Utvidelse av verdensarvstedet Røros bergstad til behandling i Verdensarvkomiteen

Røros bergstad ble innskrevet på Unescos liste over verdens kultur- og naturarv i 1980, og  verdensarvstedet omfatter i dag selve trehusbebyggelsen i Røros by.

 Med denne nye nominasjonen av Røros bergstad og Circumferensen foreslår Norge en utvidelse av verdensarvområdet som viser hele bergsverkshistorien og menneskenes innsats for å overleve under svært vanskelige klimatiske forhold.

Den nye nominasjonen omfatter kulturminner fra bergverksdriften, kulturlandskap med det bynære landbruket, eksempel på fjerntliggende smeltehytte og på vinterveiene.

Nominasjonens tre områder (se under) med verdensarvverdier er lokalisert innenfor Circumferensen – privilegieområdet som den dansk-norske kongen ga til Røros kopperverk i 1646. Circumferensen er et sirkulært område med sentrum i gamle Storwartz gruve og med en diameter på 45,2 km. Dette området forslås som en buffersone for verdensarvområdet, en sone som skal verne om verdensarvverdiene.

 
Ut i fra vedtaksforslaget som foreligger til møtet, kan det forventes at verdensarvkomiteen innskriver Røros bergstad og Circumferensen på verdensarvlisten. Det er sannsynlig at vedtaket tas lørdag 31.juli eller søndag 1.august.

De tre nye elementene i verdensarvområdet som foreslås er:
1. Bergstaden og den kulturlandskap omfatter et stort sammenhengende område av bergstaden Røros, det bynære landbruket og de viktigste gruvedriftkulturminnene fra Storwartz- og Nordgruvefeltet.

2. Femundshytta med det industrielle landskapet med ruiner etter smeltehytte, vannregulering og samfunnet som vokste opp rundt aktivitetene. Etter femti års drift var all skog rundt Røros nedhugd, og nye smeltehytter ble bygd opp i skogområder. Den lange distansen mellom gruvene og smeltehyttene er karakteristisk for driften på Røros. Femundshytten er et eksempel på en slik smeltehytte.

 
3. Vintertransportruten som er nominert, starter ved ytre grense av Circumferensen i Tufsingdal, fortsetter over Korssjøen og videre til Røros.  Gruvedriften skapte et enormt behov for transport, og fram til 1880 ble mesteparten av transporten utført om vinteren – med hester eller okser over gjenfrosne elver og innsjøer. Vintertransportruten er en representant for denne aktiviteten.

 
Les mer om arbeidet med å utvide verdensarvområdet Røros bergstad hos Riksantikvaren.