Solheim besøkte operasjonssentere for oljeulykken i Mexicogulfen
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Miljøverndepartementet
Nyhet | Dato: 20.08.2010
- Alle som ønsker å vite noe om hvordan man skal kontrollere og rydde opp etter et alvorlig stort oljeutslipp, bør studere oljekatastrofen i Mexicogulfen nøye, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim etter sitt besøk der denne uken.
I Houston og New Orleans hadde han lange samtaler med nøkkelpersoner hos oljeselskapet BP som opererte oljebrønnen, og møte i det felles operasjonssenteret for selskapet og den amerikanske kystvakten.
- Dette ble et studium i hva det vil si å håndtere en gigantisk ulykke. Omfanget og kompleksiteten er nærmest ufattelig, sa Solheim etter besøket.
Rundt regnet 47 000 mennesker har jobbet med å begrense og reparere skadene. 7000 båter har vært på vannet. 200 fly var i luften. 400 kontrollerte avbrenninger ble gjort for å hindre at oljen nådde strendene. Flere hundre selskaper ble engasjert for å konstruere og produsere hetten som til slutt tettet brønnen. En konstruksjon som det normalt ville tatt ett år å utvikle, var på plass etter to måneder.
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim besøkte BPs operasjonssenter. Foto: Miljøverndepartementet.
- Jeg tviler sterkt på om vi kunne ha klart å mobilisere tilsvarende hvis det skulle skje en så stor oljeulykke for eksempel utenfor våre mest sårbare områder i Lofoten og Vesterålen, sa Erik Solheim.
Miljøkonsekvensene av ulykken i Mexicogulfen ser mindre ut enn det man med god grunn fryktet. I tillegg til den omfattende aksjonen mot oljeutslippet har blant annet typen olje og naturen selv bidratt til dette. Perioder med godt vær gjorde at lensene kunne virke. Mye av den lette oljen løste seg fort opp på sin vei fra dypet. Den høye temperaturen i vannet gjorde at mye fordampet. Enkelt sagt tok naturen seg av mye av oljen som aksjonen ikke samlet opp.
- Så heldige hadde vi nok ikke vært i Barentshavet, hvor blant annet sjøtemperaturen er lavere og værforholdene jevnt over er tøffere, sier Solheim.
Han sier det er altfor tidlig å friskmelde miljøet i Mexicogulfen. Både oljeselskapet BP og de amerikanske myndighetene tar stadig tester av vannkvaliteten, av fisk og reker og fugler. Kanskje effektene av kjemikaliene og oljeutslippet først viser seg på lang sikt, sier Solheim.
- Det verst tenkelige, eller det utenkelige, skjedde i Mexicogulfen. Vi har nå satt i gang våre egne eksperter for å vurdere hvordan dette bør påvirke vårt videre arbeid med forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten.