Erstatningsregler for skade som skyldes genmodifiserte organismer fortsatt mulig

Brasil, Japan, Paraguay og Peru sto hardt mot bindende erstatningsregler på forrige ukes fjerde partsmøte under FN-avtalen om handel med genmodifiserte organismer (Cartagenaprotokollen).  Avtalen hører inn under Konvensjonen om biologisk mangfold, som har partsmøte i Bonn denne og neste uke. Over 80 utviklingsland og Norge ønsket bindende regler, og presset mot motstanderne av slike regler også fra de internasjonale miljøorganisasjonene  var sterkt. De fire landene bøyde til slutt av og aksepterte videre forhandlinger med sikte på bindende regler.

- Norge har gått inn for bindende erstatningsregler i tråd med genteknologiloven siden forhandlingene startet.  Vi kan være stolte av at den norske delegasjonen sammen med over 80 utviklingsland fra Afrika, Asia og Latin-Amerika har bidratt til å sikre at forhandlingene fortsetter med sikte på strenge og bindende regler, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Det er et viktig gjennombrudd at partene etter fire års forhandlinger har blitt enige om at siktemålet er bindende erstatningsregler. Sammen med spørsmålet om reglene skal omfatte både sivilrettslige erstatningsregler og plikt for den ansvarlige for genteknologisk virksomhet til å motvirke, redusere og rydde opp etter skade, samt myndighetenes rett til å gjøre dette på den ansvarliges bekostning, har dette vært blant de største stridstemaene. Det er også stor uenighet om erstatningsgrunnlaget skal være objektivt eller basert på skyld, om det skal stilles krav om forsikring eller annen økonomisk garanti for den som driver genteknologisk virksomhet og om det skal etableres et fond som skal betale erstatning hvis den ansvarlige ikke betaler.

Forhandlingene fortsetter i en liten gruppe land fra alle fem FN-regioner, herunder Norge. Den skal ha inntil to møter frem til neste partsmøte i Japan i 2010. Japan vurderer å bidra økonomisk til møtene, som ikke dekkes over kjernebudsjettet for Protokollen.

Budsjettet var et annet vanskelig tema. Også her gjorde Japan det vanskelig å komme til enighet. På grunn av stadig økende antall parter og høyt aktivitetsnivå mellom partsmøtene mente Generalsekretæren det var helt nødvendig å øke budsjettet. Japan, sammen med EU, bidro til at økningen ble svært begrenset.

Japan sto også lenge imot å nedsette en ekspertgruppe for risikovurdering. De mente eksisterende retningslinjer og arbeid i andre internasjonale fora var tilstrekkelig. Tidligere ekspertmøter under Protokollen og den norsk-canadiske workshop’en i Canada i juni i fjor, om nye typer genmodifiserte organismer, hadde imidlertid konkludert med behov for ytterligere retningslinjer.  De aller fleste andre parter, blant annet Norge, argumenterte derfor sterkt for å nedsette en ekspertgruppe. Japan aksepterte til slutt dette.

Avtalen, den såkalte Cartagena-protokollen, er juridisk bindende, og omfatter alle levende dyr, planter, sopp, mikroorganismer og virus som har fått endret sine egenskaper ved bruk av genteknologi. I alt 147 land er parter til protokollen. Norge godkjente avtalen som tredje land i 2001. Fordi Protokollen stiller strenge krav til forhåndsgodkjenning og transport over landegrensene har store eksportland som USA, Canada og Australia hittil valgt å ikke bli parter til protokollen.

På partsmøtet deltok ca 100 land, FN og frivillige organisasjoner. Norges forhandlingsleder, seniorrådgiver Beate B. Ekeberg fra Miljøverndepartementet, hadde et av formannsvervene på møtet.

Les den internasjonale pressemeldingen (pdf)