Alarmerende rapport før DOHA-forhandlingene: Det haster enda mer med utslippskutt
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Miljøverndepartementet
Nyhet | Dato: 26.11.2012
Få dager før verdens miljøvernministre møtes til de årlige klimaforhandlinger i FN-regi i Doha i Qatar presenteres nye tall om utviklingen i globale klimagassutslipp. Ifølge rapporten fra FNs eget miljøprogram UNEP, kan den globale oppvarmingen bli på mellom 3 og 5 grader Celsius hvis det ikke gjennomføres større utslippskutt fram mot 2020. Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell er bekymret over utviklingen og forhandlingsklimaet før toppmøtet i Doha.
- De vitenskapelige fakta som sier at temperaturøkningen globalt ikke må bli på mer enn 2 grader Celsius må være styrende for hvordan verden forholder seg til klimaendringene. Rapporten fra FN om at togradersmålet kan ryke hvis det ikke gjennomføres større kutt, er en kraftig advarsel, sier Solhjell.
Ifølge UNEP-rapporten er utsiktene for å opprettholde togradersmålet dystre. Innen 2020 må klimagassutslippene samlet ned på et nivå tilsvarende maksimalt 44 milliarder tonn CO2 årlig for at togradersmålet fortsatt skal være realistisk. De årlige globale utslippene av klimagasser tilsvarer nå om lag 50 milliarder tonn CO2. Løftene fra rundt 90 land om å redusere utslippene fram mot 2020 er ikke tilstrekkelige, og innsatsen må økes. Siden år 2000 har utslippene av klimagasser økt med om lag 20 prosent.
- Utslippsgapet gir grunn til alvorlig bekymring, men UNEP-rapporten viser også at det fortsatt er mulig å begrense den globale oppvarmingen i tråd med togadersmålet. Dette handler derfor om landenes vilje til handling og ta inn over seg de faktiske realiteter om verdens klimautvikling. Jo lengre vi utsetter tiltakene, jo dyrere blir det å gjennomføre dem, sier Solhjell.
På FN-toppmøtet i Doha skal det forhandles om en videreføring av Kyoto-avtalen, gjennomføring av alle mål om utslippsreduksjoner fram til 2020 og et veikart for en bindende global klimaavtale i 2015 som skal gjelde fra 2020. Under Kyotoprotokollen, som er juridisk bindende og som har stor politisk betydning, har EU, Sveits, Australia og Norge sagt seg villig til å være med på en videreføring av Kyoto-avtalen fram til 2020. Disse landene står for ca 12- 14prosent av verdens samlede klimagassutslipp. I tillegg har i alt 90 land mål om utslippsreduksjoner under Cancúnavtalen, som ikke er juridisk bindende. De står for om lag 80% av globale utslipp. Ambisiøs gjennomføring av disse målene har derfor størst betydning for klimaet.
- Det er et reelt potensial for å gjennomføre de utslippskuttene som er nødvendige. Teknologien er kjent, og det blir bare dyrere dersom vi utsetter dette, sier Solhjell.
- For at klimautslippene i verden skal gå ned, må også de største utslippslandene bidra langt sterkere. Kina og USA er nøkkellandene, men jeg forventer også at land med voksende økonomier som Brasil, Sør-Afrika, India og Sør- Korea kommer sterkere på banen for å bidra til løsninger, sier Solhjell.
- Kyotoprotokollen er viktig fordi den viderefører en god internasjonal klimaavtale hvor i-landene viser at de går foran. Hvis vi ikke blir enige om en videreføring av Kyoto-avtalen i Doha, er det en fiasko, sier Solhjell.