Oppsummering fra EUs miljørådsmøte 20. februar 2007

Klima sto sentralt i EUs miljørådsmøte 20. februar. Miljørådet hadde politisk debatt om Kommisjonens forslag om inkludering av flytrafikken i EUs kvotehandelssystem og forslaget om å redusere CO2-utslipp fra biler. Miljørådet vedtok dessuten konklusjoner knyttet til reduksjon av klimagassuslipp og bærekraftig bruk av plantevernmidler. 

1. Klimaendringer (konklusjoner)

Miljøvernministrene utrykte dyp bekymring for den akselererende globale oppvarmingen og de alvorlige konsekvenser man nå ser som for eksempel hetebølger, tørke, flom etc. – en utvikling som blir vitenskaplig bekreftet i IPCCs siste rapport. Miljøvernministrene viste til de økonomiske analysene i Sternrapporten som viser at gevinstene ved å handle nå er langt større enn kostnadene. Miljøvernministrene understreket viktigheten av en gjensidig støttende klima og energistrategi på EU-nivå for å takle klimaendringene og ønsker velkommen Kommisjonens kommunikasjon ”Limiting Global Change to 2 ° C – the way ahead for 2020 and beyond” og ”An energy policy for Europe”.

Ministrene minnet om at for å nå 2° C målsettingen må de globale utslippene nå toppen innen 10-15 år, og de må møtes med utslippsreduksjoner opp mot 50 % innen 2050 ut fra 1990 nivå. På dette grunnlag haster det med en offensiv global avtale for perioden etter 2012. Denne avtalen må inngås i tide for å unngå et opphold mellom første og andre forpliktelsesperiode under Kyoto protokollen og disse forhandlingene må igangsettes på UNFCCC COP 13-MOP/3 i 2007 og ferdigstilles i 2009.

Rådet gjentok at utslippsforpliktelser er ryggraden i et globalt kvotemarked og at industrilandene bør fortsette å gå foran og forplikte seg til 30 % reduksjon innen 2020 med tanke på felles utslippsreduksjoner på 60-80 % innen 2050, med utgangspunkt i 1990 nivå. Med dette som utgangspunkt vil miljøvernministrene forplikte seg til 30 % reduksjon innen 2020 for perioden etter 2012, forutsatt av at andre industriland også forplikter seg tilsvarende. Rådet ba disse landene presentere sine bidrag til en post-2012 avtale. Rådet understreket at EU vil gjør Europa til en energieffektiv og lav-karbon økonomi og vil, før man har blitt enige om en post-2012 avtale og uavhengig av sine internasjonale forpliktelser, redusere utslippene med minst 20 % innen 2020.

Gjennomføringen av disse målene vil basere seg på fellesskapspolitikk og intern byrdefordeling og rådet ber Kommisjonen om å starte arbeidet med å utvikle passende kriterier, som utgangspunkt for videre diskusjoner.

Rådet påpekte at de fleksible mekanismene, inkludert kvotehandel, er effektive og kostnadseffektive virkemidler og at karbonmarkedet spiller en viktig rolle ift å påvirke investeringsbeslutninger i klimavennlig retning. Rådet understreket ønske om å koble EUs kvotesystem med andre kompatible kvotehandelssystemer med sammenlignbare ambisjonsnivå og ber Kommisjonen i sin gjennomgang av kvotedirektivet vurdere en mulig utvidelse av direktivet til også å omfatte bruk av land, endring av bruk av land og skog, samt landtransport.

Rådet understreket videre behovet for tilpasning til klimaendringer, som vil komme selv om vi gjennomfører store utslippsreduksjoner, og ser frem til Kommisjonens kommende Grønnbok om tilpasninger til klimaendringer. Rådet ser også frem til Kommisjonens forlag til endring av kvotehandelsdirektivet slik at flytrafikken kan inkluderes i kvotehandelssystemet.

