Historisk arkiv

Miljøvernministeren på gaupemerking

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Miljøverndepartementet

En viktig forutsetning for forvaltningen av de norske rovviltstammene er kunnskap. Derfor drives det utstrakt forskning på alle de store rovdyrene i Norge. I sommer deltok miljøvernminister Bård Vegar Solhjell på gaupemerking i Finnmark.

En viktig forutsetning for forvaltningen av de norske rovviltstammene er kunnskap. Derfor drives det utstrakt forskning på alle de store rovdyrene i Norge. I sommer deltok miljøvernminister Bård Vegar Solhjell på gaupemerking i Finnmark.

 Sentralt i naturmangfoldloven står kravet om at all forvaltning av natur skal være kunnskapsbasert. Dette handler både om vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Det skandinaviske gaupeprosjektet Scandlynx koordinerer all forskning på gaupe i Skandinavia. De startet i 2007 et eget forskningsarbeide på gaupe og jerv i Troms og Finnmark.

- Nøyaktige data er en forutsetning for at vi skal klare å forvalte rovdyrbestandene våre gjennom ønskede bestandsmål, og få til den krevende kombinasjonen av både levedyktige rovviltbestander og beitedyr i utmark, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

Han var selv med og merket en to måneder gammel gaupeunge i området ved Porsangerfjorden i Finnmark i sommer.

- Det er fantastisk å se dette store kattedyret vilt i naturen. Og veldig nyttig og lærerikt å se på nært hold hvordan vi skaffer oss den viktige kunnskapen om disse dyrene, sier Solhjell.

Ved hjelp av radiopeiling klarte miljøvernministeren, sammen med Thomas Strømseth fra gaupeprosjektet, å få et glimt av gaupemora før hun forsvant. Slik klarte de også å finne gaupeungen i steinura hvor moren hadde gjemt den. Ungen ble merket, målt og veid før den ble plassert tilbake i ura.

Forskerne i gaupeprosjektet har kalt denne gaupemora ”Ella.” Hun er trolig det nordligste ynglende ville kattedyret i verden. Forskningsprosjektet har fulgt ”Ella” siden februar 2009 og dette er tredje gang hun har født unger. Gaupene i Finnmark benytter større leveområder enn noe annet kattedyr. Forskerne har registrert gauper som benytter seg areal tilsvarende Østfold fylke.

I følge forsker John Odden i gaupeprosjektet er spormeldinger og observasjoner fra lokalbefolkningen viktig del av overvåkinga av gaupe, og utgjør en sentral del av det kunnskapsgrunnlaget Rovdata rapporterer om bestandsstatus for gaupe i Norge.

 - Vi har trolig verdens beste overvåkingssystem på gaupe. Vi har detaljkunnskap ned på individnivå. Av 66 radiomerkede familiegrupper av gaupe i Norge ble 63 registrert. Og når bestandsmålet for gaupe er 65 ynglinger nasjonalt, og tall fra Rovdata viser at vi før jakt i 2012 hadde 69 ynglinger, viser det at vi har en presis forvaltning, sier Solhjell.

Les mer om Det skandinaviske gaupeprosjektet her.

Sjekk ut Rovdata her.

Se flere bilder fra turen her: