Vi sprer kunnskap og matglede

Torbjørn Støre, 33 år. Støre Gård i Levanger kommune, Nord-Trøndelag.

Virksomhet og drift: Økologisk melkeproduksjon, selskapslokaler og matservering, Inn på tunet. Et familiebruk medén ansatt. Økologi og bærekraft står sentralt. Støre gård har vært i familien siden 1883. Torbjørn er sjette generasjon som driver gården. Kona Camilla jobber halv tid med servering og møtelokaler. Faren Jostein driver undervisningsopplegg gjennom Inn på tunet.

Valget: Jeg jobbet i Forsvaret i tre år, så jeg har prøvddet livet. Jeg var ikke i tvil da jeg fikk mulighet til å ta over gården i 2008. Jeg valgte studier ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap på Ås fremfor Krigsskolen, og det var nok rett for meg. Når jeg først skulle drive gård, ville jeg drive skikkelig. Så vi har bygget nytt, større fjøs, og økt fra 25 til 50 kyr og fra 93 til 340 tonn melk.

Bidraget: Vi prøver å se alt i sammenheng. I fjor startetvi servering og utleie av møtelokaler, og det skal gå hånd i hånd med gårdsdriften, akkurat som undervisningen vi driver gjennom Inn på tunet. Alle barna ved barneskolen her i Skogner gjennom et undervisningsopplegg som gjør at de kommer hit fire ganger i løpet av året. De setter poteter, følger veksten, tar dem opp og lager til slutt potetsuppe. De skjønner da at god, ordentlig mat ikke er en selvfølge. Når vi serverer mat produsert på gården eller hos lokale produsenter, ønsker vi å få øynene opp hos folk for ordentlig mat, og forhåpentligvis få opp betalingsviljen for den. Undervisning og servering er ikke tilleggsnæringer for oss, men noe vi bevisst har valgt. Vi vil formidle kunnskap om produksjon av mat og få opp engasjementet og matgleden både hos voksne og barn. Vi har drevet økologisk siden 2000. Jeg vil lage skikkelige varer uten juks. Det er artigere og mer utfordrende. Vi er også opptatt av miljø, bærekraft og at driften tuftes på lokale ressurser.

Vi dyrker fôret til kyrne selv og utnytter husdyrgjødsela. Vi klarer også å få det til å bli økonomisk mer gunstig.

Tidligere var det ulike dyr og grønnsaker her, men melk har vært hovednæringen siden 1970-tallet. Melk er arbeidsintensivt, så det ville vært vanskelig å drive alene. Med én ansatt, bytter vi på morgen- og kveldsstellet.

Drivkraften: Det er et gammelt uttrykk som sierat man skal overlate gården i bedre stand enn den var da man fikk den. Det synes jeg er stas at vi gjør, og jeg håper ett av barna vil overta. Jeg tror landbruk vil være like artig om 20-30 år. Fleksibiliteten er også utrolig viktig for oss fordi vi får tid til å følge opp barna våre på to og fem år. Fordi vi har én ansatt har vi også mulighet til å reise bort innimellom. Det er også viktig for oss å kunne gjøre mye forskjellig, som gårdsdrift, undervisning og servering.

Fremtiden: Vi synes vi har så mange muligheterher med hus, jord og gård, at vi kan starte det vi vil! Men vi kan ikke realisere alt. Nå skal vi danne et gårdsråd der vi får med oss en økonomiekspert og en ekspert på melk som kan hjelpe oss med å planlegge langsiktig og gjøre gode investeringer så vi kan bedre lønnsomheten. Jeg skal ta pedagogisk utdanning for å ta over undervisningsopplegget fra faren min neste år. Vi satser også mer på møter og servering for bedrifter.

Hvis satsingen på selskap og servering går bra, vurderer vi å utvide med overnattingstilbud. Da vil Camilla jobbe fulltid med det, og vi kan få flere til å hjelpe oss i serveringen. Med overnatting kan vi også rette oss mot turister.

Tekst: Mari Mellum. Foto: Torbjørn Tandberg.