2. Inkludering av flytrafikken i EUs kvotehandelssystem (politisk debatt)

Hensikten med forslaget er å inkludere flygninger innen EU fra 2011 og, fra 2012, også å inkludere flygninger til og fra EU. Fly som ankommer EU vil ikke bli omfattet av forslaget, når tredjelandet har tilsvarende tiltak på plass, som for eksempel et kvotehandelssystem. En liten andel kvoter vil bli solgt, og resten vil bli delt ut. Det totale antall kvoter vil være tilsvarende gjennomsnittlig årlig utslipp i 2004-2006. Det er en målsetting at tilsvarende system vil kunne innføres i andre land. 

I diskusjonen var man opptatt av at tiltak ikke må ødelegge konkurranseevnen, at det må utvikles en strategi for samarbeid med tredjeland, at når man skal sette et tak for utslipp for å stabilisere klimautslippene må man også se på behovet for vekst i næringen, og at man også skal se på andre tiltak ift flytrafikken enn de rettet mot CO2-uslipp.

3. Bærekraftig bruk av pesticider (plantevernmidler) (konklusjoner)

Rådet ønsket velkommen den tematiske strategien for bærekraftig bruk av pesticider og viste til det 6. miljøhandlingsprogrammet hvor bla. bærekraftig bruk av pesticider er en målsetting. Det regelverk som finnes er ikke tilstrekkelig og ministrene støtter forslaget om et omfattende regelverk som er fremsatt i strategien. De understreker behovet for at Kommisjonen, medlemsstatene og berørte aktører følger opp de foreslåtte tiltak. Man er opptatt av å utnytte det store potensial bruk av pesticider har for landbruket og samtidig redusere risikoen for skade på mennesker og miljøet. Man ser frem til mer forskning på EU nivå for å fremme bærekraftig bruk av pesticider.

4. Genmodifiserte organismer

– forslag til vedtak om opphevning av Ungarns forbud mot genmodifisert mais. Rådet vedtok, med kvalifisert flertall, å avvise Kommisjonens forslag.

– forslag til vedtak om godkjenning av utsetting av nellik. Rådet fikk ikke kvalifisert flertall verken for eller imot Kommisjonens forslag. Det innebærer at Kommisjonen selv avgjør saken. 

5. Gjennomgang av EUs strategi for å redusere CO2-utslipp fra biler (politisk debatt)

Kommisjonen har dokumentert at bilbruk bidrar betydelig til klimaendringer, og står for 12 % av EUs CO2-utslipp. Selv om det er gjort store fremskritt i teknologien, har det ikke vært tilstrekkelig til å oppveie effekten av økt bilbruk. Fra 1990 til 2004 har CO2-utslippene fra veitransport økt med 26%.

Debatten handlet om muligheten for å erstatte frivillige avtaler med industrien for å redusere CO2 med bindende regler for bilindustrien og etablering av målsettingen om et tak på 120 gram CO2/km innen 2012 (reduksjon ned til 130 gram CO2/km fra bilindustrien og 10 gram reduksjon fra andre tiltak). Flere land argumenterte for bindende tak på 120 gram CO2/km.

6. Tematisk strategi for beskyttelse av jord, forslag til rammedirektiv (orientering og debatt)

Allerede i 2002 la Kommisjonen frem ”Towards a thematic strategy on soil protection” og direktivet som nå foreslås er ment å følge opp denne strategien. Hovedmålsettingene er å integrere jordvern i andre sektorer, iverksette føre var tiltak, unngå utslipp av gift, tiltak for å unngå å begrense nedbygging/jordpakking, identifisere spesielt utsatte områder, identifisere områder hvor det er lagret/dumpet giftig avfall, utvikling av nasjonale tiltaksstrategier, økt bevissthet og rapportering og utveksling av informasjon. 

Sentrale tema i debatten var i hvor stor grad dette forslaget ville kunne bidra til en mer samordnet og bærekraftig buk av jord i EU og i hvordan dette forslaget bidrar til å fremme andre miljøpolitiske målsettinger. Flere land er skeptiske til denne type regelverk på EU nivå.