Jeg har selv presset på for å få Lofoten som verdensarvområde. Hadde det vært opp til meg, kunne vi gjerne ha søkt i morgen. Men en verdensarvsøknad må lages i tett dialog med kommunene. Vi kan ikke tvinge en slik status på lokalbefolkningen.

I brevet til kommunene 4. mai som VG referer til, sa jeg helt klart jeg ønsket å opprettholde tempoet i nominasjonen. Dette er i samsvar med det jeg sa under mitt besøkt til Lofoten i fjor sommer. Den kartleggingen og dokumentasjonen som framskaffes gjennom nominasjonsprosessen og arbeidet med forvaltningsplanen, gir samlet sett et godt grunnlag for å foreta de viktige verdivalgene vi her står overfor.     

De aktuelle kommunene har selv ønsket å se verdensarvsøknaden i sammenheng med forvaltningsplanen for området. Med andre ord ønsker de først å vite om det blir oljeboring eller ikke. Å presse igjennom en søknadsprosess i konflikt med lokalsamfunnenes uttrykte ønsker er meningsløst og vil heller ikke bli akseptert av Unesco.

Vi har hatt et veldig godt samarbeid med Lofoten-kommunene om å få området på UNESCOs liste. Når kommunene så sterkt sier at ønsker å se utfallet av forvalningsplanen før de søker, så skal de selvsagt få lov til det.

La det ikke være fnugg av tvil: Mitt mål er å hindre oljeboring i Lofoten og Vesterålen og at det sendes en UNESCO-søknad så snart som mulig.