Utviklingslandene sitter på mesteparten av jordens biologiske mangfold, mens det i stor grad er industrilandene som har hatt kapasitet til å utnytte disse ressursene kommersielt. For utviklingslandene er det av stor betydning at de får ta del i godene som oppstår ved at deres ressurser utnyttes.

- Utviklingslandene må selv få del i godene som skapes ved at deres ressurser utnyttes. Dette handler om rettferdighet. En bindende FN-avtale vil sikre at eventuell fortjeneste fra genressurser benyttes til å bevare det enkelte lands naturmangfold, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. 

Genressurser er arvemateriale i dyr, planter og mikroorganismer. Dette brukes blant annet i genteknologi, medisiner og kosmetiske produkter.

Ifølge den siste rapporten om økosystemer og naturmangfold anslås at om lag 25 -50 prosent av farmasøytiske produkter er avledet fra genetiske ressurser. Det er et marked som anslås til 640 milliarder US dollar. Men svært lite av inntektene går tilbake til de landene hvor råmaterialet er hentet fra.

Norge er i denne sammenhengen både et leverandør- og brukerland av genressurser. Naturmangfoldloven inneholder regler om tilgang til genressurser i Norge. Nordmenn som har hentet genetisk materiale i et annet land må kunne dokumentere at materialet er innhentet i samsvar med reglene i det aktuelle landet. Disse reglene gjør Norge til et foregangsland internasjonalt.

–Hvis vi får en ny global avtale, vil utviklingslandene være bedre rustet til å oppnå avtaler om rettferdig fordeling. Vi må få landene og multinasjonale selskaper til å følge opp disse reglene sammen med nasjonal lovgivning i de landene som leverer genressurser. Dette er en viktig del av selskapenes samfunnsansvar, sier Solheim.