Nye miljøkvalitetsnormer skal gi bedre villaksforvaltning

Les Heidi Sørensens foredrag om regjeringens villakspolitikk

Statssekretær Heidi Sørensen setter ut lakseyngel (parr) i Vossoelva. Foto: Marianne Gjørv.

Slike normer er et verktøy for å konkretisere hva vi mener med god tilstand for natur. Normene for villaks skal bidra til mer effektive prioriteringer og gjennomføring av tiltak.

– Villaksen og dens genetiske mangfold skal forvaltes bærekraftig og ivaretas på lang sikt. Vi skal også forvalte villaksen slik at vi kan høste av et overskudd, sa Heidi Sørensen.

Det er Direktoratet for naturforvaltning som har kommet med forslaget som Miljøverndepartementet nå skal vurdere. Forslaget innebærer blant annet entydige mål for bestandsstørrelser, høstingsmuligheter og villaksbestandenes genetiske kvalitet. Videre klargjøres det i hvilken grad menneskelig påvirkning kan true villaksen.

– Kvalitetsnormene vil bidra til større åpenhet om kunnskapsgrunnlaget og de ulike avveiningene i villaksforvaltningen. Vi skal styrke forvaltningen slik at villaksen og dens genetiske mangfold ivaretas på lang sikt, sa Sørensen.

Heidi Sørensen setter ut lakserogn i Vossoelva. Foto: Marianne Gjørv.

Anbefalingene bygger på vurderinger fra noen av Norges beste villaksforskere i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Miljøverndepartementet skal vurdere direktoratets forslag grundig, og alle berørte parter skal få si sin mening slik at normene får bredest mulig forankring.

Sørensen understreket at situasjonen for villaks er verst i Hardangerfjorden. Alt fiske etter villaks er nå stengt i både elv og sjø i Hardanger. Lakselus og rømt oppdrettsfisk utgjør de største utfordringene.

– Hvert eneste år bruker regjeringen mange titalls millioner kroner på tiltak for å bevare og gjenoppbygge villaksbestandene våre. Villaksen er under et sterkt press, og vi har ikke lyktes med å snu den negative utviklingen. I fjor var innslaget av rømt oppdrettsfisk i det nasjonale laksevassdraget Etneelva hele 80 prosent, sa Sørensen.

Hun tok også opp tilstanden til sjøørreten, som har en tendens til å bli glemt. Sjøørret skal på samme måte som villaks beskyttes slik at arten og dens genetiske mangfold blir bevart.

– Hensynet til sjøørreten er ikke godt nok ivaretatt i dagens behandlingsregime for lakselus. De lovfestede målsettingene for naturmangfold blir ikke oppfylt, sa Sørensen.

Den opprinnelige Vossolaksen er utryddet i naturen, men er sikret i genbank. Under sitt besøk i Hardanger, fikk statssekretær Heidi Sørensen være med på en redningsaksjon for å få den tilbake i elva Vosso. Sørensen deltok på utsetting av rogn og parr  (ca 1 år gammel yngel) fra genbanken.

Vossolaksen er kjent som en av verdens mest storvokste laksestammer og er en unik ressurs både i nasjonal og i internasjonal sammenheng. De tiltak som er satt i verk, med utsetting av rogn og yngel fra genbanken, er midlertidige tiltak som en ikke kan fortsette med over lang tid. Om Vossolaksen skal overleve, er det avgjørende at de viktigste truslene, som for eksempel lakselus og rømt laks, fjernes.