Boken "Sustaining life - how human health depends on biodiversity for food, fuel, shelter, medicine and livelihoods," som nettopp er kommet ut, har et overveldende antall vitenskapsbaserte eksempler på artenes betydning for menneskers helse og levekår. Og en tilsvarende kraftig advarsel om hva vi risikerer hvis vi ikke evner å ta vare på naturmangfoldet. Ikke bare det vi vet om arter og bruk av disse i dag - men like mye uoppdagede arter på land og i havet.

- Mennesker har alltid vært helt avhengig av å høste fra naturen. Jeg ønsker velkommen et vitenskapsbasert blikk på hva vi risikerer for vår egen helse hvis vi utrydder arter som isbjørn, sopp og amfibier. Næringslivet, som farmasiindustrien og fiskerinæringen, burde være vår viktigste støtte for bærekraftig bruk av naturen, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Solheim viser til flere eksempler: - Brunbjørner ligger i dvale hele vinteren, og likevel evner de å bygge beinmasse. Hvis mennesker ligger stille i seks måneder vil mesteparten av beinmassen være forsvunnet. Et stoff som bygger beinmasse kan bety svært mye for pasienter som lider av beinskjørhet. Isbjørnen er et annet eksempel. Det er et poeng å ta vare på den ikke bare fordi den hører til i den arktiske fauna, men også fordi de for eksempel har et stoff i galleblæren som kan løse opp gallesten hos mennesker, og bidra til å forlenge livet til personer som venter på levertransplantasjoner.

Når vi mister leveområder for viktige dyr og planter forverres muligheten til å produsere medisiner og andre livsnødvendigheter for mennesker. Regjeringen vil øke arealet av verneområder og biologisk viktige områder.

Det pågår nå internasjonale forhandlinger for å sikre en rettferdig fordeling av utbytte fra bruk av genetiske ressurser. Det er enighet om at et nytt regime for å regulere tilgang til genressurser og utbyttefordeling skal være ferdig i 2010. Norge legger stor vekt på å oppnå konstruktive resultater for dette arbeidet under partsmøtet i Bonn i mai.

- Et kjent eksempel som belyser dette er soppen Cyklosporin, som ble funnet av et sveitisk ektepar på Hardangervidda, ukjent og ubetydelig. Cyklosporin har vist seg å gi milliardinntekter til farmasiindustrien. Dette viser at å sikre rettigheter og muligheter for inntekt er svært viktig - og i særlig grad gjelder dette lokalbefolkning i utviklingsland, sier Solheim.

På partsmøtet under konvensjonen for biologisk mangfold i mai vil Solheim jobbe for å sikre rettferdig fordeling av goder fra bruk av genressurser.

Les mer om boken "Sustaining life - how human health depends on biodiversity for food, fuel, shelter, medicine and livelihoods"