til økologiske bruk, hvorav 1 million liter avsettes til økologiske melkeprodusenter på Vestlandet. Det foreslås videre en betydelig økning i avsetning av midler til utviklingstiltak. Prosjektet ”Økologiske kommuner” etableres i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet. Prosjektet er på til sammen 10 millioner kroner, hvorav KRD delfinansierer prosjektet med 5 millioner kroner. Avsetningen gir rom for flere samarbeidsprosjekter med andre statlige institusjoner basert på 50 prosent finansiering fra jordbruksavtalen. For øvrig vil prosjekter rettet mot å øke primærproduksjon bli prioritert.

Distrikt og struktur
Statens tilbud betyr en styrking av økonomien i det distrikts- og grasbaserte husdyrholdet på bruk i alle størrelseskategorier:

• Maksimal kvote for enkeltbruk og samdrifter i melkeproduksjon, samt antalls- og avstandsgrensen holdes uendret.
• Kravet til omsetning for å være berettiget produksjonstilskudd reduseres fra 30.000 til 20.000 kroner per foretak.
• Bunnfradraget reduseres med 500 kroner pr foretak.
• Beløpstaket per foretak for husdyrtilskudd heves til 220.000 kroner.
• I husdyrtilskuddet for sau økes satsene for de minste sauebrukene. I tillegg innføres et nytt satsintervall for 76-100 sau.
• Avløsertilskudd for ferie og fritid økes med 6 prosent til 55.000 kroner per bruk
• Det innføres en landsdekkende avløserordning med en økt ramme på 59 millioner kroner 
• Distriktstilskuddene økes med 38 millioner kroner, fordelt med vel 13 millioner kroner på melk og vel 24 millioner kroner på kjøtt. I tillegg økes distrikts- og kvalitetstilskudd frukt, bær og grønnsaker med 2,7 millioner kroner.

I statens tilbud foreslås særlige tiltak innen bær- og fruktproduksjon, skog og bioenergi og økologisk melkeproduksjon, for å styrke landbruket på Vestlandet.

Kontaktpersoner:
Informasjonssjef Ottar Løvik, 48 14 04 77
Seniorrådgiver Ståle Norang, 41 43 80 11