Rotenonbehandling av Vefsna har startet

Stor vannføring gjorde at rotenonbehandling av Vefsna i Nordland, som skulle startet 17. august, ble utsatt til idag. 

- Dette er en veldig viktig dag for miljøet. Ved å bekjempe gyro-parasitten i Vefsna redder vi ikke bare villaksen her, men fjerner en mulig smittekilde for de andre vassdragene i Nordland og Trøndelag, sa Solheim da han besøkte Laksforsen ved Vefsna onsdag.

Målet med rotenonbehandling av Vefsna i Nordland er å få laksen tilbake. Vefsna-laksen regnes som tapt på grunn av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Vefsna vassdraget er varig vernet.

Dette blir den største rotenonbehandlingen i Norge noensinne, og en av de største noen gang i verden. Det er første del av den toårige bekjempelsesaksjonen mot lakseparasitten.

- Med laksen tilbake i Vefsna håper vi jo at det yrende livet langs elva også skal komme tilbake. Tidligere var laksefisket utgangspunktet for stor næringsvirksomhet og masse friluftsliv. Dette ønsker vi igjen tilbake, til glede og nytte lokalt og for alle som elsker å fiske og drive friluftsliv, sa Solheim. 

 

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim ved Vefsna.(MD)

 
- Med denne behandlingen håper vi å oppnå den samme positive effekten vi blant annet har oppnådd i Rana-vassdraget. Situasjonen i Vefsna er kritisk, og det er svært viktig at vi kommer lakseparasitten til livs og får friskmeldt lakseelva. I tillegg utgjør vassdragene i Vefsna-regionen i dag en stor smittefare for nabovassdragene Rana og Namsen, sier Jarle Steinkjer, seniorrådgiver ved Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Gyrodactylus salaris ble dokumentert i Vefsna i 1978. Parasitten er en knapt synlig snylter som lever på huden hos lakseunger, og den er regnet for å være blant de største truslene mot ville laksestammer i Norge. Det er beregnet at lakseparasitten fram til i dag har gitt et inntektstap i Norge på tre til fire milliarder kroner.

Jarle Steinkjer har stor tro på at behandlingen blir vellykket.

- Vefsna er et veldig håndterbart vassdrag. Størrelsen er en utfordring, men dette er først og fremst et doseringsspørsmål. Vi går i dag mye grundigere til verks enn det som var tilfelle på 1990-tallet.

De nye retningslinjene for rotenonbehandling stiller store krav til behandlingen. Det skal gjøres to fullskala behandlinger to år på rad, konsentrasjonen skal være tilstrekkelig, og det må settes av nok tid og ressurser til planlegging og forarbeid. Rana er det første vassdraget som har blitt behandlet etter de nye retningslinjene, noe som førte til en friskmelding i 2009.

Rotenon er en naturlig plantegift som hindrer oksygenopptaket hos fisk og andre dyr som puster med gjeller. Forskning har vist at påvirkede arter reetablerer seg fra ubehandlede deler av vassdragene etter rotenonbehandling, videre at fiske- og insektegg overlever behandlingen.