- Verden må ut av Tornerosesøvnen

- Klimatrusselen blir ikke tatt alvorlig nok. Kriseforståelsen er for dårlig. Verden må våkne opp av ”Tornerosesøvnen” og lytte til alarmklokkene, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.  Klimaforskerne varsler nå at klimaendringene skjer raskere og er mer dramatiske enn de mest alvorlige prognosene fra FNs klimapanel.

Miljøverndepartementet innkalte til et presseseminar om siste nytt fra klimaforskningen ved Norsk Polarinstitutt, Norsk Institutt for luftforskning, SFT og CICERO (Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo. )  Der ble det lagt frem resultater fra nye klimamålinger som viser at  utslippene av Co2 øker raskere, isen smelter fortere, og havet stiger mer enn prognosene til FNs klimapanel..

I Arktis er havisen blitt tynnere og tynnere, selv om nedsmeltingen foregår sakte. Det fortalte professor Nalan Koc, som leder klimaprogrammet Issmelting i polare områder, ved Norsk Polarinstitutt.

- I noen av FNs klimamodeller spås det en brå nedgang i havisen i 2050. Men dette skjer allerede nå, sa Koc.

Havisen i Arktis har minket med 9 % hvert tiår om sommeren, og 2.5% hvert tiår om vinteren. Temperaturøkningen i Arktis er også dobbelt så stor som i resten av verden, og CO2-konsentrasjonen i atmosfæren er hurtig økende, viser målinger som Norsk Institutt for luftforskning, NILU, utfører på Svalbard.

FNs klimapanels prognoser om fremtidens klima er matematiske modeller, som beregner seg frem til hvordan klimaet vil endre seg og hvilke konsekvenser de ulike scenarier vil gi for samfunn, natur og økosystemer. De ulike beregningene gir worst-case og best-case scenarier.

Det er usikkerhet i beregningene i klimamodellene. – Forskerne har fortsatt problemer med å forstå og modellere tilbakekoblingene i klimasystemet – det vil si de selvforsterkende og dempende faktorene i systemet, sier direktør ved CICERO, Pål Prestrud. Det er også stor usikkerhet om 0hvor mye CO2-utslippene i verden kommer til å øke, og hvor stort naturens CO2-opptak  vil bli, samt hva som vil skje med de store karbonlagrene som ligger i permafrosten.  Ved temperaturstigninger, så vil permafrosten tine, og klimagasser som er lagret der, kan  lekke ut i atmosfæren. En annet stort usikkerhetsfaktor er hvor lenge CO2 vil fortsette å være i atmosfæren, etter at man har klart å redusere utslippene.

Hvor store temperaturøkninger tåler jordkloden? - Spørsmålet er heller hva samfunnene vil klare å håndtere, sier Prestrud.  De aller fleste analysene som er gjort, har samme resultat, nemlig at en temperaturøkning over 2- 3 grader Celsius, i forhold til før-industriell tid år 1850, vil bli vanskelig for samfunnene å håndtere. Den store internasjonale klimaforskerkonferansen som ble holdt i København i mars sluttet seg til at en temperaturøkning på mer enn 2 grader vil bli veldig vanskelig å håndtere. – Dette er et sterkere signal enn hva FNs klimapanels rapporter har gått ut med, sier Prestrud. Grunnen til at forskerne nå går lenger er at det er framskaffet ny kunnskap de siste årene om hva som er farlige klimaendringer.

Selv om temperaturøkningen skjer raskere enn FNs klimapanels beregninger, så har det de siste par årene vært en nedgang i den gjennomsnittlige globale temperaturen. Men dette er normale variasjoner, som også FNs klimapanel har tatt med i beregningen. –  Vi vil fortsatt ha kjøligere perioder innimellom, men den globale oppvarmingen er ikke avlyst, sier Prestrud.

Norges restgjeld
Når det gjelder effektene av de dramatiske klimaendringene som følge av den globale oppvarmingen, så går dette på vann-og matmangel, nye sykdommer, at livsgrunnlaget i enkelte regioner vil bli forverret, slik at nye folkeforflytninger vil finne sted.  De fattigste landene og de fattigste menneskene vil bli hardest rammet.

Norge har en stor restgjeld å betale på, for beslutninger som er tatt tidligere, og som har drevet klimautslippene i Norge opp, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

- Vi skal få ned utslippene innen tre sektorer: industri og olje, transport og energi/ bygg. Vi kommer ikke utenom at det må satses på store teknologiske sprang, vi vil ikke klare å løse klimaproblemene uten en teknologisk revolusjon, sier Erik Solheim.

Vil du lese mer om klimarapportene fra FNs klimapanel? UNEP, ved regionkontoret Grid-Arendal og SFT har nylig utgitt en brosjyre som gir en innføring i de siste klimarapportene fra IPPC. Last ned brosjyren fra Grid-Arendal og SFT