Norge bør konsentrere miljøvernsamarbeidet med Russland om færre områder og legge mer vekt på norske interesser, anbefaler Fridtjof Nansens Institutt (FNI) i en evalueringsrapport. Samarbeidet om havmiljø anbefales videreført og styrket. Det grensenære samarbeidet vil fortsatt være kjernen i det norsk-russiske samarbeidet, blant annet gjennom samarbeid om felles forvaltningsoppgaver.
Miljøverndepartementet legger stor vekt på miljøvernsamarbeidet med Russland, og denne rapporten gir nyttige perspektiver for departementets vurdering av det videre samarbeidet. Evalueringen støtter de prioriteringer departementet har gjort de siste årene med økt satsing på havmiljøsamarbeidet og det grensenære samarbeidet. Rapporten gir også nyttige innspill til departementets vurdering av samarbeidet på andre områder som kulturminnevern og renere produksjon
På oppdrag fra Miljøverndepartementet og Utenriksdepartementet har Fridtjof Nansens Institutt (FNI) evaluert miljøvernsamarbeidet med Russland og UDs enøk- og bioenergiprosjekter.
Evalueringen dekker perioden 1995 - 2006 og omfatter hele samarbeidet, men legger hovedvekt på renere produksjon, kulturminnesamarbeidet, det grensenære samarbeidet og samarbeidet om energiøkonomisering og bioenergi..
Det har vært en rivende samfunnsmessig og økonomisk utvikling i Russland i evalueringsperioden. Den norske økonomiske støtten var størst på 1990-tallet og er nå flatet ut. Midlene rettes nå i større grad mot områder med tydelige norske interesser, som havmiljøsamarbeidet.
Flere organisatoriske forandringer på russisk side har i perioder gjort samarbeidet komplisert. Under Naturressursministeriets ledelse er samarbeidet nå inne i en god periode med økende russisk egeninnsats. Miljøvern som politikkområde har imidlertid ikke noen framtredende plass i Russland.
Den norske målsettingen om å bidra til omstrukturering av russisk politikk og samfunn var noe ambisiøs, heter det i evalueringen. I det operative samarbeidet er dette med rette tonet ned. Det påpekes også at organiseringen på norsk side har endret seg i takt med bevilgninger og aktivitetsnivå. Den har vært fleksibel og fungert godt.
Et hoveddilemma framover er hvorvidt den store tematiske spredningen skal videreføres, og i hvilket omfang samarbeidet skal innebære økonomisk støtte fra norsk side. Den bedrede økonomien på russisk side tilsier at miljøvernsamarbeidet i mindre grad bør baseres på norsk økonomisk støtte. Samtidig er det et dilemma at miljøvern nå er lavt prioritert i russisk politikk, også på områder som har stor betydning for Norge.
Vektleggingen av samarbeidet om havmiljø anbefales videreført og styrket. Det grensenære samarbeidet ansees som kjernen i det norsk-russiske samarbeidet, blant annet gjennom samarbeid om felles forvaltningsoppgaver.
Evalueringen gir en nyttig gjennomgang av samarbeidet generelt, og spesielt av samarbeidet på de utvalgte hovedområdene. Den gir også godt grunnlag for å kunne vurdere utviklingsmuligheter i samarbeidet, og er et nyttig innspill til departementets vurdering av miljøvernsamarbeidet med Russland.
Last ned rapporten "Evaluering av miljøvernsamarbeidet mellom Norge og Russland" (finnes kun som pdf - 550 kb).
